Hopp til innhold

Cro-Magnon-mennesket: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
m r2.7.3) (Robot: Endrer tl:Taong Cro-Magnon til tl:Taong Kro-Manyon
Trurl (diskusjon | bidrag)
Administratorer
48 704 redigeringer
 
(32 mellomliggende versjoner av 21 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Cro-Magnon.jpg|thumb|[[Hodeskalle]]av Cro-Magnon-menneske, en anatomisk hovedtype av det moderne mennesket ''[[Homo sapiens]]'' som levde i vestre [[Eurasia]] under [[siste istid]] fra rundt 45 000 år siden i overgangen fra [[pleistocen]] til [[holocen]] for rundt 12 000 år siden.{{byline|Fra ''Musée de l'Homme'' i [[Paris]]}}]]
[[Fil:Cro-Magnon-male-Skulll.png|thumb|Tegning av en hodeskalle fra en Cro-Magnon-mann.]]
[[Fil:Cro-Magnon.jpg|thumb|Foto av en Cro-Magnon-skalle.]]
[[Fil:Silex_cromagnon_noir.jpg|thumb|upright 1.0|Skrape etter Cro-Magnon-mennesker i Louis Lartet-samlingen i [[Toulouse]].]]
'''Cro-Magnon-mennesket''' (av [[oksitansk]] [[dialekt]]: ''cros'' = «[[hule]]», og «Magnon» var navnet på funnstedets eier) er et foreldet navn på dem som i dag kalles «tidlig europeisk moderne menneske» (forkortet til EEMH på engelsk),<ref>Hoel, Ole Andreas: «Cro-Magnon-menneskene» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. januar 2024 fra [https://snl.no/Cro-Magnon-menneskene]</ref> en av hovedtypene innenfor ''[[Homo sapiens]]'', en [[art]] av [[menneske]]r av slekten ''[[Homo (aper)|Homo]]''. Denne typen mennesker levde i [[Europa]] i sen [[paleolittisk tid]] ([[steinalderen]]) fra omtrent {{formatnum:45000}} til {{formatnum:10000}} år siden, og er direkte forfedre til dagens mennesker.
[[Fil:Silex_cromagnon_noir.jpg|thumb|upright 1.0|<center> Skrape Cro-Magnon - Collection "Louis Lartet" - Museum i Toulouse.</center>]]
'''Cro-Magnon-mennesket''' er en av hovedtypene til menneskearten [[Homo sapiens]] av slekten [[Homo (aper)|Homo]] i [[Europa]], datert til rundt 35 000 år siden og er de direkte forfedre til dagens mennesker.


Navnet stammer fra hulen [[Abri de Cro-Magnon]] ved Les Eyzies, [[Dordogne]] i det sørvestlige Frankrike, der de første [[fossiler|fossile]] funnene ble gjort sist i 1860-årene.<ref>[http://mennesketsoprindelse.dk/beroemte-lokaliteter/europa/frankrig/vezere-dalen-dordogne/ Funnstedet i Dordogne]</ref> Siden er det foretatt funn flere steder i Sentral-Europa.
Cro-Magnon er navnet på de første [[fossiler|fossile]] funnene i Europa fra sen [[paleolittisk tid]] ([[steinalderen]]) og kommer fra hulen [[Abri de Cro-Magnon]] i [[Les Eyzies]], [[Dordogne]], i sørvestlige [[Frankrike]], der Crô-Magnon betyr på den lokale dialekten «den store grotten». Cro-Magnon er et samlebegrep for de tidligste Homo sapiens (se [[Menneskets evolusjon]]) og begrepet faller derfor utenfor rammen for den navngiving av menneskets tidligste utviklingsstadier, og er brukt i generell mening for å beskrive de eldste moderne menneskene i Europa.

Nyere forskning har vist at Cro-Magnon-mennesket ikke er en egen art eller [[underart]], men en del av den moderne menneskearten.


== Utgravninger ==
== Utgravninger ==
De første funnene av Cro-Magnon-mennesket ble gjort da [[Geologi|geologen]] og [[paleontologi|paleontologen]] [[Louis Lartet]] i mars [[1868]] fant fem [[skjelett]]er i [[Abri de Cro-Magnon]] i Frankrike. Grotten inneholdt en stor fordypning som hadde beskyttet fossilene. Skjelettene viste det samme høye forhodet, høyreist gange, og den slanke bygning som moderne mennesker. Tilsvarende er siden blitt funnet andre steder i Europa og i [[Midtøsten]].
De første funnene av Cro-Magnon-mennesket fant sted da [[Geologi|geologen]] og [[paleontologi|paleontologen]] Louis Lartet i mars [[1868]] fant fem [[skjelett]]er i [[Abri de Cro-Magnon]] i Frankrike. Grotten inneholdt en stor fordypning som hadde beskyttet [[fossil]]ene. Skjelettene fremviste høy panne, høyreist gange og slank kroppsbygning som hos moderne mennesker. Tilsvarende er siden blitt funnet andre steder i Europa og i [[Midtøsten]].


Ikke-Afrikanske folkeslag har sannsynligvis oppstått i østlige [[Afrika]] for omkring 100 000 år siden og folkevandringen skjedde sannsynligvis over både [[Sinai]] og over [[Gibraltar]]. [[Genetikk|Genetiske]] analyser har vist at de spredte seg til [[Sør-Asia]], [[Sentral-Asia]], [[Midtøsten]], [[Nord-Afrika]] og Europa.<ref>[https://www3.nationalgeographic.com/genographic/atlas.html The Genographic Project: ''Atlas of Human Journey'']</ref><ref>Macaulay, Vincent et al: [http://www.bradshawfoundation.com/science-magazine.php ''Single, Rapid Coastal Settlement of Asia Revealed by Analysis of Complete Mitochondrial Genomes'']</ref>
Ikke-afrikanske folkeslag har trolig sitt opphav i østlige [[Afrika]] for omkring {{formatnum:100000}} år siden, og folkevandringen kan ha skjedd over både [[Sinaihalvøya|Sinai]] og over [[Gibraltar]], men mest trolig via [[Jemen]].<ref>Stephen Oppenheimer: ''Out of Eden, The peopling of the world'', London, 2003.</ref> Se også artikkelen ''[[Tidlige menneskelige folkevandringer]].'' [[Genetikk|Genetiske]] analyser har vist at folkevandringen spredte seg til [[Sør-Asia]], [[Sentral-Asia]], [[Midtøsten]], [[Nord-Afrika]] og Europa.<ref>[https://www3.nationalgeographic.com/genographic/atlas.html The Genographic Project: ''Atlas of Human Journey''] {{Wayback|url=https://www3.nationalgeographic.com/genographic/atlas.html |date=20080405232839 }}</ref><ref>Macaulay, Vincent et al: [http://www.bradshawfoundation.com/science-magazine.php ''Single, Rapid Coastal Settlement of Asia Revealed by Analysis of Complete Mitochondrial Genomes'']</ref>


Omstendighetene rundt og stedet for fossilene, sammen med stykker av skjell og dyretenner i det som synes å ha vært et halskjede, fremmer spørsmål om disse skjelettene ble gravlagt med hensikt. Om Cro-Magnon-mennesket bevisst gravla deres døde, antyder det at de hadde en visshet om ritualer som ved å la bestemte gjenstander følge med i graven, eller de hadde en viss kjennskap om sykdommer og at kroppene trengte å bli dekket til.<ref>[http://www.mnh.si.edu/anthro/humanorigins/ha/cromagnon.html Museum of Natural History]</ref>
Omstendighetene rundt og stedet for fossilene, sammen med stykker av skjell og dyretenner i det som synes å ha vært et halskjede, tyder på at de døde ble gravlagt med hensikt. Om Cro-Magnon-mennesket bevisst gravla sine døde, tyder det på at de praktiserte gravritualer, som å la gjenstander følge med i graven, og at de forstod at døde må dekkes til.<ref>[http://www.mnh.si.edu/anthro/humanorigins/ha/cromagnon.html Museum of Natural History] {{Wayback|url=http://www.mnh.si.edu/anthro/humanorigins/ha/cromagnon.html |date=20060707133653 }}</ref>


Analyser av skjelettenes [[patologi]] viser at mennesker på denne tiden førte et fysisk vanskelig liv, iallfall ''disse'' menneskene. I tillegg til [[infeksjon]]er, hadde flere av individene funnet i hulen skader på [[ryggvirvel]]en i nakken som antyder traumatisk skade, og den voksne kvinnen som ble funnet i hulen hadde overlevd en tid med en brist på skallen. Disse skadene ville være livstruende selv i dag, og kan være en indikasjon på at Cro-Magnon-menneskene tok vare på sine syke medmennesker.<ref>Museum of Natural History</ref>
Analyser av skjelettenes [[patologi]] viser at denne gruppen førte et fysisk belastende liv. I tillegg til [[infeksjon]]er hadde flere skader på [[ryggvirvel]]en i nakken som tydet på traume, og den voksne kvinnen i hulen hadde overlevd en tid med en brist i kraniet. Disse skadene ville være livstruende selv i dag, og indikerer at Cro-Magnon-mennesker tok vare på hverandre.<ref>Museum of Natural History</ref>

=== Eldste skandinav ===
Den eldste skandinav det er funnet rester etter, er det velbevarte skjelettet av en mann på [[Fyn]] i [[Danmark]], ved Grøftebjergvej, selv om han i dag er utstilt på museum i [[Odense]].<ref>[https://www.tv2fyn.dk/assens/10000-aar-gammel-fynbo-faar-sit-eget-museum-men-hvem-var-han «10.000 år gammel fynbo får sitt eget museum»]</ref> Han ble funnet i 1941 under graving etter [[torv]] i en myr. Ettersom en bit av bekkenet manglet, og lemmene var spinkle, ble funnet med en del usikkerhet kjønnsbestemt som kvinne, «Koelbjergkvinden», antatt å ha vært 22-32 år gammel ved sin død. [[DNA]]-analyse fra 2017 avslørte at skjelettet tilhørte en mann i slutten av 20-årene, og [[karbon 14-datering]] tidfestet «Koelbjergmanden» til 8300 f.Kr., dvs. tidlig [[Maglemosekulturen|Maglemose-kultur]].<ref>Petersen, Hans Christian: «Koelbjergmanden» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 2. januar 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Koelbjergmanden]</ref> Han er ett av svært få spor etter Maglemose-kulturens befolkning i Danmark, men felles for dem er at alle er [[langskalle]]r. Han var ikke mer enn 155 cm høy, med kraftige kjevemuskler, som [[antropologi]]sk type nært beslektet med Cro-Magnon. Skjelettdelene ble funnet spredd og lå på forskjellig dybde i torven. Forklaringen må være at han druknet, og liket drev rundt til det løste seg opp, sank til bunns og leiret seg i torven etter hvert som den lille sjøen ble omdannet til en myr.<ref>Mogens Rud (red.): «Koelbjergkvinden», ''Arkæologisk ABC'' (s. 184), Politikens forlag, København 1972</ref>


== Cro-Magnon-menneskets liv ==
== Cro-Magnon-menneskets liv ==
Cro-Magnon-menneskene levde fra omtrent 45 000 til 10 000 år siden i slutten av den paleolittiske epoken. De var anatomisk moderne, gjennomsnittlig 165-170 cm høye, fremtredende hake og skilte seg kun fra dagens etterkommere i Europa med en noe mer robust fysikk og en noen lengre kraniekapasitet.<ref>''Cro-Magnon'' (2007) i ''Encyclopædia Britannica''</ref> Av dagens moderne nasjoner er det [[Finland|finnene]] og [[Samer|samene]] som står nærmest Cro-Magnon i form av [[antropologi]]ske mål sammenlignet med andre folk i [[Norden]].<ref>Markku Niskanen, Uleåborgs universitet: [http://www.mankindquarterly.org/samples/niskanenbalticcorrected.pdf ''The Origin of the Baltic-Finns from the Physical Anthropological Point of View'']</ref>
Cro-Magnon-menneskene levde fra omtrent {{formatnum:45000}} til {{formatnum:10000}} år siden i slutten av den paleolittiske epoken. De var [[anatomi]]sk moderne, gjennomsnittlig 165–170&nbsp;cm høye, fremtredende hake, og skilte seg kun fra dagens etterkommere i Europa med en noe mer robust fysikk og en noen lengre kraniekapasitet.<ref>''Cro-Magnon'' (2007) i ''Encyclopædia Britannica''</ref> Av dagens moderne nasjoner er det [[Finland|finner]] og [[samer]] som står nærmest Cro-Magnon i antropologiske mål sammenlignet med nabofolk i [[Norden]].<ref>Markku Niskanen, Uleåborgs universitet: [http://www.mankindquarterly.org/samples/niskanenbalticcorrected.pdf ''The Origin of the Baltic-Finns from the Physical Anthropological Point of View''] {{Wayback|url=http://www.mankindquarterly.org/samples/niskanenbalticcorrected.pdf |date=20081002184956 }}</ref> Cro-Magnon fremviser en varmetilpasset kroppsform, helt ulik neandertalernes om var tilpasset et kaldt klima. De europeiske Cro-Magnon-[[fossil]]ene underbygger dermed hypotesen om opprinnelse i Afrika.<ref>[http://mennesketsoprindelse.dk/beroemte-lokaliteter/europa/frankrig/vezere-dalen-dordogne/ Funnstedet i Dordogne]</ref>


Cro-Magnon-menneskene levde i en [[jegere og samlere|jeger- og samlerkultur]]. De var meget dyktige jegere og deres våpnene var tilpasset de villdyrene de jaktet på, og var lagd av de materialer som de hadde tilgjengelig, som stein, bein og tre. De jaktet på og spiste [[elg]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[reinsdyr]] og andre ville dyr. De brukte restene til å lage nye verktøy og våpen, men av dyrenes skinn og hud lagde de klær og teltduker. De var meget dyktige håndverkere og lagde leirkrukker og [[skulptur]]er og også de første som lagde [[hulemaleri]]er. Som [[neandertalere]] bodde de i både huler og telt. På denne tiden tror man at menneskene utviklet et [[språk]].
Cro-Magnon-menneskene levde i en [[jegere og samlere|jeger- og samlerkultur]]. De var meget dyktige jegere og deres våpen tilpasset [[villdyr]]ene de jaktet på, lagd av de materialer de hadde til rådighet, som stein, bein og tre. De jaktet på og spiste [[elg]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[rein]] og andre ville dyr. De brukte restene til å lage nye verktøy og våpen, og av dyrenes skinn og hud lagde de klær og teltduker. De var meget dyktige håndverkere som lagde leirkrukker og [[skulptur]]er, og også de første som lagde [[hulemaleri]]er. Som [[neandertalere]] bodde de i både huler og telt. Man tror man at menneskene utviklet [[språk]] rundt denne tiden.


Cro-Magnon-menneskene hadde en balansert kost av kjøtt, [[korn]], vill [[gulrot]], [[rødbete]], [[løk]], [[kålrot]] og annen mat. De var spesielt glad i [[fisk]], spesielt fisk som var lett å få tak langs kysten som [[blåstål]], [[rødnebb]], [[berggylt]], og en del små [[torsk]] og [[makrell]]. Fra utgravninger i Sævarhelleren ved [[Herand]] i [[Hardanger]] er det funnet beinrester fra 9000 år tilbake som er svært godt bevart. Til tross for at dette folket levde langt inne i fjorden og sannsynligvis hadde god tilgang på vilt ble det spist mye sjømat, foruten fisk også skalldyr som [[blåskjell]], [[strandsnegl]] og litt [[kamskjell]].<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2006/oktober/1160468260.47 Kjernesunne steinalderfolk]</ref>
Cro-Magnon-menneskene hadde en balansert kost av kjøtt, [[korn]], vill [[gulrot]], [[rødbete]], [[Løkslekta|løk]], [[kålrot]] og annen mat. De var spesielt glad i [[fisk]], særlig fisk som var lett å få tak langs kysten som [[blåstål]] og [[blåstål|rødnebb]], [[berggylt]], og en del små [[torsk]] og [[makrell]]. Fra [[utgravning]]er i Sævar[[heller]]en ved [[Herand]] i [[Hardanger]] er det funnet benrester fra {{formatnum:9000}} år tilbake som er svært godt bevart. Til tross for at dette folket levde langt inne i fjorden og sannsynligvis hadde god tilgang på vilt, ble det spist mye sjømat,<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/VgE3p/det-gode-liv-under-helleren Øivind Ask: «Det gode liv under helleren»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 30. august 2006</ref> foruten fisk også [[skalldyr]] som [[blåskjell]], [[strandsnegl]] og litt [[kamskjell]].<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2006/oktober/1160468260.47 Kjernesunne steinalderfolk] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2006/oktober/1160468260.47 |date=20130130054905 |df=iso }}</ref>


Bevarte gjenstander og levninger fra Cro-Magnon er hytter, hulemalerier, utskjæringer og spyd med spiss laget av dyregevir. De bevarte redskapene tyder på at de visste hvordan de skulle veve klær. De hadde bosteder som hytter, bygget opp av stein, leire, bein, kvister og dyreskinn. Disse tidlige menneskene benyttet [[mangan]] og [[jernoksider]] for å male bilder. De detaljerte hulemaleriene viser avanserte bilder av [[bison]]okser, [[mammut]], [[neshorn]] og [[hjort]]edyr i svart, rødt og fiolett. De ble malt for over 20 000 år siden i Vézère-dalen i Frankrike. Det er også funnet spor av mindre uthogde statuetter.<ref>NRK: [http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.1853114 Cro-Magnon menneskene i Vézère-dalen]</ref>
Bevarte gjenstander og levninger fra Cro-Magnon er hytter, hulemalerier, utskjæringer og [[spyd]] med spiss laget av dyregevir. De bevarte redskapene tyder på at de visste hvordan de skulle veve klær. De bodde i hytter av stein, leire, bein, kvister og dyreskinn. Disse tidlige menneskene benyttet [[mangan]] og [[jernoksider]] for å male bilder. De detaljerte hulemaleriene viser avanserte bilder av [[bison]]okser, [[mammut]], [[neshorn]] og [[hjort]]edyr i svart, rødt og fiolett. De ble malt for over {{formatnum:20000}} år siden i Vézère-dalen i Frankrike. Det er også funnet spor av mindre uthogde statuetter.<ref>NRK: [http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.1853114 Cro-Magnon menneskene i Vézère-dalen]</ref>


Disse menneskene kan også ha benyttet den første form for [[kalender]] for rundt 15 000 år siden. Det er en tolkning av et hulemaleri med tilsynelatende [[symbol]]ske elementer som kan vise [[månen]] gjennom dens ulike [[Månefaser|faser]].<ref>I henhold til Michael Rappenglueck, Universitet i München (2000), se BBC: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/975360.stm ''Oldest lunar calendar identified'']</ref>
For rundt {{formatnum:15000}} år siden kan de ha utviklet en [[månekalender]], ifølge en tolkning av et hulemaleri med tilsynelatende [[symbol]]ske elementer som kan vise [[månen]]s skiftende [[Månefaser|faser]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/975360.stm David Whitehouse: ''Oldest lunar calendar identified'', BBC 16. oktober 2000]</ref>


Flintredskapene som er funnet i tilknytning med etterlatenskapene ved Crô-Magnon har likhetstrekk til [[Aurignacienkulturen]] som Louis Lartet hadde identifisert noen år før han fant skjelettene i Crô-Magnon.
Flintredskapene som er funnet i tilknytning til sporene etter Crô-Magnon, har likhetstrekk med [[Aurignackulturen|Aurignac-kulturen]] som Louis Lartet identifiserte noen år før han fant skjelettene i Crô-Magnon.


== Kontakt med neandertalere ==
== Kontakt med neandertalere ==
Det har vært spekulert mye om i hvilken grad disse tidlige menneskene eksisterte parallelt med [[neandertalere]]. Åpenbart var de samtidige, men i hvilken grad de to menneskeartene hadde kontakt med hverandre er uklart, heller ikke om den eventuelle kontakten var fredelig eller konfliktfylt. Fossilfunn viser at neandertalerne forsvant en gang for 10 000 til 15 000 år etter at de første homo sapiens kom til Europa. Om dette skjedde ved tap av oppholdssted eller gjennom direkte konfrontasjon gjenstår fortsatt for forskningen å finne ut av. Det er flere forskere som ser Cro-Magnon som grunnen til neandertalerne forsvant, skjønt [[Morfologi (biologi)|morfologi]]sk synes det som om moderne mennesker sameksisterte med neandertalerne i opp til 60 000 år i [[Levanten]]<ref>Ofer Bar-Yosef & Bernard Vandermeersch, Scientific American, April 1993, 94-100</ref> og i mer enn 15 000 år i Frankrike.<ref>Brad Gravina et al, Nature, 438, 51-56 (2005)</ref>
Cro-Magnon var neandertalernes samtidige, men i hvilken grad de to menneskeartene hadde kontakt med hverandre er uklart, heller ikke om den eventuelle kontakten var fredelig eller konfliktfylt. Imidlertid er mellom 1 og 4 % av moderne menneskers gener en arv fra neandertalerne, selv om det er uvisst hvor aktive disse genene er.<ref>[https://news.cornell.edu/stories/2023/06/lingering-effects-neanderthal-dna-found-modern-humans ''Neanderthal DNA found in modern humans'', 7. juni 2023]</ref> Fossilfunn viser at neandertalerne forsvant en gang for {{formatnum:10000}} til {{formatnum:15000}} år etter at de første homo sapiens kom til Europa. Om dette skjedde ved tap av oppholdssted eller gjennom direkte konfrontasjon gjenstår fortsatt for forskningen å finne ut av. Det er flere forskere som ser Cro-Magnon som grunnen til neandertalerne forsvant, skjønt [[Morfologi (biologi)|morfologisk]] synes det som om moderne mennesker sameksisterte med neandertalerne i opptil {{formatnum:60000}} år i [[Levanten]]<ref>Ofer Bar-Yosef & Bernard Vandermeersch, ''Scientific American'', April 1993, 94-100</ref> og i mer enn {{formatnum:15000}} år i Frankrike.<ref>Brad Gravina et al, Nature, 438, 51-56 (2005)</ref>


⚫
En studie fra [[2003]] over mitokondrie-DNA fra neandertalere og Cro-Magnon, utgitt av et spansk-italiensk forskerlag ledet av David Caramelli, konkluderte med at neandertalere lå langt utenfor rekken av det moderne menneske, mens Cro-Magnon-mennesket lå godt innenfor gjennomsnittet av dagens moderne europeeres DNA. To prøver fra Cro-Magnon ble klassifisert som haplogruppe N (mtDNA)<ref>Ofer Bar-Yosef & Bernard Vandermeersch, ''Scientific American'', april 1993, 94-100</ref> som forekommer hos de moderne befolkninger i Midtøsten, [[Nord-Afrika]] og Sentral-Asia. Haplogruppens etterkommere er funnet blant moderne befolkninger i [[Eurasia]] og [[urfolk i Amerika]].<ref>The Genographic Project: ''Atlas of Human Journey''</ref>
Ny [[DNA]]-forskning viser at dagens mennesker ikke har spor av [[gener]] fra neandertalere.<ref>[http://www.isogg.org/neanderthaldna.htm Neanderthal DNA]</ref> Det betyr at krysning av arter ikke har skjedd eller i det minst ikke har produsert forplantningsdyktig avkom. For noen år siden ble det gjort funn i [[Spania]] som kunne tolkes som funnene hadde trekk fra begge arter, men det er ingen enighet i forskningsmiljøet om dette.<ref>BBC: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/3023685.stm ''Blow to Neanderthal breeding theory''], 13. mai 2003</ref>


⚫
En [[Italia|italiensk]] undersøkelse av arvematerialet til ''Paglicci 23'', navnet er etter funnstedet i en hule ved Paglicci i Sør-Italia, som ble offentliggjort i 2008 viser at Cro-Magnon har nøyaktig den samme DNA-karakteristikken som hos moderne europeere. Arvematerialet avviker dessuten radikalt fra det som er påvist i tidligere DNA-prøver fra levninger av neandertalere.<Ref>Studien er tilgjengelig hos [http://www.plosone.org/article/fetchArticle.action?articleURI=info:doi/10.1371/journal.pone.0002700 ''Public Library of Science'' (PLoS)]</ref>
⚫
En studie fra [[2003]] over mitokondrie-DNA fra neandertalere og Cro-Magnon, utgitt av et spansk-italiensk forskerlag ledet av [[David Caramelli]], konkluderte med at neandertalere lå langt utenfor rekken av det moderne menneske, mens Cro-Magnon-mennesket lå godt innenfor gjennomsnittet av dagens moderne europeeres DNA. To prøver fra Cro-Magnon ble identifisert som [[Haplogruppe N (mtDNA)]]<ref>Ofer Bar-Yosef & Bernard Vandermeersch, Scientific American, april 1993, 94-100</ref>, og som finnes blant de moderne befolkninger i Midtøsten, nordlige Afrika og Sentral-Asia, og dets etterkommere av haplogrupper er funnet blant moderne befolkninger i [[Eurasia]] og [[urfolk i Amerika]].<ref>The Genographic Project: ''Atlas of Human Journey''</ref>

⚫
En [[Italia|italiensk]] undersøkelse av arvematerialet til ''Paglicci 23'', navnet er etter funnstedet i en hule ved [[Paglicci]] i Sør-Italia, som ble offentliggjort i 2008 viser at Cro-Magnon har nøyaktig den samme DNA-karakteristikken som hos moderne europeere. Arvematerialet avviker dessuten radikalt fra det som er påvist i tidligere DNA-prøver fra levninger av neandertalere.<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2008/juli/188734 Neandertaler + menneske = ikke sant]. Studien er tilgjengelig hos [http://www.plosone.org/article/fetchArticle.action?articleURI=info:doi/10.1371/journal.pone.0002700 Public Library of Science (PLoS)]</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
{{referanser}}


==Se også==
==Se også==
*[[Menneskets evolusjon]]
*[[Menneskets evolusjon]]
⚫
*''Hulebjørnens klan'', en [[roman]] om Cro-Magnon-mennesker og neandertalere av [[Jean M. Auel]]
*[[Homo sapiens]]
⚫
*''Hulebjørnens klan'', en [[fiktiv]] fortelling om Cro-Magnon-mennesker og neandertalere av [[Jean M. Auel]]


{{Portal|Historie|Arkeologi}}
{{Portal|Historie|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Steinalderen]]
[[Kategori:Steinalderen]]
[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Paleoantropologi]]
[[Kategori:Arkaisk homo sapiens]]
[[Kategori:Mennesker]]

[[be:Краманьёнец]]
[[bg:Кроманьонски човек]]
[[ca:Home de Cromanyó]]
[[cv:Кроманьон çынни]]
[[cs:Kromaňonci]]
[[da:Cro-Magnonmennesket]]
[[de:Cro-Magnon-Mensch]]
[[en:Cro-Magnon]]
[[es:Hombre de Cro-Magnon]]
[[eo:Homo de Kro Magnon]]
[[eu:Cro-Magnon]]
[[fa:انسان کرومانیون]]
[[fr:Homme de Cro-Magnon]]
[[fy:Kro-Magnonminsk]]
[[ga:Cro-Magnon]]
[[ko:크로마뇽인]]
[[hi:क्रोमैग्नान मानव]]
[[hr:Kromanjonac]]
[[it:Uomo di Cro-Magnon]]
[[he:קרו-מניון]]
[[kk:Кроманьондықтар]]
[[ht:Kwo-magnon]]
[[hu:Cro-magnoni ember]]
[[nl:Cro-magnonmens]]
[[ja:クロマニョン人]]
[[oc:Òme de Cròsmanhon]]
[[pl:Homo sapiens fossilis]]
[[pt:Cro-Magnon]]
[[ro:Omul de Cro-Magnon]]
[[ru:Кроманьонец]]
[[sq:Njeriu i Kro-manjonit]]
[[simple:Cro-Magnon]]
[[sk:Kromaňonec]]
[[sr:Кромањонци]]
[[sh:Kromanjonci]]
[[fi:Cro-Magnonin ihminen]]
[[sv:Cromagnonmänniskan]]
[[tl:Taong Kro-Manyon]]
[[ta:குரோ-மாகுநன்]]
[[tr:Cro-Magnon]]
[[uk:Кроманьйонці]]
[[vep:Kroman'jonan ristit]]
[[vi:Người Cro-Magnon]]
[[zh:克羅馬儂人]]

Siste sideversjon per 11. apr. 2024 kl. 21:01

Hodeskalleav Cro-Magnon-menneske, en anatomisk hovedtype av det moderne mennesket Homo sapiens som levde i vestre Eurasia under siste istid fra rundt 45 000 år siden i overgangen fra pleistocen til holocen for rundt 12 000 år siden.
Foto: Fra Musée de l'Homme i Paris
Skrape etter Cro-Magnon-mennesker i Louis Lartet-samlingen i Toulouse.

Cro-Magnon-mennesket (av oksitansk dialekt: cros = «hule», og «Magnon» var navnet på funnstedets eier) er et foreldet navn på dem som i dag kalles «tidlig europeisk moderne menneske» (forkortet til EEMH på engelsk),[1] en av hovedtypene innenfor Homo sapiens, en art av mennesker av slekten Homo. Denne typen mennesker levde i Europa i sen paleolittisk tid (steinalderen) fra omtrent 45 000 til 10 000 år siden, og er direkte forfedre til dagens mennesker.

Navnet stammer fra hulen Abri de Cro-Magnon ved Les Eyzies, Dordogne i det sørvestlige Frankrike, der de første fossile funnene ble gjort sist i 1860-årene.[2] Siden er det foretatt funn flere steder i Sentral-Europa.

Nyere forskning har vist at Cro-Magnon-mennesket ikke er en egen art eller underart, men en del av den moderne menneskearten.

Utgravninger

[rediger | rediger kilde]

De første funnene av Cro-Magnon-mennesket fant sted da geologen og paleontologen Louis Lartet i mars 1868 fant fem skjeletter i Abri de Cro-Magnon i Frankrike. Grotten inneholdt en stor fordypning som hadde beskyttet fossilene. Skjelettene fremviste høy panne, høyreist gange og slank kroppsbygning som hos moderne mennesker. Tilsvarende er siden blitt funnet andre steder i Europa og i Midtøsten.

Ikke-afrikanske folkeslag har trolig sitt opphav i østlige Afrika for omkring 100 000 år siden, og folkevandringen kan ha skjedd over både Sinai og over Gibraltar, men mest trolig via Jemen.[3] Se også artikkelen Tidlige menneskelige folkevandringer. Genetiske analyser har vist at folkevandringen spredte seg til Sør-Asia, Sentral-Asia, Midtøsten, Nord-Afrika og Europa.[4][5]

Omstendighetene rundt og stedet for fossilene, sammen med stykker av skjell og dyretenner i det som synes å ha vært et halskjede, tyder på at de døde ble gravlagt med hensikt. Om Cro-Magnon-mennesket bevisst gravla sine døde, tyder det på at de praktiserte gravritualer, som å la gjenstander følge med i graven, og at de forstod at døde må dekkes til.[6]

Analyser av skjelettenes patologi viser at denne gruppen førte et fysisk belastende liv. I tillegg til infeksjoner hadde flere skader på ryggvirvelen i nakken som tydet på traume, og den voksne kvinnen i hulen hadde overlevd en tid med en brist i kraniet. Disse skadene ville være livstruende selv i dag, og indikerer at Cro-Magnon-mennesker tok vare på hverandre.[7]

Eldste skandinav

[rediger | rediger kilde]

Den eldste skandinav det er funnet rester etter, er det velbevarte skjelettet av en mann på Fyn i Danmark, ved Grøftebjergvej, selv om han i dag er utstilt på museum i Odense.[8] Han ble funnet i 1941 under graving etter torv i en myr. Ettersom en bit av bekkenet manglet, og lemmene var spinkle, ble funnet med en del usikkerhet kjønnsbestemt som kvinne, «Koelbjergkvinden», antatt å ha vært 22-32 år gammel ved sin død. DNA-analyse fra 2017 avslørte at skjelettet tilhørte en mann i slutten av 20-årene, og karbon 14-datering tidfestet «Koelbjergmanden» til 8300 f.Kr., dvs. tidlig Maglemose-kultur.[9] Han er ett av svært få spor etter Maglemose-kulturens befolkning i Danmark, men felles for dem er at alle er langskaller. Han var ikke mer enn 155 cm høy, med kraftige kjevemuskler, som antropologisk type nært beslektet med Cro-Magnon. Skjelettdelene ble funnet spredd og lå på forskjellig dybde i torven. Forklaringen må være at han druknet, og liket drev rundt til det løste seg opp, sank til bunns og leiret seg i torven etter hvert som den lille sjøen ble omdannet til en myr.[10]

Cro-Magnon-menneskets liv

[rediger | rediger kilde]

Cro-Magnon-menneskene levde fra omtrent 45 000 til 10 000 år siden i slutten av den paleolittiske epoken. De var anatomisk moderne, gjennomsnittlig 165–170 cm høye, fremtredende hake, og skilte seg kun fra dagens etterkommere i Europa med en noe mer robust fysikk og en noen lengre kraniekapasitet.[11] Av dagens moderne nasjoner er det finner og samer som står nærmest Cro-Magnon i antropologiske mål sammenlignet med nabofolk i Norden.[12] Cro-Magnon fremviser en varmetilpasset kroppsform, helt ulik neandertalernes om var tilpasset et kaldt klima. De europeiske Cro-Magnon-fossilene underbygger dermed hypotesen om opprinnelse i Afrika.[13]

Cro-Magnon-menneskene levde i en jeger- og samlerkultur. De var meget dyktige jegere og deres våpen tilpasset villdyrene de jaktet på, lagd av de materialer de hadde til rådighet, som stein, bein og tre. De jaktet på og spiste elg, bjørn, rein og andre ville dyr. De brukte restene til å lage nye verktøy og våpen, og av dyrenes skinn og hud lagde de klær og teltduker. De var meget dyktige håndverkere som lagde leirkrukker og skulpturer, og også de første som lagde hulemalerier. Som neandertalere bodde de i både huler og telt. Man tror man at menneskene utviklet språk rundt denne tiden.

Cro-Magnon-menneskene hadde en balansert kost av kjøtt, korn, vill gulrot, rødbete, løk, kålrot og annen mat. De var spesielt glad i fisk, særlig fisk som var lett å få tak langs kysten som blåstål og rødnebb, berggylt, og en del små torsk og makrell. Fra utgravninger i Sævarhelleren ved Herand i Hardanger er det funnet benrester fra 9 000 år tilbake som er svært godt bevart. Til tross for at dette folket levde langt inne i fjorden og sannsynligvis hadde god tilgang på vilt, ble det spist mye sjømat,[14] foruten fisk også skalldyr som blåskjell, strandsnegl og litt kamskjell.[15]

Bevarte gjenstander og levninger fra Cro-Magnon er hytter, hulemalerier, utskjæringer og spyd med spiss laget av dyregevir. De bevarte redskapene tyder på at de visste hvordan de skulle veve klær. De bodde i hytter av stein, leire, bein, kvister og dyreskinn. Disse tidlige menneskene benyttet mangan og jernoksider for å male bilder. De detaljerte hulemaleriene viser avanserte bilder av bisonokser, mammut, neshorn og hjortedyr i svart, rødt og fiolett. De ble malt for over 20 000 år siden i Vézère-dalen i Frankrike. Det er også funnet spor av mindre uthogde statuetter.[16]

For rundt 15 000 år siden kan de ha utviklet en månekalender, ifølge en tolkning av et hulemaleri med tilsynelatende symbolske elementer som kan vise månens skiftende faser.[17]

Flintredskapene som er funnet i tilknytning til sporene etter Crô-Magnon, har likhetstrekk med Aurignac-kulturen som Louis Lartet identifiserte noen år før han fant skjelettene i Crô-Magnon.

Kontakt med neandertalere

[rediger | rediger kilde]

Cro-Magnon var neandertalernes samtidige, men i hvilken grad de to menneskeartene hadde kontakt med hverandre er uklart, heller ikke om den eventuelle kontakten var fredelig eller konfliktfylt. Imidlertid er mellom 1 og 4 % av moderne menneskers gener en arv fra neandertalerne, selv om det er uvisst hvor aktive disse genene er.[18] Fossilfunn viser at neandertalerne forsvant en gang for 10 000 til 15 000 år etter at de første homo sapiens kom til Europa. Om dette skjedde ved tap av oppholdssted eller gjennom direkte konfrontasjon gjenstår fortsatt for forskningen å finne ut av. Det er flere forskere som ser Cro-Magnon som grunnen til neandertalerne forsvant, skjønt morfologisk synes det som om moderne mennesker sameksisterte med neandertalerne i opptil 60 000 år i Levanten[19] og i mer enn 15 000 år i Frankrike.[20]

En studie fra 2003 over mitokondrie-DNA fra neandertalere og Cro-Magnon, utgitt av et spansk-italiensk forskerlag ledet av David Caramelli, konkluderte med at neandertalere lå langt utenfor rekken av det moderne menneske, mens Cro-Magnon-mennesket lå godt innenfor gjennomsnittet av dagens moderne europeeres DNA. To prøver fra Cro-Magnon ble klassifisert som haplogruppe N (mtDNA)[21] som forekommer hos de moderne befolkninger i Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia. Haplogruppens etterkommere er funnet blant moderne befolkninger i Eurasia og urfolk i Amerika.[22]

En italiensk undersøkelse av arvematerialet til Paglicci 23, navnet er etter funnstedet i en hule ved Paglicci i Sør-Italia, som ble offentliggjort i 2008 viser at Cro-Magnon har nøyaktig den samme DNA-karakteristikken som hos moderne europeere. Arvematerialet avviker dessuten radikalt fra det som er påvist i tidligere DNA-prøver fra levninger av neandertalere.[23]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hoel, Ole Andreas: «Cro-Magnon-menneskene» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. januar 2024 fra [1]
  2. ^ Funnstedet i Dordogne
  3. ^ Stephen Oppenheimer: Out of Eden, The peopling of the world, London, 2003.
  4. ^ The Genographic Project: Atlas of Human Journey Arkivert 5. april 2008 hos Wayback Machine.
  5. ^ Macaulay, Vincent et al: Single, Rapid Coastal Settlement of Asia Revealed by Analysis of Complete Mitochondrial Genomes
  6. ^ Museum of Natural History Arkivert 7. juli 2006 hos Wayback Machine.
  7. ^ Museum of Natural History
  8. ^ «10.000 år gammel fynbo får sitt eget museum»
  9. ^ Petersen, Hans Christian: «Koelbjergmanden» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 2. januar 2024 fra [2]
  10. ^ Mogens Rud (red.): «Koelbjergkvinden», Arkæologisk ABC (s. 184), Politikens forlag, København 1972
  11. ^ Cro-Magnon (2007) i Encyclopædia Britannica
  12. ^ Markku Niskanen, Uleåborgs universitet: The Origin of the Baltic-Finns from the Physical Anthropological Point of View Arkivert 2. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  13. ^ Funnstedet i Dordogne
  14. ^ Øivind Ask: «Det gode liv under helleren», Bergens Tidende 30. august 2006
  15. ^ Forskning.no: Kjernesunne steinalderfolk Arkivert 2013-01-30, hos Wayback Machine.
  16. ^ NRK: Cro-Magnon menneskene i Vézère-dalen
  17. ^ David Whitehouse: Oldest lunar calendar identified, BBC 16. oktober 2000
  18. ^ Neanderthal DNA found in modern humans, 7. juni 2023
  19. ^ Ofer Bar-Yosef & Bernard Vandermeersch, Scientific American, April 1993, 94-100
  20. ^ Brad Gravina et al, Nature, 438, 51-56 (2005)
  21. ^ Ofer Bar-Yosef & Bernard Vandermeersch, Scientific American, april 1993, 94-100
  22. ^ The Genographic Project: Atlas of Human Journey
  23. ^ Studien er tilgjengelig hos Public Library of Science (PLoS)

Se også

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cro-Magnon-mennesket&oldid=24390476»