Ametyst: Forskjell mellom sideversjoner
m Legger til 'Autoritetsdata' nederst på siden |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| annet = |
| annet = |
||
}} |
}} |
||
'''Ametyst''' er en lilla variant av [[kvarts]], SiO<sub>2</sub>, som inneholder jern ([[jern|Fe<sup>3+</sup>]]) og titan ([[titan (grunnstoff)|Ti<sup>4+</sup>]]) og får derfor en fiolett farge. Fargen kan variere, fra lys rosa-fiolett til dyp lilla. Den er den mest etterspurte varianten av [[kvarts]] og en populær [[edelsten]] som har vært brukt til smykker i lange tider. Allerede i [[Oldtidens Egypt]] ble den mye brukt til smykker. Historisk har ametyst i perioder vært en svært eksklusiv edelsten og i de norske [[kronjuveler]], som konge- og dronningkronen er det flere fasettslipte ametyster. |
'''Ametyst''' er en lilla variant av [[kvarts]], SiO<sub>2</sub>, som inneholder jern ([[jern|Fe<sup>3+</sup>]]) og titan ([[titan (grunnstoff)|Ti<sup>4+</sup>]]) og får derfor en fiolett farge. Fargen kan variere, fra lys rosa-fiolett til dyp lilla. Den er den mest etterspurte varianten av [[kvarts]] og en populær [[edelsten]] som har vært brukt til smykker i lange tider. Allerede i [[Oldtidens Egypt]] ble den mye brukt til smykker. Historisk har ametyst i perioder vært en svært eksklusiv edelsten og i de norske [[kronjuveler]], som konge- og dronningkronen er det flere fasettslipte ametyster. |
||
Ordet 'ametyst' kommer fra gresk, 'améthystos', og betyr 'uten rus'. Grekerne og romerne bar steinen fordi de trodde ametyst ville hindre dem i å bli berusede. Den har også blitt mye brukt som lykkestein og sies å beskytte mot trolldom. Ametyst er lykkesteinen for [[februar]] måned. I den kristne mytologien er ametyst et symbol for [[altervin]]. Den er vigd til den hellige Valentin og forekommer iblant i [[bispering]]er. |
Ordet 'ametyst' kommer fra gresk, 'améthystos', og betyr 'uten rus'. Grekerne og romerne bar steinen fordi de trodde ametyst ville hindre dem i å bli berusede. Den har også blitt mye brukt som lykkestein og sies å beskytte mot trolldom. Ametyst er lykkesteinen for [[februar]] måned. I den kristne mytologien er ametyst et symbol for [[altervin]]. Den er vigd til den hellige Valentin og forekommer iblant i [[bispering]]er. |
||
Steinen har en hardhet på 7 i [[Mohs skala]] (hardhetsskala). Smeltepunkt:1650 ± 75 |
Steinen har en hardhet på 7 i [[Mohs skala]] (hardhetsskala). Smeltepunkt:1650 ± 75 °C. Den har en 6 siders avsluttende pyramideform. Ametyster finnes vanligvis i [[pegmatitt]]er; i hulrom, druser, sprekker og geoder. Her kan ametysten vokse ut fra veggene og innover og på den måten utvikle fine krystaller. Geologisk forekommer de i både gamle og unge bergarter. I [[Norge]] finnes ametyst på en rekke lokaliteter. |
||
[[Fil:Ametyst 02.jpg|thumb|Slipte ametyster]] |
[[Fil:Ametyst 02.jpg|thumb|Slipte ametyster]] |
||
Sideversjonen fra 7. mar. 2016 kl. 17:55
| Ametyst | |||
|---|---|---|---|
 Ametyst | |||
| Generelt | |||
| Formel | SiO2 | ||
| Gruppe | Nettverksilikat | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Lilla | ||
| Krystallsystem | trigonal | ||
| Kløv | Ingen | ||
| Hardhet (Mohs) | 7 | ||
| Strekfarge | hvit | ||
| Tetthet | 2,65 | ||
| Andre mineraler | |||
| Liste over mineraler | |||
Ametyst er en lilla variant av kvarts, SiO2, som inneholder jern (Fe3+) og titan (Ti4+) og får derfor en fiolett farge. Fargen kan variere, fra lys rosa-fiolett til dyp lilla. Den er den mest etterspurte varianten av kvarts og en populær edelsten som har vært brukt til smykker i lange tider. Allerede i Oldtidens Egypt ble den mye brukt til smykker. Historisk har ametyst i perioder vært en svært eksklusiv edelsten og i de norske kronjuveler, som konge- og dronningkronen er det flere fasettslipte ametyster.
Ordet 'ametyst' kommer fra gresk, 'améthystos', og betyr 'uten rus'. Grekerne og romerne bar steinen fordi de trodde ametyst ville hindre dem i å bli berusede. Den har også blitt mye brukt som lykkestein og sies å beskytte mot trolldom. Ametyst er lykkesteinen for februar måned. I den kristne mytologien er ametyst et symbol for altervin. Den er vigd til den hellige Valentin og forekommer iblant i bisperinger.
Steinen har en hardhet på 7 i Mohs skala (hardhetsskala). Smeltepunkt:1650 ± 75 °C. Den har en 6 siders avsluttende pyramideform. Ametyster finnes vanligvis i pegmatitter; i hulrom, druser, sprekker og geoder. Her kan ametysten vokse ut fra veggene og innover og på den måten utvikle fine krystaller. Geologisk forekommer de i både gamle og unge bergarter. I Norge finnes ametyst på en rekke lokaliteter.
På eksponering for langtids oppvarming, blir ametysten gul. Gule kvartssmykker, kalt citrin, er gjerne brent ametyst, men får da en mørkere gultone enn naturlig citrin. Det finnes ametyst fra enkelte lokaliteter som etter varmebehandling blir grønn (Prasiolitt). I tillegg finnes det også syntetisk ametyst på markedet.
Funn
I Norge er ametyst funnet på en rekke lokaliteter:
- Arendal i Aust-Agder
- Asker i Akershus
- Aspøy i Møre og Romsdal
- Tingvoll i Møre og Romsdal
- Averøy i Møre og Romsdal
- Bruvik i Hordaland
- Bud i Møre og Romsdal
- Drammen i Buskerud
- Evje i Aust-Agder
- Farstad i Møre og Romsdal
- Fauske i Nordland
- Feiring i Akershus
- Fræna i Møre og Romsdal
- Gjøvik i Oppland
- Grua i Oppland
- Haugalandet i Rogaland
- Hof i Vestfold
- Holmenkollen i Oslo
- Holmestrand i Vestfold
- Iveland i Aust-Agder
- Konnerud i Buskerud
- Lier i Buskerud
- Nedre Eiker i Buskerud
- Osterøy i Hordaland
- Pasvik i Finnmark
- Risør i Aust-Agder
- Roan i Sør-Trøndelag
- Sande i Vestfold
- Sotra i Hordaland
- Spikkestad i Buskerud
- Stange i Hedmark
- Stokke i Vestfold
- Sørøya i Finnmark
Kilder
- Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995