Hopp til innhold

Theophilus Hansen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Avilena (diskusjon | bidrag)
Patruljører
164 586 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
4ingBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
266 081 redigeringer
m omkategoriserer using AWB
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Vienna Parlament 2005.jpg|thumb|left|Parlamentet i Wien{{byline|Manfred Werner}}]]
[[Fil:Vienna Parlament 2005.jpg|thumb|left|Parlamentet i Wien{{Byline|Manfred Werner}}]]
[[Fil:Musikverein Goldener Saal.jpg|thumb|left|Musikkforeningens gylne sal i Wien{{byline|Hieke}}]]
[[Fil:Musikverein Goldener Saal.jpg|thumb|left|Musikkforeningens gylne sal i Wien{{Byline|Hieke}}]]
'''Theophilus Hansen''' ('''Theophil Hansen''' eller '''Theophil Edvard Freiherr von Hansen''') (født [[13. juli]] [[1813]] i [[København]], død [[17. februar]] [[1891]] i [[Wien]]) var en dansk [[arkitekt]] som senere ble østerriksk statsborger. Han var særlig virksom i den [[Østerrikes historie (1804-1867)|keiserlige østerrikske]] hovedstaden Wien hvor han oppførte flere offentlige bygninger i [[Klassisistisk arkitektur|klassisisme]] og [[historisme]]. Han var en av de toneangivende europeiske arkitekter på [[1800-tallet]], og bidro med noen av de vigtigste bygningene i Wiens storhedstid.<ref>[http://politiken.dk/kultur/arkitektur/ECE2022441/dansk-arkitekt-hyldes-som-en-mester-i-wien-paa-sin-200-aars-foedselsdag/ ''Dansk arkitekt hyldes som en mester i Wien på sin 200-års fødselsdag'', politiken.dk. Besøkt 14. juli 2013]</ref> Han var bror av [[Christian Hansen (arkitekt)|Christian Hansen]] (1803–1883), som også var arkitekt.
'''Theophilus Hansen''' ('''Theophil Hansen''' eller '''Theophil Edvard Freiherr von Hansen''') (født [[13. juli]] [[1813]] i [[København]], død [[17. februar]] [[1891]] i [[Wien]]) var en dansk [[arkitekt]] som senere ble østerriksk statsborger. Han var særlig virksom i den [[Østerrikes historie (1804-1867)|keiserlige østerrikske]] hovedstaden Wien hvor han oppførte flere offentlige bygninger i [[Klassisistisk arkitektur|klassisisme]] og [[historisme]]. Han var en av de toneangivende europeiske arkitekter på [[1800-tallet]], og bidro med noen av de vigtigste bygningene i Wiens storhedstid.<ref>[http://politiken.dk/kultur/arkitektur/ECE2022441/dansk-arkitekt-hyldes-som-en-mester-i-wien-paa-sin-200-aars-foedselsdag/ ''Dansk arkitekt hyldes som en mester i Wien på sin 200-års fødselsdag'', politiken.dk. Besøkt 14. juli 2013]</ref> Han var bror av [[Christian Hansen (arkitekt)|Christian Hansen]] (1803–1883), som også var arkitekt.


Hansen studerte bygningskunst under veiledning av sin bror og [[G.F. Hetsch]] og gjennomførte samtidig [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]].
Hansen studerte bygningskunst under veiledning av sin bror og [[G.F. Hetsch]] og gjennomførte samtidig [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]].


Etter å ha arbeidet sammen med [[Karl Friedrich Schinkel]] og studert i Wien, flyttet han til Aten i 1837 hvor han fordypet seg i
Etter å ha arbeidet sammen med [[Karl Friedrich Schinkel]] og studert i Wien, flyttet han til Aten i 1837 hvor han fordypet seg i
Linje 11: Linje 11:
Hansen står bak en rekke praktbygg i Wien, blant annet [[Akademie der bildenden Künste Wien]], parlamentsbygningen, Kunstakademiet og [[Wiener Musikverein]].
Hansen står bak en rekke praktbygg i Wien, blant annet [[Akademie der bildenden Künste Wien]], parlamentsbygningen, Kunstakademiet og [[Wiener Musikverein]].


Under sin bistand ved utgravninger i Hellas hadde Hansen fått sans for betydningen av farver i arkitekturen og han benyttet sine erfaringer i rikt monn. Alle hans bygninger er ytterst praktfulle med imponerende trappepartier både utvendig og innvendig, lange søylerader, relieffprydede gavlfelter og brede friser med rik ornamentering i [[sgrafitto]] eller i brokete farver på gyllen grunn.
Under sin bistand ved utgravninger i Hellas hadde Hansen fått sans for betydningen av farver i arkitekturen og han benyttet sine erfaringer i rikt monn. Alle hans bygninger er ytterst praktfulle med imponerende trappepartier både utvendig og innvendig, lange søylerader, relieffprydede gavlfelter og brede friser med rik ornamentering i [[sgrafitto]] eller i brokete farver på gyllen grunn.


I 1884 ble Theophil Hansen tatt opp i friherrestanden som Baron von Hansen. Han ligger begravet på [[Wiener Zentralfriedhof]].
I 1884 ble Theophil Hansen tatt opp i friherrestanden som Baron von Hansen. Han ligger begravet på [[Wiener Zentralfriedhof]].


== Verk ==
== Verk ==
[[Fil:Attica 06-13 Athens 28 Academy of Athens.jpg|thumb|left|Akademiet i Aten{{byline|Christos Vittoratos}}]]
[[Fil:Attica 06-13 Athens 28 Academy of Athens.jpg|thumb|left|Akademiet i Aten{{Byline|Christos Vittoratos}}]]
[[Fil:Palais Epstein Vienna Aug 2006 092.jpg|thumb|Epsteins palass{{byline|Gryffindor}}]]
[[Fil:Palais Epstein Vienna Aug 2006 092.jpg|thumb|Epsteins palass{{Byline|Gryffindor}}]]
[[Fil:WienerBörse01.jpg|thumb|left|Børsen i Wien{{byline|Hieke}}]]
[[Fil:Wien - Börsengebäude am Börsenplatz.JPG|thumb|left|Børsen i Wien{{Byline|Bwag}}]]
[[Fil:Attica 06-13 Athens 27 Zappeion.jpg|thumb|[[Zappeion]] i Aten{{byline|Andreas Trepte}}]]
[[Fil:Attica 06-13 Athens 27 Zappeion.jpg|thumb|[[Zappeion]] i Aten{{Byline|Andreas Trepte}}]]
[[Fil:Castle-nadelburg.jpg|thumb|Nadelburg, Lichtenwörth]]
[[Fil:Castle-nadelburg.jpg|thumb|Nadelburg, Lichtenwörth]]
* Observatorium i Aten, 1843–46
* Observatorium i Aten, 1843–46
Linje 53: Linje 53:


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
{{referanser}}


==Eksterne lenker==
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Commonscat|Baron Theophil von Hansen|Theophil Hansen}}
* {{kid navn|2242}}
* {{Kid navn|2242}}
{{Autoritetsdata}}


{{Portal|Danmark}}
{{Portal|Danmark}}


{{DEFAULTSORT:Hansen, Theophilus}}
{{STANDARDSORTERING:Hansen, Theophilus}}
[[Kategori:Danske arkitekter]]
[[Kategori:Danske arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter innen historismen]]
[[Kategori:Arkitekter innen historismen]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Personer fra København]]

Siste sideversjon per 16. mai 2024 kl. 22:47

Theophilus Hansen
FødtTheophil Edvard Hansen
13. juli 1813[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
København
Død17. feb. 1891[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (77 år)
Wien[3]
BeskjeftigelseArkitekt, universitetslærer, lærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Akademiet i Aten Rediger på Wikidata
SøskenChristian Hansen[6]
NasjonalitetØsterrike
GravlagtWiener Zentralfriedhof
Medlem avSerbian Learned Society (1886–1891) (æresmedlem)
UtmerkelserRoyal Gold Medal (1888)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1875)
Æresdoktor ved Universitetet i Wien[7]
Æresborger av Wien (1883)
Theophilus Hansen på Commons
Parlamentet i Wien
Foto: Manfred Werner
Musikkforeningens gylne sal i Wien
Foto: Hieke

Theophilus Hansen (Theophil Hansen eller Theophil Edvard Freiherr von Hansen) (født 13. juli 1813 i København, død 17. februar 1891 i Wien) var en dansk arkitekt som senere ble østerriksk statsborger. Han var særlig virksom i den keiserlige østerrikske hovedstaden Wien hvor han oppførte flere offentlige bygninger i klassisisme og historisme. Han var en av de toneangivende europeiske arkitekter på 1800-tallet, og bidro med noen av de vigtigste bygningene i Wiens storhedstid.[8] Han var bror av Christian Hansen (1803–1883), som også var arkitekt.

Hansen studerte bygningskunst under veiledning av sin bror og G.F. Hetsch og gjennomførte samtidig Kunstakademiet.

Etter å ha arbeidet sammen med Karl Friedrich Schinkel og studert i Wien, flyttet han til Aten i 1837 hvor han fordypet seg i i bysantinsk arkitektur. I 1846 bosatte han seg i Wien.

Hansen står bak en rekke praktbygg i Wien, blant annet Akademie der bildenden Künste Wien, parlamentsbygningen, Kunstakademiet og Wiener Musikverein.

Under sin bistand ved utgravninger i Hellas hadde Hansen fått sans for betydningen av farver i arkitekturen og han benyttet sine erfaringer i rikt monn. Alle hans bygninger er ytterst praktfulle med imponerende trappepartier både utvendig og innvendig, lange søylerader, relieffprydede gavlfelter og brede friser med rik ornamentering i sgrafitto eller i brokete farver på gyllen grunn.

I 1884 ble Theophil Hansen tatt opp i friherrestanden som Baron von Hansen. Han ligger begravet på Wiener Zentralfriedhof.

Verk

[rediger | rediger kilde]
Akademiet i Aten
Foto: Christos Vittoratos
Epsteins palass
Foto: Gryffindor
Børsen i Wien
Foto: Bwag
Zappeion i Aten
Foto: Andreas Trepte
Nadelburg, Lichtenwörth
  • Observatorium i Aten, 1843–46
  • Kleins palass i Brünn, Østerrike, 1847–48, sammen med Ludwig Förster
  • Kunstakademiet i Aten, 1856 ff.
  • Videnskapsakademiet i Aten. 1856 ff.
  • Hærhistorisk museum i Arsenalet, Wien, 1856
  • Den gresk-ortodokse treenighetskirken i Wien, 1856–1860, ombygning
  • Hernstein slott, Niederösterreich, 1856–80
  • Sykehus i Patras, Hellas, 1857
  • Den evangeliske kirke på Matzleinsdorf-kirkegården i Wien, 1858
  • Rudolf-Hof, Hörlgasse 15, Wien, 1860–83
  • Evangelisk skole, Karlsplatz 14, Wien, 1861
  • Heinrichshof, Wien, 1861–62, bombet i 1945, revet i 1955
  • Innredning av Todescos palass, Kärntner Straße 51, 1861–64
  • Tidligere Dimitrious palass, nå Hotel Grande Bretagne, Aten, 1862
  • Sykehuset St. Anna, Brünn, 1864–68
  • Erkehertug Wilhelms palass, nå OPEC, Wien, 1864–68
  • Wiener Musikverein, Wien, 1867–70
  • Epsteins palass, Wien, 1868–72
  • Hansens palass, Wien, 1869–73
  • Hotell, Schottenring 20–26, Wien, 1870–1873
  • Rappoltenkirchen slott, Sieghartskirchen, Niederösterreich, 1870–74, ombygning
  • Ephrussis palass, Wien, 1872–73
  • Foreningshus, nå Staatsphilharmonie Brünn, Brünn, 1871–73
  • Wien Kunstakademi, Wien, 1871–76
  • Philharmonien, Brno, 1871–73
  • Pražáks palass, Brünn, 1872–74
  • Børsen, Wien, 1874–77, fraflyttet 1998
  • Castle Nadelburg, 1880–82
  • Parlamentet, Wien, 1874–83
  • Zappeion, Aten, 1874–88

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c REGO, aleph.vkol.cz, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 27053, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ RKDartists, «Theofilus Edvard Hansen», RKD kunstner-ID 35896[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500008153, utgitt 1. desember 2017, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Dansk arkitekt hyldes som en mester i Wien på sin 200-års fødselsdag, politiken.dk. Besøkt 14. juli 2013

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Theophilus_Hansen&oldid=24462777»