Formaldehyd: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
| Linje 38: | Linje 38: | ||
: CH<sub>3</sub>OH → H<sub>2</sub>CO + [[hydrogen|H<sub>2</sub>]] |
: CH<sub>3</sub>OH → H<sub>2</sub>CO + [[hydrogen|H<sub>2</sub>]] |
||
==Formaldehyd i Norge== |
|||
[[Dyno]] fremstiller formaldehyd. |
|||
==Eksterne lenker== |
==Eksterne lenker== |
||
Sideversjonen fra 3. jul. 2008 kl. 14:45
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
| Formaldehyd | |
|---|---|
 
| |
| Systematisk navn: | metanal |
| Kjemisk formel: | CH2O |
| Fysiske egenskaper | |
| Molvekt | 30,026 g/mol |
| Tetthet: | 1 kg/m3, gass |
| Smeltepunkt: | -117 ° C (156 K) |
| Kokepunkt: | -19,3 ° C (253,9 K) |
| Identitetsnummer | |
| CAS-nummer: | 50-00-0 |
Formaldehyd er et tidligere navn (trivialnavn) på aldehydet metanal, det enkleste av aldehydene. Det består av et karbonatom som har bundet til seg to hydrogenatomer og et oksygenatom.
Formaldehyd løst i vann kalles formalin, som er meget bakteriedrepende.
Stoffet ble oppdaget i 1859 av den russiske kjemiker Aleksandr Butlerov.
Fremstilling
Industrielt fremstilles formaldehyd fra metanol ved hjelp av en katalysator. Ved temperaturer omkring 400 °C kan man over et katalysatormateriale blandet av et jernoksid og molybden få metanolen til å oksidere til formaldehyd og vanddamp:
Metanolen avspalter hydrogen over en katalysator av sølv og temperaturer omkring 650 °C, hvorved det dannes formaldehyd:
- CH3OH → H2CO + H2
Formaldehyd i Norge
Dyno fremstiller formaldehyd.
Eksterne lenker
- Formaldehyde Data Sheet, ChemSub Online