Hopp til innhold

Resolution Island (Canada): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
4ingBot (diskusjon | bidrag)
m →‎Se også: Autoritetsdata using AWB
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 36: Linje 36:
* [[Cape Chidley]]
* [[Cape Chidley]]
* [[Labradorstrømmen]]
* [[Labradorstrømmen]]

{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Øyer i Canada]]
[[Kategori:Øyer i Canada]]
[[Kategori:Det kanadiske polararkipelet]]
[[Kategori:Det kanadiske polararkipelet]]
[[Kategori:Nunavuts geografi]]
[[Kategori:Nunavuts geografi]]
[[Kategori:Miljøgifter]]
[[Kategori:Forurensning]]
[[Kategori:Forurensning]]

Siste sideversjon per 11. mar. 2020 kl. 16:04

Resolution Island
Resolution Islands beliggenhet.
Geografi
ØygruppeDet kanadiske polararkipelet
Areal 1 015 km²
Lengde 50 kilometer
Bredde 32,3 kilometer
Høyeste punkt- (488 moh.)
Administrasjon
LandCanadas flagg Canada
TerritoriumNunavuts flagg Nunavut
Demografi
Befolkningubebodd
Posisjon
Kart
Resolution Island
61°30′N 65°00′V

Resolution Island er en av øyene i Det kanadiske polararkipelet i Nunavut. Øya ligger utenfor Baffinøyas sørøstre odde har et areal på 1 015 km².

På Resolution ble det i 1954 bygget en amerikansk radarstasjon (CFS Resolution Island). Den er en del av militærprogrammet Distant Early Warning (DEW). Basen ble forlatt i 1973 og overgitt til Canada året etter. Da stedet ble undersøkt mellom 1987 og 1990 ble det oppdaget polyklorerade bifenyler i marken, noe om antakelig skyldes utslipp av spill fra isolasjonsmateriale til radaranlegget. Også andre gifter har blitt oppdaget i bygninger og omkringliggende terreng: transformatorvæsker, kjølvann, asbest og tungmetaller. Man har konstatert at nivået av PCB på Resolution er de høyeste blant de militærbaser som faller inn under Indian and Northern Affairs Canadas INACs jurisdiksjon.

I 1993 og 1994 ble det avsluttet en miljøutredning av området. Man oppførte deretter temporære barrierer for å forhindre at PCB fløt ut i vannet. Ytterligere undersøkelser ble foretatt og i 1907 tok INAC initiativt til saneringsarbeider med foretaket Qikiqtaaluk (QC). En restaureringsplan ble opprettet sammen med Environment Canada og Queen's University. Under tiden har ulike tiltak blitt gjort for å sikre at giftene ikke skader mennesker eller miljø.