Hopp til innhold

Fogderi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Linje 6: Linje 6:


{{innhold høyre}}
{{innhold høyre}}
== Amt og fogderier 1600-tallet ==
== Amt og fogderier rundt [[1650-tallet]] ==
Heunder følger amts- og fogderinndelingen av Norge i 1647 etter [[Skattematrikkelen 1647]]:
Heunder følger amts- og fogderinndelingen av Norge i 1647 etter [[Skattematrikkelen 1647]]:



Sideversjonen fra 3. aug. 2016 kl. 22:21

Et fogderi er en historisk inndeling av Norge i distrikter som var underlagt en foged eller fut. Norge var i 1595 inndelt i rundt 54 fogderier, [1] mens i 1700 var antallet fogderier redusert til 38. Ved lov av 21. juli 1894 om fogderienes opphevelse fantes det 56, som gradvis ble avviklet i perioden 1898–1919. Fogden var Statens representant i sitt fogderi, og skatteinnkreving var en hovedoppgave.[1]

Fogderiene var opprinnelig inndelt i tinglag som i stor grad samsvarte med middelalderens skipreider. Da Formannskapslovene ble innført i 1837 ble tinglagene erstattet av formannskapsdistrikter, der hvert prestegjeld utgjorde ett formannskapsdistrikt. Matrikkelloven fra 1853 endret benevnelsen formannskapsdistrikt til kommuner eller herreder. Rettslig utgjorde fogderiene også ett eller flere sorenskriverier.

Selv om fogderiene forlengst er historie, spiller disse inndelingene fremdeles en rolle for manges ubevisste inndeling av Norge i distrikter. Tydeligst er dette i Møre og Romsdal, hvor man gjerne omtaler sykehusstriden mellom Nordmøre og Romsdal som (en del av) fogderistriden. Grensene for de gamle fogderiene er i noen tilfeller sammenfallende med dagens grenser for prosti eller tingrettdistrikt. Fogderiene dannet også grunnlag for nummereringen av kommunene som ble innført etter krigen, altså et halvt århundre etter at fogderiene i seg selv ble avviklet.

Amt og fogderier rundt 1650-tallet

Heunder følger amts- og fogderinndelingen av Norge i 1647 etter Skattematrikkelen 1647:

Amt og fogderier på slutten av 1700-tallet

Heunder følger amts- og fogderinndelingen av Norge i 1785 etter Christian Jochum Pontoppidans to kart:

Fogderi og herreder på slutten av 1800-tallet

  • Jarlsberg fogderi: Strømmen, Skoger, Sande, Hof, Botne, Våle, Borre, Ramnes, Andebu, Stokke, Sem, Nøtterøy, Tjøme
  • Larvik fogderi: Sandar (Sandeherred), Tjølling, Brunlanes, Hedrum, Lardal, Stavern (Fredriksvern)
  • Nedenes fogderi: Gjerstad, Vegårshei, Søndeled, Dypvåg, Holt, Åmli, Mykland, Herefoss, Austre Moland, Froland, Barbu, Tromøy, Hisøy, Øyestad, Fjære, Landvik, Eide, Vestre Moland, Høvåg, Birkenes
  • Sætersdalen fogderi: Vegusdal, Iveland, Hornnes, Evje, Bygland, Valle
  • Mandal fogderi: Randesund, Oddernes, Tveit (Tved), Vennesla, Øvrebø og Hægeland, Søgne, Halse og Harkmark, Holum (Holme), Øyslebø og Laudal, Finsland, Bjelland og Grindheim, Åseral, Nordre Undal, Søndre Undal (Sør-Audnedal)
  • Lister fogderi: Vanse, Herad (Herred), Spind, Lyngdal, Hægebostad, Fjotland, Kvinesdal, Hitterø, Nes, Gyland, Bakke, Sirdal
  • Jæderen og Dalene fogderi: Sogndal landsogn, Lund, Heskestad, Bjerkreim, Helleland, Eigersund (Egersund landsogn), Ogna, Varhaug, Nærbø, Klepp, Time, Gjesdal, Høyland, Håland, Hetland
  • Ryfylke fogderi: Høle, Forsand (Fossand), Strand, Finnøy, Rennesøy, Mosterøy, Skudenes, Åkra, Avaldsnes, Torvastad, Skåre, Tysvær, Bokn, Skjold, Vats, Vikedal, Nedstrand, Sjernarøy, Årdal, Fister, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Sand, Jelsa
  • Søndhordland fogderi: Etne, Skånevik, Fjelberg, Sveio (Sveen), Valestrand, Finnås, Stord, Fitjar (Fitje), Tysnes, Kvinnherad, Strandebarm og Varaldsøy
  • Nordhordland fogderi: Fusa, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Årstad, Fana, Haus, Bruvik, Hosanger, Hamre (Hammer), Alversund, Herdla (Herlø), Manger, Lindås, Masfjorden
  • Hardanger og Voss fogderi: Røldal, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin (Graven), Kvam (Vikør), Jondal, Voss, Vossestrand, Evanger
  • Sogn fogderi: Gulen, Solund (Sulen), Hyllestad, Lavik og Brekke, Kyrkjebø, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Borgund, Årdal, Hafslo, Luster, Jostedal
  • Sønd- og Nordfjord fogderi: Askvoll, Fjaler (Ytre Holmedal), Gaular (Indre Holmedal), Jølster, Førde, Vevring, Kinn, Bremanger, Selje, Davik, Eid, Hornindal, Gloppen, Breim, Innvik, Stryn
  • Søndmøre fogderi: Vanylven (Vannelven), Sande, Herøy, Ulstein, Volda, Ørsta, Hjørundfjord, Sunnylven (Sunnelven), Norddal, Stranda, Stordal, Ørskog, Sykkylven (Søkkelven), Skodje, Borgund, Vigra (Roald), Haram
  • Romsdal fogderi: Vestnes, Voll, Eid, Grytten, Veøy, Eresfjord og Vistdal, Nesset, Bolsøy, Akerøy, Sandøy, Fræna, Bud
  • Nordmøre fogderi: Kvernes, Frei og Grip, Gjemnes, Øre, Straumsnes (Strømsneset), Tingvoll, Øksendal, Sunndal, Stangvik, Surnadal, Rindal, Aure, Valsøyfjord, Halsa, Tustna, Edøy
  • Fosen fogderi: Hemne (Hevne), Fillan, Hitra (Hitteren), Frøya, Ørland, Rissa, Stadsbygd, Bjugn, Åfjord, Stoksund, Roan, Osen
  • Orkedalen fogderi: Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal
  • Guldalen fogderi: Røros, Ålen, Haltdalen (Holtålen), Singsås, Budal, Støren, Soknedal, Horg, Hølonda (Hølandet), Flå, Melhus
  • Strinden og Selbu fogderi: Leinstrand, Byneset, Buvik, Skaun (Børseskogen), Børsa, Strinda, Klæbu, Malvik, Selbu
  • Stjør- og Værdalen fogderi: Meråker, Hegra, Nedre Stjørdal, Åsen, Frosta, Leksvik, Skogn, Levanger landsogn (Frol), Verdal
  • Inderøen fogderi: Ytterøy, Mosvik og Verran, Beitstad, Inderøy, Sparbu, Ogndal (Skei), Egge, Stod, Snåsa
  • Namdalen fogderi: Lierne, Grong, Overhalla, Vemundvik, Klinga, Fosnes, Flatanger, Vikna (Vikten), Nærøy, Kolvereid, Foldereid, Leka
  • Senjen og Tromsø fogderi: Kvæfjord, Trondenes, Bjarkøy, Ibestad, Salangen, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Berg, Bardu, Målselv, Hillesøy, Lenvik, Malangen, Balsfjord, Tromsøysund, Helgøy, Karlsøy, Lyngen, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen

Se også

Referanser

  1. ^ a b Bugge & s. 10.

Litteratur

Eksterne lenker