Hopp til innhold

Hovedserien (astronomi): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
KamikazeBot (diskusjon | bidrag)
m r2.7.3) (robot Legger til: la:Series principalis
Ingen redigeringsforklaring
 
(24 mellomliggende versjoner av 16 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:

:''Hovedserien var også den øverste divisjonen i Norges Fotballforbunds seriesystem fra 1948 til 1962. Se [[den norske eliteserien i fotball]].''
<!--- PLEASE DO NOT RESIZE THIS PICTURE!!!!!!!! Reducing it will reduce clarity --->
<!--- PLEASE DO NOT RESIZE THIS PICTURE!!!!!!!! Reducing it will reduce clarity --->
[[Fil:H-R_diagram_-edited-3.gif|thumb|right|400px|Hertzsprung-Russell-diagrammet]]
[[Fil:H-R_diagram_-edited-3.gif|thumb|right|400px|Hertzsprung-Russell-diagrammet]]
'''Hovedserien''' er et begrep i [[astronomi]]en som betegner [[stjerne]]r som [[Kjernefysisk fusjon|fusjon]]erer [[hydrogen]] til [[helium]]. Ca. 90 % av alle kjente stjerner ligger på hovedserien, og dette er den mest stabile og lengste fasen i en stjernes livssyklus. Den tegnes gjerne inn som et diagonalt bånd i [[Hertzsprung-Russel-diagram]]mer.
'''Hovedserien''' er et begrep i [[astronomi]]en som betegner [[stjerne]]r som [[Kjernefysisk fusjon|fusjon]]erer [[hydrogen]] til [[helium]]. Ca. 90 % av alle kjente stjerner ligger på hovedserien, og dette er den mest stabile og lengste fasen i en stjernes livssyklus. Den tegnes gjerne inn som et diagonalt bånd i [[Hertzsprung-Russel-diagram]]mer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/astro/forskning/tema/laer-mer/laer-mer-astronomi/universet/stjerner/observasjon/|tittel=Institutt for teoretisk astrofysikk Hva observerer vi?|besøksdato=2024-10-04}}</ref>


[[Solen]] er en typisk hovedseriestjerne som har omtrent 4,5 [[milliard]]er år igjen på hovedserien. Jo større en stjerne er, jo kortere tid vil den tilbringe på hovedserien. En stor stjerne fusjonerer hydrogen til helium mye mer effektivt enn en liten stjerne, og bruker opp hydrogenet i kjernen på noen titalls [[million]]er år. Mindre stjerner kan være på hovedserien i flere milliarder år, slik som Solen.
[[Solen]] er en typisk hovedseriestjerne som har omtrent 4,5 [[milliard]]er år igjen på hovedserien. Jo større en stjerne er, jo kortere tid vil den tilbringe på hovedserien. En stor stjerne fusjonerer hydrogen til helium mye mer effektivt enn en liten stjerne, og bruker opp hydrogenet i kjernen på noen titalls [[million]]er år. Mindre stjerner kan være på hovedserien i flere milliarder år, slik som Solen.<ref>{{Kilde www|url=https://astronomi.androide.dk/matematiske-vaerktoejer/matematiske-vaerktoejer-kapitel-15/15-1-estimering-af-hovedserie-levetider/|tittel=15.1 – Estimering af hovedserie levetider|besøksdato=2024-10-04}}</ref>
Stjerner med masse opptil ca. 6 [[Solen|solmasser]] ender opp som [[Hvit dverg|hvite dverger]]. Når [[kjernereaksjon]]ene avtar og til slutt stopper, vil [[gravitasjon]]en presse stjernen mer og mer sammen.
Stjerner med masse opptil ca. 6 [[Solen|solmasser]] ender opp som [[Hvit dverg|hvite dverger]]. Når [[kjernereaksjon]]ene avtar og til slutt stopper, vil [[gravitasjon]]en presse stjernen mer og mer sammen.
Linje 10: Linje 10:
[[Rød dverg|Røde dverger]] har mellom 10 og 50 prosent av massen til Sola og er tilsvarende mindre i diameter. Problemet med å observere røde dverger er at de er så svake.
[[Rød dverg|Røde dverger]] har mellom 10 og 50 prosent av massen til Sola og er tilsvarende mindre i diameter. Problemet med å observere røde dverger er at de er så svake.


==Litteratur==
{{astronomistubb}}
{{Link UA|en}}


{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Supernova! | isbn = 8205167583 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111206051 | side = }}
[[Kategori:Himmellegemer]]
[[Kategori:Astronomi]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]


== Referanser ==
[[af:Hoofreeks]]

[[ar:النسق الأساسي]]
<references/>
[[bg:Главна последователност]]

[[bs:Glavni niz]]
{{Astronomi}}
[[ca:Seqüència principal]]
{{stubb}}
[[cs:Hlavní posloupnost]]
{{Autoritetsdata}}
[[de:Hauptreihe]]

[[el:Κύρια Ακολουθία]]
[[Kategori:Stjernetyper]]
[[en:Main sequence]]
[[Kategori:Stjerneutvikling]]
[[es:Secuencia principal]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[fa:رشته اصلی]]
[[fr:Séquence principale]]
[[gl:Secuencia principal]]
[[ko:주계열성]]
[[hi:मुख्य अनुक्रम]]
[[hr:Glavni niz]]
[[id:Deret utama]]
[[it:Sequenza principale]]
[[he:הסדרה הראשית]]
[[la:Series principalis]]
[[lv:Galvenās secības zvaigzne]]
[[lb:Haaptrei]]
[[lt:Pagrindinė seka]]
[[ms:Jujukan utama]]
[[my:ပင်မ အစီအစဉ် အတွင်းရှိကြယ်]]
[[nl:Hoofdreeks]]
[[ne:मुख्य अनुक्रम]]
[[ja:主系列星]]
[[nn:Hovudserien]]
[[nds:Hööftreeg]]
[[pl:Ciąg główny]]
[[pt:Sequência principal]]
[[ru:Главная последовательность]]
[[simple:Main sequence]]
[[sk:Hlavná postupnosť]]
[[sl:Glavni niz]]
[[sr:Главни низ]]
[[fi:Pääsarja]]
[[sv:Huvudserien]]
[[th:แถบลำดับหลัก]]
[[tr:Anakol]]
[[uk:Головна послідовність]]
[[zh:主序星]]

Siste sideversjon per 3. okt. 2024 kl. 23:18

Hertzsprung-Russell-diagrammet

Hovedserien er et begrep i astronomien som betegner stjerner som fusjonerer hydrogen til helium. Ca. 90 % av alle kjente stjerner ligger på hovedserien, og dette er den mest stabile og lengste fasen i en stjernes livssyklus. Den tegnes gjerne inn som et diagonalt bånd i Hertzsprung-Russel-diagrammer.[1]

Solen er en typisk hovedseriestjerne som har omtrent 4,5 milliarder år igjen på hovedserien. Jo større en stjerne er, jo kortere tid vil den tilbringe på hovedserien. En stor stjerne fusjonerer hydrogen til helium mye mer effektivt enn en liten stjerne, og bruker opp hydrogenet i kjernen på noen titalls millioner år. Mindre stjerner kan være på hovedserien i flere milliarder år, slik som Solen.[2]

Stjerner med masse opptil ca. 6 solmasser ender opp som hvite dverger. Når kjernereaksjonene avtar og til slutt stopper, vil gravitasjonen presse stjernen mer og mer sammen.

Røde dverger har mellom 10 og 50 prosent av massen til Sola og er tilsvarende mindre i diameter. Problemet med å observere røde dverger er at de er så svake.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Supernova!. Oslo: Gyldendal. 1986. ISBN 8205167583. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]