Hopp til innhold

Radioastronomi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.5beta)
JhsBot (diskusjon | bidrag)
m bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{kildeløs}}
[[Fil:Parkes.arp.750pix.jpg|thumb|Radioteleskopet ved [[Parkes Observatory]] i Australia.]]
[[Fil:Parkes.arp.750pix.jpg|thumb|Radioteleskopet ved [[Parkes Observatory]] i Australia.]]
[[Fil:USA.NM.VeryLargeArray.02.jpg|thumb|Det finnes 27 radioteleskoper ved [[Very Large Array]].]]
[[Fil:USA.NM.VeryLargeArray.02.jpg|thumb|Det finnes 27 radioteleskoper ved [[Very Large Array]].]]
Linje 13: Linje 14:
* [http://www.vla.nrao.edu/ Very Large Array]
* [http://www.vla.nrao.edu/ Very Large Array]


{{astronomistubb}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}



Siste sideversjon per 23. nov. 2023 kl. 04:28

Radioteleskopet ved Parkes Observatory i Australia.
Det finnes 27 radioteleskoper ved Very Large Array.

Radioastronomi er den delen av astronomien som ser på radiostråling som stammer fra fysiske prosesser i verdensrommet. Radiobølger er mye lengre enn synlig lys, og man trenger derfor enten store antenner eller mange små koblet sammen for å få gode signaler. Arecibo-teleskopet i Puerto Rico er det største enkelt-radioteleskopet i verden, og er kjent fra filmer som Contact og James Bond - Goldeneye. Very Large Array (VLA) i New Mexico, USA er et eksempel på mange mindre teleskoper koblet sammen i en array. Man benytter seg da av interferometri, som benytter seg av bølgers interferensegenskaper til å få ett bilde med høyere oppløsning enn de to ville fått for seg selv.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]