Churchill-stridsvognen

Churchill var en britisk tung infanteristridsvogn som var i bruk fremfor alt under andre verdenskrig. Den kom også til å ligge til grunn for en mengde spesialkjøretøyer, som blant annet ble benyttet i samband med Operation Overlord og tiden deretter. Den fikk sitt navn efter krigshelten hertug John Churchill (1650–1722).

Opprinnleg ble det planlagt for en stridsvogn som hadde betegningen A20, men dens prototype var laget i samsvar med den standard som gjaldt under første verdenskrig. Etter Frankrikes fall og evakueringen fra Dunkerque var dens spesifikasjon ikke lenger aktuell. Et nytt selskap, bilprodusenten Vauxhall Motors, fikk i oppdrag å på et år ta frrm en vogn med bedre prestasjonsevne. Den korte tiden, og dermed mangel på tid for tester og utprøvninger, var en sterkt bidragende årsak til at vognen ble funnet å være beheftet med store mangler. Den hadde i følge Winston Churchill «flere svakheter enn jeg selv». Foruten de mekaniske problemet var kanonutrustningen som fra starten av var en 2-pundig kanon - det vil si samme typ av bevæpning som i begynnelsen av krigen - og tårnrommet tillot ikke en oppgradering.

Et nytt tårn som tillot en 6-pundig penservernskanon gjorde at et nært forestående produksjonsstopp ble skutt ut i framtiden, og i Slaget ved el-Alamein gjorde stridsvognen god innsats. Under utprøvning var da også Cromwell A27 som var en betydelig lettere vogn.

I 1944 ble vognen utrustet med en 75 mm kanon, som forbedret prestasjonene betydelig. Churchills bepansring var sannsynligvis blant de beste under samtiden tid og den ble forbedret for hver ny variant.

Sammanlegt ble det produsert 5600 Churchillstridsvognar. Vagnen ble benyttet i den britiske hær frem til og med 1952.

Eksterne lenker

• (en) Churchill tank – kategori av bilder, video eller lyd på Commons