Hopp til innhold

Konsesjonsloven: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Andrez1 (diskusjon | bidrag)
konsesjons og odelslov endret.
Andrez1 (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
| publisert =
| publisert =
| ikrafttredelse = 1. januar 2004
| ikrafttredelse = 1. januar 2004
| endret = [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-21-99 21.06.2017 (
| endret = [http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-21-99 21.06.2017 (
Lov om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.))]
Lov om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.))]
| endrer =
| endrer =

Sideversjonen fra 15. des. 2017 kl. 19:31

Konsesjonsloven
Forkortelsekonsl
DepartementLandbruks- og matdepartementet

Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. av 28. november 2003 trådte i kraft 1. januar 2004. Loven regulerer og kontrollerer omsetningen av fast eiendom.

Konsesjons- og boplikt

Lovens § 2 sier at alle erverv av fast eiendom trenger konsesjon fra Kongen, eller kommunen hvis Kongens myndighet er delegert. Det er imidlertid gjort unntak fra konsesjonsplikten i en rekke av lovens bestemmelser.

Etter lovendring i 2009[1] kan boplikten etter lovens § 5 andre ledd pålegges hvis en eiendom oppfyller reglene for odelsjord eller det gjelder en eiendom under oppføring med sikte på boligformål. Boplikt kan også pålegges som vilkår etter § 11.

Søknaden om konsesjon skal sendes på fastsatt skjema, og behandles av kommunen. Det skal betales gebyr for behandling av søknad om konsesjon.[2] Konsesjonstillatelsen skal sendes sammen med hjemmelsdokumentet (skjøtet) til tinglysing.

Kommunen og Fylkesmannen skal føre kontroll med at vilkårene som måtte bli satt i en konsesjonstillatelse blir overholdt.

Unntak fra konsesjonsplikten

Det er fastsatt flere unntak fra konsesjonsplikten i loven. Dette gjelder blant annet:

  • Overdragelser til eierens ektefelle, barn eller foreldre (§ 5)
  • Overdragelse av bebygde eiendommer under 100 dekar og der dyrket mark utgør mindre enn 35 dekar (§ 4)
  • Overdragelse av ubebygde enkelttomter under 2 dekar (§ 4)

Dersom overdragelsen er konsesjonsfri, skal det sammen med hjemmelsdokumentet innleveres en egenerklæring om konsesjonsfrihet til tinglysingsmyndigheten.[3]

Innskjerping av loven ved vedtekt

I henhold til lovens § 7, kan en kommune vedta å innskjerpe loven, slik at det innføres boplikt på all bebygd eiendom som «er eller har vært i bruk som helårsbolig». Det samme gjelder eiendommer i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål.

Etter denne regelen er det ikke nødvendig at eieren selv bruker eiendommen til helårsbolig. Han kan leie den ut til beboelse slik av at den er bebodd minst 50% av nettene. Dersom overdragelsen gjelder eiendom som går inn under denne regelen, skal det sammen med hjemmelsdokumentet innsendes en egen type egenerklæring, der eieren forplikter av eiendommen er bebodd minst 50 prosent av nettene.

Omtrent 50 av landets kommuner har innført en slik innskjerping av loven. [4] Kommunen skal føre kontroll med at boplikten overholdes. Dersom boplikten misligholdes, kan kommune kreve eiendommen solgt etter reglene om tvangssalg.

Kritikk av loven

I to store undersøkelser utført av blant andre professor Normann Aanesland ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøyskole) blir det konkludert med at boplikten virker mot sin hensikt.[trenger referanse]

Referanser