Svensk vitenskapshistorie: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 12:08

Svensk vitenskapshistorie gir en oversikt over den svenske vitenskapshistoriske utviklingen, svenske vitenskapsmenn og oppfinnere.

Botanikeren Carl von Linné er kanskje den mest kjente svenske vitenskapsmannen i historien. Han er den moderne taksonomiens far. Blant andre fremtredende svenske forskere finnes Olof Rudbeck d.e., Carl Wilhelm Scheele, Emanuel Swedenborg, Jöns Jakob Berzelius, Anders Jonas Ångström, Anders Celsius, Svante Arrhenius og Hannes Alfvén. Noen samfunnsforskere som har utmerket seg er økonomihistoriker Eli Heckscher og økonomen Bertil Ohlin som utviklet moderne handelsteori, som økonomen Gunnar Myrdal.

Flere svensker har virket som fremstående ingeniører eller oppfinnere. Blant disse er Alfred Nobel – oppfinneren av dynamitten og grunnleggeren av Nobelprisen – samt Christopher Polhem, John Ericsson, Gustaf Erik Pasch, Carl Edvard Johansson, Sven Wingquist, Gustaf de Laval og Carl Munters.

1600 og 1700-tallet

Det første vitenskapelige forskningsinstituttet i Sverige, «Collegium Curisorum», ble dannet ved Uppsala universitet i 1710. Dette ble først anerkjent av myndighetene som «Societas regionen literaria et scientiarum Sueciae» i 1728.^[1] Blant medlemmene var blant andre Carl von Linné og Anders Celsius.

Den 2. juni 1739 ble Kungliga Vetenskapsakademin grunnlagt. Målet var å «i Sverige upparbeta och kringsprida kunskaper i matematik, naturkunnighet, ekonomi, handel och nyttiga konster och manufakturer». Blant akademiets første medlemmer var Carl von Linné, Anders Celsius, Anders Johan von Hopken og Christopher Polhem. Akademien var forskjellig fra tilsvarende forskningsinstutitioner i andre deler av Europa, ettersom de publiserte sin forskning på svensk, ikke latin. Fokuset var på praktisk forskning og da var det en stor fordel å skrive på svensk, slik at forskningen kunne formidles og utnyttes umiddelbart av publikum. Astronomiske data var en av de første vitenskapelige målinger som er spredt i større publikum. Dette ble gjort gjennom almanakken publisert av Akademiet hvert år, og som inkluderer tider for soloppgang og solnedgang, månefaser og viktige datoer. Almanakken inneholdt også essays om landbruk og medisin. Kalenderen var viktig for landbrukets planlegging.

1900-tallet

Matematikk og naturvitenskap

I 1902 publiserte oceanografen Vagn Walfrid Ekman en viktig avhandling om hvordan vinddrevne havstrømmer under påvirkning av corioliseffekten får et økende avvik i forhold til vindretningen fra overflata og nedover – den såkalte ekmanspiralen. Ekmanspiralen har stor betydning for forståelsen av vindens påvirkning på oppstrømninger og strømmer. Ved århundreskiftet virket også matematikeren Ivar Fredholm. Fredholm grunnla den moderne teorien bak integralligninger. Hans artikkel fra 1903 i Acta Mathematica anses å være en av de store landemerkene i utviklingen av operatorteori innen funksjonsanalysen. To ligninger og et månekrater er oppkalt etter Fredholm. Noe senere ble Bertil Lindblad (1895–1965) den som først foreslo at Melkeveien roterer på en slik måte at de ytterste stjernene roterer raskere enn stjernene i sentrum. Teorien om at rotasjonshastigheten avhenger av avstanden til galakses sentrum kalles for differensialrotasjonsteorien.

Filosofi og samfunnsvitenskap

De siste århundres filosofi har hatt fire filosofiske hovedretninger: marxisme, nythomisme, kontinental filosofi og analytisk filosofi. Blant de mest betydningsfulle filosofene fra 1900-tallets tradisjoner er Ludwig Wittgenstein fra den analytiske tradisjonen og Martin Heidegger fra den kontinentale. Filosofisk har påvirkningen på svensk filosofi i den moderne tiden vært større fra den analytiske filosofien enn fra den kontinentale filosofien. Av svenskspråklige filosofer er kanskje Georg Henrik von Wright, Axel Hägerström og Ingemar Hedenius de for allmennheten mest kjente. Det finnes imidlertid flere andre som har gjort seg internasjonalt kjente innen sine respektive spesialområder.

Kontroversiell forskning

En mørkere del av den svenske 1900-tallet forskningen er Statens institut för rasbiologi, grunnlagt 1922. Institusjonen var ikke åpent nasjonalsosialistisk, men har i ettertid blitt kritisert for nettopp det.^[2] Den svenske forskningen på atomvåpen, som ble gjennomført 1945-1972 er et annet eksempel på svært kontroversielle forskning.

Svensk forskning i dag

Sverige bruker den høyeste andelen av BNP på forskning og utvikling av alle stater.^[3] Avisen Economist har til og med kalt Sveriges forskningsutgifter for overdrevent høye. Fra og med slutten av 1900-tallet har Sverige også utstedt et av de høyeste antall patenter per innbygger.^[4]

Tidslinje

Basert på Bunch & Hellemans (2004), The History of Science and Technology, dette er samtlige svensker og svenske foreteelser som tas opp i boken.^[5]

1201: Kalmar slott, en øyfestning ble påbegynt rundt da
1652: Olof Rudbeck d.e. demonstrerer oppdagelsen av lymfekjertelen
1661: Johan Palmstruch i Palmstruch Bank begynner å produsere den første pengeseddelen i Europa
1697: Christopher Polhem bygger opp et laboratorium for studier av enkle maskiner
1700: Christopher Polhem forbedrer valseverket, inkludert en rull som produserer metalldeler med profiler
1716: Emanuel Swedenborg trykker den første artikkelen som beskriver et flygende fartøy tyngre enn luft
1730: Georg Brandt oppdager kobolt
1733: Anders Celsius publiserer sine observasjoner av Aurora polaris
1734: Emanuel Swedenborg publiserer Opera Philosophica et Mineralia i tre deler
1735: Carl von Linné publiserer systema Naturae og lager et klassifiseringssystem for alt levende
1738: Peter Artedi etablerer posthumt iktyologi med en systematisk klassifisering
1739: Carl von Linné og andre grunnlegger det som skal bli Kungliga Vetenskapsakademin
1742: Anders Celsius oppfinner celsiusskalaen
1751: Axel Fredrik Cronstedt oppdager grunnstoffet nikkel
1762: Samuel Klingenstierna roses av det russiske vitenskapsakademiet for den beste metoden for å unngå kromaberrasjoner i optikk
1770: Anders Johan Lexell blir den første til å beskrive en kort-periodisk komet
1770: Johan Gottlieb Gahn og Carl Wilhelm Scheele oppdager at {fosfor} er en nøkkelkomponent i skjelettet
1774: Johan Gottlieb Gahn oppdager Mangan
1774: Carl Wilhelm Scheele oppdager oksygen, barium og flere andre stoffer
1774: Torbern Bergman publiserer Essay of Electric Attractions
1778: Peter Jacob Hjelm isolerer først grunnstoffet molybden
1778: Torbern Bergman gjør den første detaljerte analysen av mineralvann, og etablerer kvantitativ analyse
1794: Johan Gadolin oppdager yttrium
1802: Anders Gustaf Ekeberg oppdager tantal
1803: Wilhelm Hisinger og Jöns Jakob Berzelius oppdager cesium
1817: Johan August Arfwedson oppdager litium
1820: Jöns Jakob Berzelius er verdens ledende kjemiker i store deler av sin levetid.^[6] Han introduserte mange av dagens kjemiske begrep.
1821: Elias Magnus Fries utgir Systemia mycologicum, som blir et standardverk om sopper
1831: Nils Gabriel Sefström gjenoppdager grunnstoffet vanadium
1833: John Ericsson bygger en luftdrevet motor som genererer fem hestekrefter
1836: John Ericsson finner opp og patenterer en skrudrevet propell og en varmluftmaskin
1839: Carl Gustaf Mosander oppdager grunnstoffene lantan, erbium og terbium
1842: Anders Retzius introduserer en teori hovedformene for å skille mellom ulike etniske grupper
1853: Gustaf Erik Pasch finner opp sikkerhetsfyrstikken
1862: Anders Jonas Angstrom oppdager grunnstoffet hydrogen i solspekteret
1862: Alfred Nobel begynner å eksperimentere med nitroglyserin og patenterer en detonator
1874: Martin Wiberg utvikler en forbedret versjon av Charles Babbages differansemaskin
1878: Adolf Erik Nordenskiöld begynner reisen hvor han fant Nordøstpassasjen og blir det første mennesket til å seile rundt hele Asia
1879: Lars Fredrik Nilsson oppdager scandium
1879: Per Teodor Cleve viser at scandium er et av grunnstoffene som vises i Mendelevs periodiske system
1879: Gustaf de Laval patenterer en separator for melkeproduksjon
1882: Lars Magnus Ericsson introduserer den første telefonen med mikrofon og høyttaler i samme del
1884: Svante Arrhenius presenterer dissosiasjonsteorien om positive og negative poler
1890: Johannes Rydberg utvikler en empirisk ligning for å beskrive posisjoner av linjene i spekteret, uavhengig av Balmerligningen
1899: Earnest Gullstrand begynner sin forskning på astigmatisme og utvikler briller for å kurere det
1900: Johan August Brinell utvikler en test for å fastslå hardheten av metaller
1901: Nils Gustaf Dalén begynner oppfinnelsen av solventilen, som muliggjør automatiske fyr
1903: Svante Arrhenius vinner Nobelprisen for dissosiasjonsteorien
1904: Hans von Euler-Chelpin studerer enzymer i forhold til katalyse
1907: Ernst Alexanderson finner opp en høyfrekvent elektrisk generator
1911: Robert Barany undersøker det indre øret og utvikler metode for å diagnostisere svimmelhet
1911: Earnest Gullstrand vinner Nobelprisen i fysiologi eller medisin for forskning på øyets dioptri
1923: Theodor Svedberg utviklet ultrasentrifugen for måling av molekylvekt
1924: Manne Siegbahn tildeles Nobelprisen i fysikk «for sine funn og forskning innen røntgenspektroskopi»
1926: Bertil Lindblad utvikler en dynamisk modell av Melkeveien
1929: Hans von Euler-Chelpin vinner Nobelprisen i kjemi for studier av fermentering av sukker og fermenteringsenzymer
1930: Arne Tiselius introduserer elektroforese, en metode for å separere proteiner med elektrisk strøm
1931: Ulf von Euler oppdager substans P, en nevrotransmitter
1932: Hugo Theorell klarer å isolere myoglobinkrystaller
1932: Carl-Gustaf Rossby introduserer Rossbydiagrammet
1939: Hannes Alfvén publiserer teorien om at nøyaktig relatere nordlys til jordens magnetfelt
1941: Bengt Edlen viser at koronalinjene på solen forårsakes av ionisert metall
1948: Arne Tiselius vinner Nobelprisen i kjemi for serumproteiner
1953: Baltzar von Platen og Anders Fighter produserer verdens første syntetiske diamanter
1955: Hugo Theorell vinner Nobelprisen i medisin for studier av oksiderende enzymer
1957: Sune Bergström isolerer prostaglandiner fra sau
1958: Åke Senning opererer inn historiens første pacemaker for hjertet
1958: Kai Siegbahn utvikler elektronspektroskopi for kjemisk analyse
1965: Bengt Samuelsson oppdager betydningen av endoperoksider
1968: Thorsten Wiesel avslutter ti år med forskning på visuelle reseptorer i hjernen
1970: Hannes Alfvén mottar nobelprisen for sitt arbeid innen plasmafysikk
1970: Ulf von Euler mottar Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelser om humoral nevrotransmittere
1972: Sverker Åström arrangerer verdens første FN-sanksjonerte miljøkonferanse i Stockholm
1975: Lars Terenius og Agneta Wahlstrøm oppdager peptider som påvirker opiatreseptorene i hjernen
1977: Thomas Hökfelt fant at de fleste nevroner inneholder flere ulike nevrotransmittere
1981: Kai Siegbahn mottar Nobelprisen i fysikk
1982: Bengt Samuelsson og Sune Bergström mottar Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelser angående prostaglandiner
1985: Svante Pääbo utvinner DNA fra en mumie som døde 6 000 år tidligere
1992: Satellitten Freja sendes ut for å studere jordens magnetosfære
2000: Arvid Carlsson mottar Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sine oppdagelser om signalstoffer i nervesystemet

Se også

Referanser

^ Saket Vora: Science in Sweden Arkivert 30. august 2021 hos Wayback Machine. PDF
^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. august 2010. Besøkt 25. august 2011.
^ OECD Factbook 2008: Economic, Environmental and Social Statistics^{[død lenke]}
^ OECD Factbook 2008: Economic, Environmental and Social Statistics^{[død lenke]}
^ Bunch, Bryan. & Alexander Hellemans (2004). The History of Science and Technology. New York: Houghton Mifflin. ISBN 0-618-22123-9
^ Millar et al (2002). Cambridge Dictionary of Scientists. 2nd Edition, Cambridge. Cambridge University Press

Litteratur

Friborg, Göran (2002). Svenska tekniker 1620-1920: Om utbildning, yrken och internationell orientering. Working paper 2002·14. Stockholm: Institutet för studier av utbildning och forskning. full-text pdf
Frängsmyr, Tore (2004). Svensk idéhistoria: bildning och vetenskap under tusen år. 1000-1809. Stockholm: Natur och kultur. ISBN 9789127095458

Eksterne lenker

Institutionen för idé- och lärdomshistoria, Uppsala universitet

Autoritetsdata

[1] Saket Vora: Science in Sweden Arkivert 30. august 2021 hos Wayback Machine. PDF

[2] «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. august 2010. Besøkt 25. august 2011.

[3] OECD Factbook 2008: Economic, Environmental and Social Statistics^{[død lenke]}

[4] OECD Factbook 2008: Economic, Environmental and Social Statistics^{[død lenke]}

[5] Bunch, Bryan. & Alexander Hellemans (2004). The History of Science and Technology. New York: Houghton Mifflin. ISBN 0-618-22123-9

[6] Millar et al (2002). Cambridge Dictionary of Scientists. 2nd Edition, Cambridge. Cambridge University Press

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 [[Fil:Carl von Linné.jpg|thumb|150px|Carl von Linné, portrett av [[Alexander Roslin]].]]
 [[Fil:Berzelius painted by Södermark 1843.jpg|mini|150px|Berzelius malt i 1843.]]
-[[Fil:AlfredNobelPainting.jpg|mini|150px|Alfred Nobel etter et maleri av [[Emil Österman]]]]
+[[Fil:Alfred Nobel (1915).jpg|mini|150px|Alfred Nobel etter et maleri av [[Emil Österman]]]]
 [[Fil:Adolf Erik Nordenskiöld by Axel Jungstedt 1902.jpg|mini|150px|Adolf Erik Nordenskiöld malt i 1902.]]
 [[Fil:The-svedberg-1.jpg|mini|150px|[[Theodor Svedberg]].]]
 [[Fil:Arrhenius2.jpg|mini|150px|Svante Arrhenius.]]
 '''Svensk vitenskapshistorie''' gir en oversikt over den svenske vitenskapshistoriske utviklingen, svenske vitenskapsmenn og oppfinnere.
-Botanikeren [[Carl von Linné]] er kanskje den mest kjente svenske vitenskapsmannen i historien. Han er den moderne [[systematikk|taksonomiens]] far.  Blant andre fremtredende svenske forskere finnes [[Olof Rudbeck d.e.]], [[Carl Wilhelm Scheele]], [[Emanuel Swedenborg]], [[Jöns Jakob Berzelius]], [[Anders Jonas Ångström]], [[Anders Celsius]], [[Svante Arrhenius]] og [[Hannes Alfvén]]. Noen samfunnsforskere som har utmerket seg er økonomihistoriker [[Eli Heckscher]] og økonomen [[Bertil Ohlin]] som utviklet moderne handelsteori, som økonomen [[Gunnar Myrdal]].
+Botanikeren [[Carl von Linné]] er kanskje den mest kjente svenske vitenskapsmannen i historien. Han er den moderne [[Biologisk systematikk|taksonomiens]] far.  Blant andre fremtredende svenske forskere finnes [[Olof Rudbeck d.e.]], [[Carl Wilhelm Scheele]], [[Emanuel Swedenborg]], [[Jöns Jakob Berzelius]], [[Anders Jonas Ångström]], [[Anders Celsius]], [[Svante Arrhenius]] og [[Hannes Alfvén]]. Noen samfunnsforskere som har utmerket seg er økonomihistoriker [[Eli Heckscher]] og økonomen [[Bertil Ohlin]] som utviklet moderne handelsteori, som økonomen [[Gunnar Myrdal]].
 Flere svensker har virket som fremstående ingeniører eller oppfinnere. Blant disse er [[Alfred Nobel]] &ndash; oppfinneren av [[dynamitt]]en og grunnleggeren av [[Nobelprisen]] &ndash; samt [[Christopher Polhem]], [[John Ericsson]], [[Gustaf Erik Pasch]], [[Carl Edvard Johansson]], [[Sven Wingquist]], [[Gustaf de Laval]] og [[Carl Munters]].
 == 1600 og 1700-tallet ==
-Det første vitenskapelige forskningsinstituttet i Sverige, «Collegium Curisorum», ble dannet ved Uppsala universitet i 1710. Dette ble først anerkjent av myndighetene som «Societas regionen literaria et scientiarum Sueciae» i 1728.<ref>[http://translate.google.se/translate?hl=sv&langpair=en%7Csv&u=http://www.saketvora.com/papers/srvora_science_in_sweden.pdf Saket Vora: Science in Sweden] PDF</ref>Blant medlemmene var blant andre Carl von Linné og Anders Celsius.
+Det første vitenskapelige forskningsinstituttet i Sverige, «Collegium Curisorum», ble dannet ved Uppsala universitet i 1710. Dette ble først anerkjent av myndighetene som «Societas regionen literaria et scientiarum Sueciae» i 1728.<ref>[http://translate.google.se/translate?hl=sv&langpair=en%7Csv&u=http://www.saketvora.com/papers/srvora_science_in_sweden.pdf Saket Vora: Science in Sweden] {{Wayback|url=http://translate.google.se/translate?hl=sv&langpair=en%7Csv&u=https%3A%2F%2Fbackend.710302.xyz%3A443%2Fhttp%2Fwww.saketvora.com%2Fpapers%2Fsrvora_science_in_sweden.pdf |date=20210830232027 }} PDF</ref> Blant medlemmene var blant andre Carl von Linné og Anders Celsius.
-[[2. juni]] [[1739]] ble [[Kungliga Vetenskapsakademin]] grunnlagt. Målet var å ''«i Sverige upparbeta och kringsprida kunskaper i matematik, naturkunnighet, ekonomi, handel och nyttiga konster och manufakturer»''. Blant akademiets første medlemmer var Carl von Linné, Anders Celsius, Anders Johan von Hopken og Christopher Polhem. Akademien var forskjellig fra tilsvarende forskningsinstutitioner i andre deler av Europa, ettersom de publiserte sin forskning på svensk, ikke latin. Fokuset var på praktisk forskning og da var det en stor fordel å skrive på svensk, slik at forskningen kunne formidles og utnyttes umiddelbart av publikum. Astronomiske data var en av de første vitenskapelige målinger som er spredt i større publikum. Dette ble gjort gjennom almanakken publisert av Akademiet hvert år, og som inkluderer tider for soloppgang og solnedgang, månefaser og viktige datoer. Almanakken inneholdt også essays om landbruk og medisin. Kalenderen var viktig for landbrukets planlegging.
+Den [[2. juni]] [[1739]] ble [[Kungliga Vetenskapsakademin]] grunnlagt. Målet var å ''«i Sverige upparbeta och kringsprida kunskaper i matematik, naturkunnighet, ekonomi, handel och nyttiga konster och manufakturer»''. Blant akademiets første medlemmer var Carl von Linné, Anders Celsius, Anders Johan von Hopken og Christopher Polhem. Akademien var forskjellig fra tilsvarende forskningsinstutitioner i andre deler av Europa, ettersom de publiserte sin forskning på svensk, ikke latin. Fokuset var på praktisk forskning og da var det en stor fordel å skrive på svensk, slik at forskningen kunne formidles og utnyttes umiddelbart av publikum. Astronomiske data var en av de første vitenskapelige målinger som er spredt i større publikum. Dette ble gjort gjennom almanakken publisert av Akademiet hvert år, og som inkluderer tider for soloppgang og solnedgang, månefaser og viktige datoer. Almanakken inneholdt også essays om landbruk og medisin. Kalenderen var viktig for landbrukets planlegging.
 == 1900-tallet ==
@@ Linje 26: / Linje 26: @@
 === Kontroversiell forskning ===
-En mørkere del av den svenske 1900-tallet forskningen er [[Statens institut för rasbiologi]], grunnlagt 1922. Institusjonen var ikke åpent nasjonalsosialistisk, men har i ettertid blitt kritisert for nettopp det.<ref>http://www.levandehistoria.se/files/rasbiologi_inventering.pdf</ref> Den svenske forskningen på atomvåpen, som ble gjennomført 1945-1972 er et annet eksempel på svært kontroversielle forskning.
+En mørkere del av den svenske 1900-tallet forskningen er [[Statens institut för rasbiologi]], grunnlagt 1922. Institusjonen var ikke åpent nasjonalsosialistisk, men har i ettertid blitt kritisert for nettopp det.<ref>{{kilde www |url=http://www.levandehistoria.se/files/rasbiologi_inventering.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100825134359/http://www.levandehistoria.se/files/rasbiologi_inventering.pdf |arkivdato=2010-08-25 }}</ref> Den svenske forskningen på atomvåpen, som ble gjennomført 1945-1972 er et annet eksempel på svært kontroversielle forskning.
-==Svensk forskning idag==
+==Svensk forskning i dag==
-Sverige bruker den høyeste andelen av [[BNP]] på forskning og utvikling av alle stater.<ref>[http://caliban.sourceoecd.org/vl=6081538/cl=11/nw=1/rpsv/factbook/070101-g1.htm OECD Factbook 2008: Economic, Environmental and Social Statistics]</ref> Avisen ''Economist'' har til og med kalt Sveriges forskningsutgifter for overdrevent høye. Fra og med slutten av 1900-tallet har Sverige også utstedt et av de høyeste antall patenter per innbygger.<ref>[http://caliban.sourceoecd.org/vl=6081538/cl=11/nw=1/rpsv/factbook/070104-g1.htm OECD Factbook 2008: Economic, Environmental and Social Statistics]</ref>
+Sverige bruker den høyeste andelen av [[BNP]] på forskning og utvikling av alle stater.<ref>[http://caliban.sourceoecd.org/vl=6081538/cl=11/nw=1/rpsv/factbook/070101-g1.htm OECD Factbook 2008: Economic, Environmental and Social Statistics]{{Død lenke}}</ref> Avisen ''Economist'' har til og med kalt Sveriges forskningsutgifter for overdrevent høye. Fra og med slutten av 1900-tallet har Sverige også utstedt et av de høyeste antall patenter per innbygger.<ref>[http://caliban.sourceoecd.org/vl=6081538/cl=11/nw=1/rpsv/factbook/070104-g1.htm OECD Factbook 2008: Economic, Environmental and Social Statistics]{{Død lenke}}</ref>
 == Tidslinje ==
-Basert på Bunch & Hellemans (2004), ''The History of Science and Technology'', dette er samtlige svensker og svenske foreteelser som tas opp i boken.<ref>Bunch, Bryan. & Alexander Hellemans (2004) . ''The History of Science and Technology''. New York: Houghton Mifflin. ISBN 0-618-22123-9</ref>
+Basert på Bunch & Hellemans (2004), ''The History of Science and Technology'', dette er samtlige svensker og svenske foreteelser som tas opp i boken.<ref>Bunch, Bryan. & Alexander Hellemans (2004). ''The History of Science and Technology''. New York: Houghton Mifflin. ISBN 0-618-22123-9</ref>
 * 1201: [[Kalmar slott]], en øyfestning ble påbegynt rundt da
 * 1652: [[Olof Rudbeck d.e.]] demonstrerer oppdagelsen av [[Lymfesystem|lymfekjertelen]]
@@ Linje 45: / Linje 45: @@
 * 1738: [[Peter Artedi]] etablerer posthumt [[iktyologi]] med en systematisk klassifisering
 * 1739: Carl von Linné og andre grunnlegger det som skal bli [[Kungliga Vetenskapsakademin]]
-* 1742: [[Anders Celsius]] oppfinner [[Celsiusskalaen]]
+* 1742: [[Anders Celsius]] oppfinner [[celsiusskalaen]]
 * 1751: [[Axel Fredrik Cronstedt]] oppdager grunnstoffet [[nikkel]]
 * 1762: [[Samuel Klingenstierna]] roses av det russiske vitenskapsakademiet for den beste metoden for å unngå krom[[Aberrasjon (optikk)|aberrasjoner]] i [[optikk]]
@@ Linje 59: / Linje 59: @@
 * 1803: [[Wilhelm Hisinger]] og [[Jöns Jakob Berzelius]] oppdager  [[cesium]]
 * 1817: [[Johan August Arfwedson]] oppdager [[litium]]
-* 1820: [[Jöns Jakob Berzelius]] er verdens ledende kjemiker i store deler av sin levetid.<ref> Millar et al (2002). ''Cambridge Dictionary of Scientists.'' 2nd Edition, Cambridge. Cambridge University Press </ref> Han introduserte mange av dagens kjemiske begrep.
+* 1820: [[Jöns Jakob Berzelius]] er verdens ledende kjemiker i store deler av sin levetid.<ref>Millar et al (2002). ''Cambridge Dictionary of Scientists.'' 2nd Edition, Cambridge. Cambridge University Press</ref> Han introduserte mange av dagens kjemiske begrep.
 * 1821: [[Elias Magnus Fries]] utgir ''Systemia mycologicum'', som blir et [[standardverk]] om sopper
 * 1831: [[Nils Gabriel Sefström]] gjenoppdager grunnstoffet [[vanadium]]
@@ Linje 93: / Linje 93: @@
 * 1932: [[Hugo Theorell]] klarer å isolere myoglobinkrystaller
 * 1932: [[Carl-Gustaf Rossby]] introduserer Rossbydiagrammet
-* 1939: [[Hannes Alfvén]] publiserer teorien om at nøyaktig relatere [[nordlys]] til [[jordens magnetfelt]]
+* 1939: [[Hannes Alfvén]] publiserer teorien om at nøyaktig relatere [[Aurora polaris|nordlys]] til [[jordens magnetfelt]]
 * 1941: [[Bengt Edlen]] viser at koronalinjene på [[solen]] forårsakes av ionisert metall
 * 1948: [[Arne Tiselius]] vinner Nobelprisen i kjemi for serumproteiner
@@ Linje 113: / Linje 113: @@
 * 1992: [[Freja (satellitt)|Satellitten Freja]] sendes ut for å studere [[jorden]]s [[magnetosfære]]
 * 2000: [[Arvid Carlsson]] mottar Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sine oppdagelser om [[signalstoff]]er i [[nervesystemet]]
+== Se også ==
+* [[Sveriges historie]]
+* [[Vitenskapsteori]]
 ==Referanser==
+<references/>
-{{Referanser}}
 == Litteratur ==
-* Friborg, Göran (2002). ''Svenska tekniker 1620-1920: Om utbildning, yrken och internationell orientering''. Working paper 2002·14. Stockholm: Institutet för studier av utbildning och forskning. [http://www.sister.nu/pdf/Working%20paper%20%202002%2014%20friborg.pdf full-text pdf]
+* Friborg, Göran (2002). ''Svenska tekniker 1620-1920: Om utbildning, yrken och internationell orientering''. Working paper 2002·14. Stockholm: Institutet för studier av utbildning och forskning. [https://web.archive.org/web/20050317052013/http://www.sister.nu/pdf/Working%20paper%20%202002%2014%20friborg.pdf full-text pdf]
 * Frängsmyr, Tore (2004). ''Svensk idéhistoria: bildning och vetenskap under tusen år. 1000-1809''. Stockholm: Natur och kultur. ISBN 9789127095458
 == Eksterne lenker ==
-* [http://www.vethist.idehist.uu.se Institutionen för idé- och lärdomshistoria, Uppsala Universitet]
+* [http://www.vethist.idehist.uu.se Institutionen för idé- och lärdomshistoria, Uppsala universitet]
-== Se også ==
-*[[Sveriges historie]]
-*[[Vitenskapsteori]]
 {{Portal|Vitenskap|Sverige}}
-{{stubb|Sverige}}
+{{Autoritetsdata}}
 [[Kategori:Sveriges historie]]
@@ Linje 135: / Linje 135: @@
 [[Kategori:Svenske oppfinnere]]
 [[Kategori:Svensk kultur]]
-[[sv:Svensk vetenskapshistoria]]