Ingeborg Eriksdatter

Ingeborg Eriksdatter av Danmark (født ca. 1244, død 26. mars 1287) var datter av den danske konge Erik Plogpenning (1216–1250) og hans dronning Jutta av Sachsen. Hun ble gift med kong Magnus Lagabøte av Norge (1238–1280). Sammen fikk de sønnene Eirik Magnusson og Håkon Magnusson som begge ble konge i Norge i tur og orden.

I løpet av 1260 ble det lagt planer om å få Magnus Håkonsson, som da var samkonge med sin far, Norges store middelalderkonge Håkon Håkonsson, gift med prinsesse Ingeborg av Danmark, datter av den danske kongen Erik Plogpenning som ble myrdet i 1250. Frieriet ble først fremført hos hennes morfar, hertug Albrecht I av Sachsen, deretter året etter hos hennes danske formynder.

Hun ble så hentet i Danmark av biskop Håkon og andre norske høvdinger i juli 1261, men uten at det forelå noe formelt samtykke hos den daværende danske kongen Abel av Danmark. Hastverket hadde muligens sin årsak at Birger jarl, den regjerende formynderkongen i Sverige, ønsket å få henne giftet bort med en av sine sønner. Det skulle vise seg at det var lite å frykte fra danskekongen. Han ble slått i hjel året etter i Ejdersted da han forsøkte å drive inn skatt hos friserne.

Bryllupet sto i Norgesveldets viktigste by Bergen og den 14. september 1261 ble begge kronet av erkebiskop Einar.

Det er ikke så mye som vites om Ingeborg, men hun likte å høre fortellinger. Det fortelles at hun i 1263 ble underholdt av Sturla Tordsson, nevø av Snorre Sturlasson, som fortalte Huldar saga om ei trollkjerring. Kong Mangus Lagabøte var ikke blid på Sturla, men denne fortalte sagaen så godt at han vant først Ingeborg og deretter kongen over på sin side. Ingeborg overlevde sin mann med rundt syv år da hun døde i 1287, ca 43 år gammel.

Etter at kongen var død hadde enkedronningen fortsatt en del makt og hun holdt blant annet sin hånd over Alv Erlingsson (yngre) som drev aggressiv piratvirksomhet mot danske og tyske handelsskip. Borgarsyssel var enkedronningens egen eiendom som da ble lagt inn under hertug Håkon som straks ble en uforsonlig fiende av Alv, noe som førte til at han ble fredløs.