Hopp til innhold

Valerij Berkov: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Jeblad (bot) (diskusjon | bidrag)
1 099 746 redigeringer
m Legger til autoritetsdata
EdoAug (diskusjon | bidrag)
Administratorer
18 260 redigeringer
m →Eksterne lenker: nytt kategorinavn using AWB
 
(11 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
'''Valerij Pavlovitsj Berkov''' (født [[11. august]] [[1929]] i [[St. Petersburg|Leningrad]] i [[Sovjetunionen]], død [[9. oktober]] [[2010]]<ref>[[Peter Normann Waage]] og [[Per Egil Hegge]]: ''Valerij Berkov''. Nekrolog i [[Aftenposten|Aftenposten Kultur]] 16. oktober 2010 side 13</ref>) var en [[Russland|russisk]] [[filolog]] med [[norsk]] og [[nordisk]] som spesiale. Han var [[professor]] ved [[Universitetet i St. Petersburg]] og var [[professor II]] ved Institutt for nordisk filologi og litteraturvitenskap, [[Universitetet i Oslo]] fra 1995 til 1999. Ifølge Aftenposten var han «en av verdens fremste spesialister på skandinavisk filologi».<ref name=CathHellesoy>{{citation
'''Valerij Pavlovitsj Berkov''' (født [[11. august]] [[1929]] i [[St. Petersburg|Leningrad]] i [[Sovjetunionen]], død [[9. oktober]] [[2010]]<ref>[[Peter Normann Waage]] og [[Per Egil Hegge]]: ''Valerij Berkov''. Nekrolog i [[Aftenposten|Aftenposten Kultur]] 16. oktober 2010 side 13</ref>) var en [[Russland|russisk]] [[filolog]] med [[norsk]] og [[nordisk]] som spesiale. Han var [[professor]] ved [[Universitetet i St. Petersburg]] og var [[professor II]] ved Institutt for nordisk filologi og litteraturvitenskap, [[Universitetet i Oslo]] fra 1995 til 1999. Ifølge ''Aftenposten'' var han «en av verdens fremste spesialister på skandinavisk filologi».<ref name="CathHellesoy">{{Citation
| last= Hellesøy
| last= Hellesøy
| first=Cathrine
| first=Cathrine
Linje 11: Linje 12:
}}</ref>
}}</ref>


Berkov var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] fra 1988 og var Ridder I av [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]. Siden [[1996]] var han [[statsstipendiat]]. Han var dessuten medlem av [[Det russiske vitenskapsakademi|det russiske]] og [[det frisiske vitenskapsakademi]].<ref name=CathHellesoy/>
Berkov var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] fra 1988 og var ridder av 1. klasse av [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]. Siden [[1996]] var han [[statsstipendiat]]. Han var dessuten medlem av [[Det russiske vitenskapsakademi|det russiske]] og [[det frisiske vitenskapsakademi]].<ref name="CathHellesoy" />


Han er i Norge mest kjent for de to ordbøkene
Han er i Norge mest kjent for de to ordbøkene
* ''Russisk-norsk ordbok''
* ''Russisk-norsk ordbok''
* ''Stor norsk-russisk ordbok''
* ''Stor norsk-russisk ordbok''
Tonemmarkeringer på norske oppslagsord / primæroversettelser var tidligere et uvanlig trekk i norsk tospråklig leksikografi. Berkov anså det som en selvfølge.<ref>Kravet medførte framstilling av endel spesialtegn (slik som '''ø''' ''med gravisaksent'', noe man ikke engang vil finne på en moderne datamaskin), jfr. s.v. измятый, "pløsen" [med trykkaksent på '''я''', helt kurant i russiske lærebøker, mens nevnte aksent på '''ø''' er en temmelig aparte framtoning].</ref> Han så dermed norsk språk både innenfra og utenfra.
Tonemmarkeringer på norske oppslagsord/primæroversettelser var tidligere et uvanlig trekk i norsk tospråklig leksikografi. Berkov anså det som en selvfølge.<ref>Kravet medførte framstilling av en del spesialtegn (slik som '''ø''' ''med gravisaksent'', noe man ikke engang vil finne på en moderne datamaskin), jfr. s.v. измятый, "pløsen" [med trykkaksent på '''я''', helt kurant i russiske lærebøker, mens nevnte aksent på '''ø''' er en temmelig aparte framtoning].</ref> Han så dermed norsk språk både innenfra og utenfra.


Berkov har dessuten oversatt mange norske forfattere til russisk.<ref name=CathHellesoy/>
Berkov oversatte dessuten mange norske forfattere til russisk.<ref name="CathHellesoy" />


Ifølge [[Aftenposten]] har [[Per Egil Hegge]] uttalt om Berkov at «[h]an kan mer norsk enn noen jeg vet om».<ref name=CathHellesoy/> På kommentarplass i samme avis skrev [[Peter Normann Waage]] at «[d]et er få, om overhodet noen, som har ytt en så formidabel innsats for forståelsen mellom Russland og Norge som [Valerij Berkov].»<ref name=PNWaage>{{citation
Ifølge ''Aftenposten'' har [[Per Egil Hegge]] uttalt om Berkov at «[h]an kan mer norsk enn noen jeg vet om».<ref name="CathHellesoy" /> På kommentarplass i samme avis skrev [[Peter Normann Waage]] at «[d]et er få, om overhodet noen, som har ytt en så formidabel innsats for forståelsen mellom Russland og Norge som [Valerij Berkov].»<ref name="PNWaage">{{Citation
| last= Waage
| last= Waage
| first=Peter Normann
| first=Peter Normann
Linje 33: Linje 34:
}}</ref>
}}</ref>


==Minneord==
== Minneord ==
⚫
::Nordister i og utenfor Norge mistet en god kollega og venn da Valerij Pavlovitsj Berkov døde 81 år gammel 9.10.2010. Den gamle fjellklatrer og skihopper måtte gi tapt for følgene av en årelang KOLS. Berkov var professor II ved UiO/iln 1995–99. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1988, av det russiske og det frisiske vitenskapsakademi og ridder av [[Den kgl. norske fortjenesteorden]] og den islandske [[Falkeordenen]]. Sin hovedstilling hadde han fra 1974 og livet ut ved Universitetet i Leningrad/St. Petersburg, der han drev en generasjon russiske norskstudenter opp på et ekspertnivå i språk og kulturkunnskap som imponerte alle som traff noen av dem.


⚫
::Berkov hadde kompetanse i alle germanske språk og noen til. Men islandsk og norsk sto hans hjerte nærmest og ga materiale til en del av hans livsverk som blir stående lenge: ordbøkene hans, en islandsk–russisk fra 1962, og først og fremst de nye ''Stor russisk–norsk ordbok'' og ''Stor norsk-russisk ordbok''. Foruten det enorme utvalget av ord og eksempler, med oversettelse, byr de på brukerrettledninger som gir brukeren en mengde data om ordenes oppbygning, uttale, grammatikk (med bøyningstabeller) og bruksområde. Nærmere til å gi det totale overblikk over to språk har vel ingen ordbok kommet.
⚫
::Nordister i og utenfor Norge mistet en god kollega og venn da Valerij Pavlovitsj Berkov døde 81 år gammel 9.10.2010. Den gamle fjellklatrer og skihopper måtte gi tapt for følgene av en årelang KOLS. Berkov var professor II ved UiO/iln 1995–99. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1988, av det russiske og det frisiske vitenskapsakademi og ridder av Den Kgl. Norske Fortjenstorden og den islandske Falkeorden. Sin hovedstilling hadde han fra 1974 og livet ut ved Universitetet i Leningrad/St. Petersburg, der han drev en generasjon russiske norskstudenter opp på et ekspertnivå i språk og kulturkunnskap som imponerte alle som traff noen av dem.


⚫
::Blant Berkovs mange mindre (men ikke små) arbeider vil jeg nevne hans ''Norsk ordlære'' fra 1997. Det er en innføring i norsk leksikologi som ser den både innenfra og utenfra og tar inn en del interessante emner utover de vanlige.
⚫
::Berkov hadde kompetanse i alle germanske språk og noen til. Men islandsk og norsk sto hans hjerte nærmest og ga materiale til en del av hans livsverk som blir stående lenge: ordbøkene hans, en islandsk–russisk fra 1962, og først og fremst de nye Stor russisk–norsk ordbok og Stor norsk-russisk ordbok. Foruten det enorme utvalget av ord og eksempler, med oversettelse, byr de på brukerrettledninger som gir brukeren en mengde data om ordenes oppbygning, uttale, grammatikk (med bøyningstabeller) og bruksområde. Nærmere til å gi det totale overblikk over to språk har vel ingen ordbok kommet.


⚫
::Før man ble kjent med Valerij Berkov, kunne han virke som en noe formell alvorsmann. Men dette var ikke hele Valerij. Han hadde en indre samboer som het Walter Paulsen Bjerke. Bjerke samlet folkelige anekdoter og vitser som ikke hører med i en [[nekrolog]], men som gjør at også andre halvdel av [[Johan Herman Wessel|Wessels]] gravskrift over Londemann (1784) passer: «''Man sukker, for han er ei meer, man husker, hvad han var, og leer.''»
⚫
::Blant Berkovs mange mindre (men ikke små) arbeider vil jeg nevne hans Norsk ordlære fra 1997. Det er en innføring i norsk leksikologi som ser den både innenfra og utenfra og tar inn en del interessante emner utover de vanlige.


⚫
::«Norsk er min skjebne,» sa Berkov til ''[[Aftenposten]]'' i 80-årsintervjuet. Den skal man elske, heter det. Det gjorde han. Og skjebnen gjorde gjengjeld: Han ble en av de store leksikografer.
⚫
::Før man ble kjent med Valerij Berkov, kunne han virke som en noe formell alvorsmann. Men dette var ikke hele Valerij. Han hadde en indre samboer som het Walter Paulsen Bjerke. Bjerke samlet folkelige anekdoter og vitser som ikke hører med i en nekrolog, men som gjør at også andre halvdel av J.H. Wessels gravskrift over Londemann (1784) passer: ”Man sukker, for han er ei meer, man husker, hvad han var, og leer.”


⚫
'''Dag Gundersen''': «Valerij Pavlovitsj Berkov 1929-2010»
⚫
::”Norsk er min skjebne,” sa Berkov til Aftenposten i 80-årsintervjuet. Den skal man elske, heter det. Det gjorde han. Og skjebnen gjorde gjengjeld: Han ble en av de store leksikografer.

⚫
'''Dag Gundersen''': «Valerij Pavlovitsj Berkov 1929 - 2010»
(Minneordene er også gjengitt i ''Nordisk forening for leksikografi'')
(Minneordene er også gjengitt i ''Nordisk forening for leksikografi'')


== Bibliografi (utdrag)==
== Bibliografi (utdrag) ==
* Berkov, V.P. 1962: ''Islenzk-russnesk ordabok : 35000 ord / Samid hefur Valerij P. Berkov med adstod Arna Bødvarssonar ; Med stuttu agripi islenzkrar målfrædi eftir A. Bødvarsson.'' Moskvu.
* Berkov, V.P. 1962: ''Islenzk-russnesk ordabok : 35000 ord / Samid hefur Valerij P. Berkov med adstod Arna Bødvarssonar ; Med stuttu agripi islenzkrar målfrædi eftir A. Bødvarsson.'' Moskvu.
* Berkov, V.P. 1977: ''Slovo v dvujazytsjnom slovare''. Tallinn, 1977.
* Berkov, V.P. 1977: ''Slovo v dvujazytsjnom slovare''. Tallinn, 1977.
Linje 59: Linje 59:
* Berkov, V.P. 2011: ''Raboty po jazykoznaniju''. St. Petersburg : Филол. ф-т СПбГУ, 2011. — 652 с., ил. — (Ars Philologica.). ISBN 978-5-8465-0986-3
* Berkov, V.P. 2011: ''Raboty po jazykoznaniju''. St. Petersburg : Филол. ф-т СПбГУ, 2011. — 652 с., ил. — (Ars Philologica.). ISBN 978-5-8465-0986-3


==Referanser==
== Referanser ==
<div class="references-small" style="-moz-column-count:2; column-count:2">
<references />
<references />


== Eksterne lenker ==
* [https://tv.nrk.no/program/FKUR25000794 Intervju med Berkov, NRK]


⚫
{{DEFAULTSORT:Berkov, Valerij}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


⚫
{{STANDARDSORTERING:Berkov, Valerij}}
[[Kategori:Russiske filologer]]
[[Kategori:Russiske filologer]]
[[Kategori:Russiske leksikografer]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]
[[Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]
[[Kategori:Personer fra Sankt Petersburg]]
[[Kategori:Personer fra St. Petersburg]]
[[Kategori:Fødsler i 1929]]
[[Kategori:Fødsler i 1929]]
[[Kategori:Dødsfall i 2010]]
[[Kategori:Dødsfall i 2010]]

Siste sideversjon per 9. jun. 2024 kl. 17:11

Valerij Berkov
Født11. aug. 1929Rediger på Wikidata
Død9. okt. 2010Rediger på Wikidata (81 år)
BeskjeftigelseFilolog, germanist, leksikograf, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i filologi (1971)
Utdannet vedfilologisk fakultet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg
NasjonalitetSovjetunionen
Russland
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Det russiske vitenskapsakademi
Fryske Akademy
UtmerkelserVennskapsordenen
Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden
Den islandske falkeorden
Medalje til minne om 300-årsjubileet til St. Petersburg
Arbeidets veteran

Valerij Pavlovitsj Berkov (født 11. august 1929 i Leningrad i Sovjetunionen, død 9. oktober 2010[1]) var en russisk filolog med norsk og nordisk som spesiale. Han var professor ved Universitetet i St. Petersburg og var professor II ved Institutt for nordisk filologi og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo fra 1995 til 1999. Ifølge Aftenposten var han «en av verdens fremste spesialister på skandinavisk filologi».[2]

Berkov var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1988 og var ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Siden 1996 var han statsstipendiat. Han var dessuten medlem av det russiske og det frisiske vitenskapsakademi.[2]

Han er i Norge mest kjent for de to ordbøkene

  • Russisk-norsk ordbok
  • Stor norsk-russisk ordbok

Tonemmarkeringer på norske oppslagsord/primæroversettelser var tidligere et uvanlig trekk i norsk tospråklig leksikografi. Berkov anså det som en selvfølge.[3] Han så dermed norsk språk både innenfra og utenfra.

Berkov oversatte dessuten mange norske forfattere til russisk.[2]

Ifølge Aftenposten har Per Egil Hegge uttalt om Berkov at «[h]an kan mer norsk enn noen jeg vet om».[2] På kommentarplass i samme avis skrev Peter Normann Waage at «[d]et er få, om overhodet noen, som har ytt en så formidabel innsats for forståelsen mellom Russland og Norge som [Valerij Berkov].»[4]

Minneord

[rediger | rediger kilde]
Nordister i og utenfor Norge mistet en god kollega og venn da Valerij Pavlovitsj Berkov døde 81 år gammel 9.10.2010. Den gamle fjellklatrer og skihopper måtte gi tapt for følgene av en årelang KOLS. Berkov var professor II ved UiO/iln 1995–99. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1988, av det russiske og det frisiske vitenskapsakademi og ridder av Den kgl. norske fortjenesteorden og den islandske Falkeordenen. Sin hovedstilling hadde han fra 1974 og livet ut ved Universitetet i Leningrad/St. Petersburg, der han drev en generasjon russiske norskstudenter opp på et ekspertnivå i språk og kulturkunnskap som imponerte alle som traff noen av dem.
Berkov hadde kompetanse i alle germanske språk og noen til. Men islandsk og norsk sto hans hjerte nærmest og ga materiale til en del av hans livsverk som blir stående lenge: ordbøkene hans, en islandsk–russisk fra 1962, og først og fremst de nye Stor russisk–norsk ordbok og Stor norsk-russisk ordbok. Foruten det enorme utvalget av ord og eksempler, med oversettelse, byr de på brukerrettledninger som gir brukeren en mengde data om ordenes oppbygning, uttale, grammatikk (med bøyningstabeller) og bruksområde. Nærmere til å gi det totale overblikk over to språk har vel ingen ordbok kommet.
Blant Berkovs mange mindre (men ikke små) arbeider vil jeg nevne hans Norsk ordlære fra 1997. Det er en innføring i norsk leksikologi som ser den både innenfra og utenfra og tar inn en del interessante emner utover de vanlige.
Før man ble kjent med Valerij Berkov, kunne han virke som en noe formell alvorsmann. Men dette var ikke hele Valerij. Han hadde en indre samboer som het Walter Paulsen Bjerke. Bjerke samlet folkelige anekdoter og vitser som ikke hører med i en nekrolog, men som gjør at også andre halvdel av Wessels gravskrift over Londemann (1784) passer: «Man sukker, for han er ei meer, man husker, hvad han var, og leer.»
«Norsk er min skjebne,» sa Berkov til Aftenposten i 80-årsintervjuet. Den skal man elske, heter det. Det gjorde han. Og skjebnen gjorde gjengjeld: Han ble en av de store leksikografer.

Dag Gundersen: «Valerij Pavlovitsj Berkov 1929-2010» (Minneordene er også gjengitt i Nordisk forening for leksikografi)

Bibliografi (utdrag)

[rediger | rediger kilde]
  • Berkov, V.P. 1962: Islenzk-russnesk ordabok : 35000 ord / Samid hefur Valerij P. Berkov med adstod Arna Bødvarssonar ; Med stuttu agripi islenzkrar målfrædi eftir A. Bødvarsson. Moskvu.
  • Berkov, V.P. 1977: Slovo v dvujazytsjnom slovare. Tallinn, 1977.
  • Berkov, V.P. 1987: Russisk-norsk ordbok ; redaktører Siri Sverdrup Lunden og Terje Mathiassen. Moskva : "Russkij Jazyk", 1987. ISBN 82-00-21975-5. 2. utgave 1994, Oslo : Universitetsforlaget
  • Berkov, V.P. 1994: Norvezjskaja leksikologija : utsjebnoe posobie. Sankt Peterburg : Izd. Sankt-Peterburgskogo universiteta.
  • Berkov, V.P. 1996: Dvujazytsjnaja leksikografija : utsjebnik. Sankt-Peterburg : Izd-vo S.-Peterburgskogo universiteta, 1996.
  • Berkov, V.P. 1997: Norsk ordlære Oslo : Universitetsforl., 1997.
  • Berkov, V.P. 1999: Aktiv russisk grammatikk. Oslo : Unipub, 1999.
  • Berkov, V.P. 2003: Stor norsk-russisk ordbok / hovedredaktør: Valerij Berkov ; redaksjon: Helgi Haraldsson, Steinar Kottum = Bol'sjoj norvezjsko-russkij slovar' / otvetstvennyj redaktor: Valerij Berkov ; redaktora: Khel'gi Kharal'dsson, Stejnar Kottum. Kunnskapsforlaget, 2003. ISBN 82-573-1221-5
  • Berkov, V.P. 2011: Raboty po jazykoznaniju. St. Petersburg : Филол. ф-т СПбГУ, 2011. — 652 с., ил. — (Ars Philologica.). ISBN 978-5-8465-0986-3

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Peter Normann Waage og Per Egil Hegge: Valerij Berkov. Nekrolog i Aftenposten Kultur 16. oktober 2010 side 13
  2. ^ a b c d Hellesøy, Cathrine (2009-08-01), «– Norsk er min skjebne», Aftenposten 150 (323), http://www.aftenposten.no/kul_und/article3195958.ece 
  3. ^ Kravet medførte framstilling av en del spesialtegn (slik som ø med gravisaksent, noe man ikke engang vil finne på en moderne datamaskin), jfr. s.v. измятый, "pløsen" [med trykkaksent på я, helt kurant i russiske lærebøker, mens nevnte aksent på ø er en temmelig aparte framtoning].
  4. ^ Waage, Peter Normann (2009-08-11), «Gi Valerij Berkov æresborgerskap!», Aftenposten 150 (336), http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/waage/article3211397.ece 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Valerij_Berkov&oldid=24505439»