Dmitrij Utkin: Forskjell mellom sideversjoner

Dmitrij Utkin
Født	11. juni 1970; Asbest
Død	23. aug. 2023 (53 år); Kuzjenkino
Beskjeftigelse	Arméoffiser
Nasjonalitet	Sovjetunionen (1970–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen); Russland (1991–2023)
Gravlagt	Det føderale militære minnegravsted
Utmerkelser	6 oppføringer Tapperhetsordenen (ukjent); Helt av Den russiske føderasjon (ukjent); Helt av Folkerepublikken Luhansk (ukjent); 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2021); 4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (ukjent); Order of Courage (ukjent)
	Dmitrij Utkin på Commons

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Siste sideversjon per 19. sep. 2024 kl. 15:54

Dmitrij Valerjevitsj Utkin (russisk: Дмитрий Валерьевич Уткин, født 1970, antatt død 23. august 2023 i Tver Oblast) er en russisk paramilitær med bakgrunn fra spesialstyrkene (Spetsnaz) i GRU, hvor han tjenestegjorde som oberstløytnant.^[5] Han påstås å ha grunnlagt Wagnergruppen med sitt eget kallesignal, Wagner.^[6]^[7]^[8]^[9]^[10] Utkin har mottatt fire tapperhetsmedaljer fra Russland.

Liv og virke

Bakgrunn

Dmitrij Utkin ble født i en jødisk familie i Sibir i byen Asbest i Sverdlovsk oblast, den gang Russiske SFSR i Sovjetunionen.^[11]^[12]

Han giftet seg med Elena Sjtjejerbinina, men paret skiltes tidlig på 2000-tallet.^[13]

Politiske synspunkter

Den Latvia-baserte avisa Meduza påstår at Utkin hadde sympati for Nazityskland, og den britiske avisa NationalWorld mente at han var nynazist. I 2021 dukket det opp bilder av Utkin som angivelig viste Waffen-SS-krage og tatoveringer av Reichsadlerørnen på halsen og på brystet.^[14]^[15]^[16].^{[trenger bedre kilde]}

I tillegg har flere fremtredende medlemmer av Wagner-gruppen blitt fotografert eller registrert i naziuniformer eller deltatt i rekonstruksjoner av hendelser under andre verdenskrig^[17]

Militær karriere

Russland og Det slaviske korps

Utkin tjenestegjorde som sjef for for 700. SPETSNAZ-gruppe underlagt 2. spetsnazbrigade tilhørende Hoveddirektoratet for generalstaben i Russland (GRU), stasjonert i Petsjory i Pskov oblast, fram til 2013.^[18]^[19] Etter å ha trukket seg fra denne tjenesten sluttet han seg til Det slaviske korps, og kjempet for Syrias president Bashar al-Assad under borgerkrigen i Syria i 2013, men vendte senere tilbake til Moskva.^[20]

Sanksjoner på grunn av Wagnergruppens virksomhet

I juni 2017 innførte USA sanksjoner mot Utkin som utpekt leder for Wagnergruppen.^[21] I desember 2021 innførte Rådet for Den europeiske union restriksjoner for Utkin og en rekke andre personer som hadde med Wagnergruppen å gjøre.^[22] Utkin ble tilagt ansvar for «alvorlge brudd [mot menneskelige rettigheter] begått av denne gruppen, blant annet tortur og utenoomrettslife henrettelser, og drap».^[23]^[24]

Han ble ilagt sanksjoner av styresmaktene i New Zealand^[25] og Storbritannia i samband medf Russlands invasjon av Ukraina.^[26]

Dmitrij Utkin omkom den 23. august 2023 i en flystyrt over Tver oblast på vei fra Moskva til Sankt Petersburg.^[27]

Se også

Referanser

^ BBC Online, «Wagner chief Yevgeny Prigozhin presumed dead after Russia plane crash», utgitt 24. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Jerusalem Post, «Wagner Group chief among passengers on crashed plane near Moscow», utgitt 24. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Along the sanctioned persons: UTKIN, Dmitry Valerievich», besøkt 26. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ meduza.io^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Dettmer, Jamie. «Mercenary Says Kremlin's Wagner Group Recruiting Inexperienced Fighters». Besøkt 7. april 2021.
^ Sukhankin, Sergej. «Russian PMCs in the Syrian Civil War: From Slavonic Corps to Wagner Group and Beyond». Besøkt 7. april 2021.
^ «Wagner, shadowy Russian military group, 'fighting in Libya'». Besøkt 7. april 2021.
^ Rabin, Alexander. «Diplomacy and Dividends: Who Really Controls the Wagner Grup». Besøkt 7. april 2021.
^ Rondeaux, Candace. «Tracing Wagner's Roots». Besøkt 7. april 2021.
^ Rondeaux, Candace. «Forward Operations: From Deir Ezzor to Donbas and Back Again». Besøkt 7. april 2021.
^ «Уткин Дмитрий Валерьевич».
^ «СБУ назвала всех "вагнеровцев" на фото с Путиным в Кремле». Arkivert fra originalen 27. mars 2022. Besøkt 29. april 2022.
^ Zubov, Gennadij. «WSJ: США пригрозили санкциями российскому союзнику в Ливии Хафтару за захват нефтяных месторождений бойцами "ЧВК Вагнера"». Besøkt 7. april 2021.
^ Tunis, Samer al-Atrush. «Russia's Wagner mercenaries calls the shots in fight for control of Libya». The Times (engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 23. mars 2022.
^ «Путин принимал в Кремле командира российских наемников. Что о нем известно?». Besøkt 1. mars 2022.
^ «The secretive Russian mercenaries 'ordered to kill' Ukraine's president». Besøkt 1. mars 2022.
^ «Neonacizmas Rusijos samdinių tarpe1språk=lt».
^ «Они сражались за Пальмиру». Besøkt 7. april 2021.
^ «"Фонтанка» нашла двух российских наемников, подозреваемых в убийстве дезертира в Сирии. Один из них служил в спецназе с главой ЧВК «Вагнер"». Besøkt 7. april 2021.
^ «Путин принимал в Кремле командира российских наемников. Что о нем известно?». Besøkt 7. april 2021.
^ «США ввели санкции против ЧВК "Вагнер"». RIA Novosti (russisk). 20. juni 2017. Besøkt 28. januar 2023.
^ «EU slaps sanctions on Russian mercenary group Wagner». POLITICO. 13. desember 2021. Besøkt 28. januar 2023.
^ «EU slaps sanctions on Russian mercenary group Wagner». POLITICO (engelsk). 13. desember 2021. Arkivert fra originalen 13. desember 2021. Besøkt 15. desember 2021.
^ «EUR-Lex - 32021R2195 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (engelsk). Arkivert fra originalen 14. mai 2022. Besøkt 15. desember 2021.
^ «Russia Sanctions Regulations 2022». New Zealand Legislation. Arkivert fra originalen 28. november 2022. Besøkt 11. februar 2023.
^ «Consolidated list of financial sanctions targets in the UK» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 14. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
^ «JUST NU: Prigozjins privatjet i krasch – alla ombord döda». www.expressen.se (svensk). 23. august 2023. Besøkt 23. august 2023.

[hash-3ad507da8ad10044a80a059d9d6be0591f7c2122-1] BBC Online, «Wagner chief Yevgeny Prigozhin presumed dead after Russia plane crash», utgitt 24. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0aad89328117311e4c42a16a75bfa6b1651aed65-2] The Jerusalem Post, «Wagner Group chief among passengers on crashed plane near Moscow», utgitt 24. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1410a534b25cd3fdc4e548d6dadf8550776415b0-3] «Along the sanctioned persons: UTKIN, Dmitry Valerievich», besøkt 26. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b81a5404857561dc9a1a6490e6ac356dc51e64fc-4] uza.io^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Dettmer, Jamie. «Mercenary Says Kremlin's Wagner Group Recruiting Inexperienced Fighters». Besøkt 7. april 2021.

[6] Sukhankin, Sergej. «Russian PMCs in the Syrian Civil War: From Slavonic Corps to Wagner Group and Beyond». Besøkt 7. april 2021.

[7] «Wagner, shadowy Russian military group, 'fighting in Libya'». Besøkt 7. april 2021.

[8] Rabin, Alexander. «Diplomacy and Dividends: Who Really Controls the Wagner Grup». Besøkt 7. april 2021.

[9] Rondeaux, Candace. «Tracing Wagner's Roots». Besøkt 7. april 2021.

[10] Rondeaux, Candace. «Forward Operations: From Deir Ezzor to Donbas and Back Again». Besøkt 7. april 2021.

[spisok-11] «Уткин Дмитрий Валерьевич».

[ukrinform-12] «СБУ назвала всех "вагнеровцев" на фото с Путиным в Кремле». Arkivert fra originalen 27. mars 2022. Besøkt 29. april 2022.

[gazeta-13] Zubov, Gennadij. «WSJ: США пригрозили санкциями российскому союзнику в Ливии Хафтару за захват нефтяных месторождений бойцами "ЧВК Вагнера"». Besøkt 7. april 2021.

[14] Tunis, Samer al-Atrush. «Russia's Wagner mercenaries calls the shots in fight for control of Libya». The Times (engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 23. mars 2022.

[15] «Путин принимал в Кремле командира российских наемников. Что о нем известно?». Besøkt 1. mars 2022.

[16] «The secretive Russian mercenaries 'ordered to kill' Ukraine's president». Besøkt 1. mars 2022.

[17] «Neonacizmas Rusijos samdinių tarpe1språk=lt».

[18] «Они сражались за Пальмиру». Besøkt 7. april 2021.

[19] «"Фонтанка» нашла двух российских наемников, подозреваемых в убийстве дезертира в Сирии. Один из них служил в спецназе с главой ЧВК «Вагнер"». Besøkt 7. april 2021.

[meduza-20] «Путин принимал в Кремле командира российских наемников. Что о нем известно?». Besøkt 7. april 2021.

[21] «США ввели санкции против ЧВК "Вагнер"». RIA Novosti (russisk). 20. juni 2017. Besøkt 28. januar 2023.

[22] «EU slaps sanctions on Russian mercenary group Wagner». POLITICO. 13. desember 2021. Besøkt 28. januar 2023.

[23] «EU slaps sanctions on Russian mercenary group Wagner». POLITICO (engelsk). 13. desember 2021. Arkivert fra originalen 13. desember 2021. Besøkt 15. desember 2021.

[24] «EUR-Lex - 32021R2195 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (engelsk). Arkivert fra originalen 14. mai 2022. Besøkt 15. desember 2021.

[25] «Russia Sanctions Regulations 2022». New Zealand Legislation. Arkivert fra originalen 28. november 2022. Besøkt 11. februar 2023.

[26] «Consolidated list of financial sanctions targets in the UK» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 14. april 2023. Besøkt 16. april 2023.

[27] «JUST NU: Prigozjins privatjet i krasch – alla ombord döda». www.expressen.se (svensk). 23. august 2023. Besøkt 23. august 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

@@ Linje 39: / Linje 39: @@
 [[Kategori:Leiesoldater]]
 [[Kategori:Personer tilknyttet Wagnergruppen]]
-[[Kategori:Private militære kontraktører]]
 [[Kategori:personer fra Asbest]]
 [[Kategori:russiske militære fra den russisk-ukrainske krig]]