Den meksikansk-amerikanske krigen

Den meksikansk-amerikanske krigen
Dato 13. mai 1846– 2. februar 1848 Sted Texas, New Mexico, California, det nordlige, sentrale og østlige Mexico, Mexico by Resultat Seier til USA; mexicanske landavståelser til USA
Stridende parter
USA	Mexico
Kommandanter og ledere
James K. Polk Zachary Taylor Winfield Scott Stephen W. Kearny	Antonio López de Santa Anna Mariano Arista Pedro de Ampudia José Mariá Flores
Styrker
78 790	25 000–40 000

Den meksikansk-amerikanske krigen 1846-1848 er i USA kjent som the Mexican war (den meksikanske krigen) og i Mexico som la invasión estadounidense (bokstavelig «den forente staterske invasjon»), la intervención norteamericana («den nordamerikanske intervensjonen»), eller la guerra del 47 («'47-krigen»).

Bakgrunn

Politisk kart over Mexico mellom første og andre sentralrepublikk (1835 - 1846). USAs territorielle krav overfor Mexico (på vegne av republikken Texas) er innrammet med rødt, områder krevet av separatister er markert rosa.

I årene etter at Mexico ble uavhengig av Spania i 1821, var det stor innvandring fra USA til den meksikanske provinsen Texas. I løpet av få år førte dette til at Texas fikk en engelsktalende majoritet, og stemoderlig behandling fra de sentrale meksikanske myndighetene, streng regulering av økonomiske forhold, og generelt mindre personlig frihet enn man var vant til fra USA. Dette førte til stor avstand mellom befolkningen i Texas og den meksikanske staten. En gjennomgripende ytterligere sentralisering gjennom innføring av en ny meksikansk grunnlov i 1835 utløste opprør i flere delstater, og i Texas brøt det ut en frigjøringskrig som endte med at Republikken Texas erklærte sin uavhengighet 2. mars 1836. Mexico anerkjente ikke den nye republikken.

1. mars 1845 ble Republikken Texas tilbudt inntreden som delstat i USA. Det faktum at Mexico aldri hadde anerkjent Texas som uavhengig stat, samt store territorielle krav fra Texas mot Mexico (se kart), gjorde at Mexico anså dette som en krigserklæring. USA framsatte tilbud om kjøp av territorium. Etter mislykkede forsøk på forhandlinger brøt det ut kamper 25. april 1846 mellom en meksikansk kavaleriavdeling og en mindre kavaleripatrulje fra USA i det omstridte landområdet. Denne hendelsen, samt Mexicos avslag på USAs tilbud om kjøp av territorium, var den direkte årsaken til at USA 13. mai 1846 erklærte krig mot Mexico. Mexico svarte med å erklære USA krig ti dager senere.

Krigens gang

I det vestlige Mexico inntok USAs styrker flere byer i den daværende meksikanske delstaten Alta California, blant andre Los Angeles og San Diego. 12. januar 1847 overga den siste californisk-meksikanske styrken seg, og krigen i California var over de Cahuenga-traktaten ble undertegnet 13. januar. I nordøst ledet general Zachary Taylor USAs hovedstyrke, som tok seg over Rio Grande. Denne styrken vant slaget ved Monterrey i september 1846. I februar 1847 tok Mexicos president Antonio López de Santa Anna selv kommandoen over en styrke på 20 000 mann, som tok seg nordover for å møte Taylors invaderende styrker. I slaget ved Buena Vista 22. februar beseiret general Taylor Santa Annas styrker. Da den meksikanske styrken trakk seg tilbake, hadde Taylor kontroll med hele det nordlige Mexico.

I stedet for å forsterke Taylors styrke og fortsette framrykkingen, valgte USAs president James Knox Polk deretter å sende ytterligere en styrke under ledelse av general Winfield Scott for å invadere det sentrale Mexico. Etter angrep med amfibiestyrker og en påfølgende 20 dagers beleiring kunne hele styrken på 12000 mann landsettes 29. mars 1847 i havnebyen Veracruz, rundt 315 km øst for Mexico by. Scott førte deretter en styrke på 8500 mann mot Mexico by. En meksikansk styrke på 12 000 mann under ledelse av Santa Anna ble beseiret 18. april ved Cerro Gordo, halvveis mellom Veracruz og Mexico by, før Mexico by ble lagt åpen i slaget ved Chapultepec like vest for byen. Okkupasjon av Mexico by fulgte.

Krigen ble avsluttet med Guadalupe Hidalgo-traktaten 2. februar 1848. USA fikk uinnskrenket kontroll over Texas, inkludert det tidligere omstridte området mellom elvene Rio Grande og Rio Nueces. Videre avsto Mexico de områdene som i dag er USA-delstatene California, Nevada og Utah, samt deler av Colorado, Arizona, New Mexico og Wyoming. Som kompensasjon betalte USA 15 mill. dollar til Mexico og overtok 3,25 mill. dollar i gjeld som Mexico hadde til borgere av USA. Videre ville meksikanske borgere bosatt i USA få tilbud om statsborgerskap i USA.

Etterspill og konsekvenser

Meksikanske landavståelser

Maleri fra den amerikanske okkupasjonen av Mexico by

Mexico mistet ved fredsslutningen om lag 1,3 mill. km² eller 55% av sitt territorium. Anslagene over militære tap på meksikansk side varierer, men man regner med mellom 12000 og 15000 drepte i strid. USAs samlede militære tap var på om lag 13000, der en meget stor andel var forårsaket av sykdom (Meed, 2002). Blant annet var gulfeber hyppig forekommende.

Forskning rundt konsekvenser og følger av den meksikansk-amerikanske krigen på samfunn og politikk i USA har vært relativt sparsom. Det er imidlertid mulig (Bauer, Johannsen, 1992) å trekke forbindelseslinjer mellom utfallet av denne krigen og Den amerikanske borgerkrigen (1861-1865). Etter en langvarig stilltiende overenskomst mellom de to store partiene (Demokratene og Whigene) om at man skulle unngå å gjøre slaveriet til et tema for nasjonal politikk, klarte man i løpet av krigen ikke å hindre en intens debatt om hvorvidt slaveri skulle være tillatt i de områdene som man regnet med å erobre fra Mexico. Det ble gjort flere forsøk på å få igjennom en lov (den såkalte Wilmot Proviso) som skulle forby slaveri på alt nytt territorium som måtte tilfalle USA, men disse forslagene falt i Senatet. Likevel førte debatten rundt forslagene til en gjenåpning av striden rundt slaveri i USA.

For Mexico var konsekvensene av krigen katastrofale (Miller, 2006). Krigen var utkjempet på meksikansk territorium, og man må anta at den meksikanske sivilbefolkningen ble hardt rammet. Pålitelige tall for drepte og skadede sivile finnes ikke i de undersøkte kildene, men man kan anta at det var snakk om betydelige antall. Infrastruktur som bygninger, havner og veier var sterkt skadet. Videre var all økonomisk aktivitet sterkt rammet, og utskrivning av soldater rammet landbruk og gruvedrift spesielt hardt. Krigen forårsaket også voldsomme omveltninger i meksikansk politikk og sentraladministrasjon; landet hadd sju presidenter og 10 utenriksministre i løpet av de to årene krigen varte. Den politiske uroen under og etter krigen førte etter hvert til en ny borgerkrig i perioden 1857 - 1861.

Gadsden-avtalen

Områder avstått fra Mexico til USA ved Gadsden-avtalen i 1854.

Ved freden i Guadalupe Hidalgo beholdt Mexico landet sør for elven Gila (Río Gila), men grensen ble flyttet enda lenger sørover da USA i 1854 kjøpte ytterligere landområder på omtrent 77 000 km² for 10 millioner dollar. Avtalen kalles i USA the Gadsden Purchase etter den amerikanske minister i Mexico som forhandlet den frem, James Gadsden. Bakgrunnen var amerikanske planer om å bygge en transkontinental jernbanelinje på meksikansk territorium gjennom Mesilla-dalen syd for Gila, og meksikanske krav om skadeserstatninger for herjinger foretatt av indianere fra de nylig avståtte områdene. Amerikanerne ønsket å kjøpe langt større områder enn man til slutt ble enige om, blant annet halvøya Baja California og store deler av de nordligste delstatene i Mexico, og tilbød opptil 50 millioner dollar.

Avtalen som ble inngått mellom presidentene Pierce og Santa Anna reduserte prisen til 15 millioner dollar og arealet tilsvarende, men USAs senat stilte som vilkår for ratifisering ytterligere reduksjoner. Dette ble også godtatt av Santa Anna, og avtalen trådte i kraft 30. juni 1854. Stor misnøye med avtalen i Mexico førte til at han senere samme år ble avsatt og sendt i eksil.

Se også

• St.Patrick-bataljonen

Referanser

• Bauer, Karl Jack Bauer og Johannsen, Robert W.:The Mexican War, 1846-1848. ISBN 0803261071, University of Nebraska Press, 1992
• Meed, Douglas V.: The Mexican War 1846-1848. ISBN 1841764728, Osprey Publishing, 2002
• PBS.org: The War Between the United States and Mexico, Robert Ryal Miller, California State University, Hayward, 2006