Prostitusjon: Forskjell mellom sideversjoner
m Tilbakestilte endring av 92.221.75.117 (bidrag) til siste versjon av 4ing Tagg: Tilbakestilling |
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v2.0beta14) |
||
Linje 20: | Linje 20: | ||
I samfunnsdebatten benyttes ofte ordene "hore" for den som er den prostituerte, og "horekunde" for den som kjøper tjenesten av den prostituerte. Disse ordene er med på å stigmatisere de involverte innenfor prostitusjon. Begge ordene er negativt ladet i det norske språk, og det kan være med på å gjøre debatten unyansert.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Slutt--bruke-ordet-hore-6409828.html Slutt å bruke ordet "hore"] www.aftenposten.no 19.okt. 2011 Tove Smaadahl</ref> |
I samfunnsdebatten benyttes ofte ordene "hore" for den som er den prostituerte, og "horekunde" for den som kjøper tjenesten av den prostituerte. Disse ordene er med på å stigmatisere de involverte innenfor prostitusjon. Begge ordene er negativt ladet i det norske språk, og det kan være med på å gjøre debatten unyansert.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Slutt--bruke-ordet-hore-6409828.html Slutt å bruke ordet "hore"] www.aftenposten.no 19.okt. 2011 Tove Smaadahl</ref> |
||
Den danske avisen [[Politiken]] fulgte hverdagen på et av Københavns store bordeller i 9 måneder fra 2012-2013, hvor de impliserte ble intervjuet omkring livssituasjon, opplevelser og tabu, og dermed selv fikk uttale seg om egne erfaringer omkring prostitusjon.<ref>''http://bordellet.politiken.dk/{{ |
Den danske avisen [[Politiken]] fulgte hverdagen på et av Københavns store bordeller i 9 måneder fra 2012-2013, hvor de impliserte ble intervjuet omkring livssituasjon, opplevelser og tabu, og dermed selv fikk uttale seg om egne erfaringer omkring prostitusjon.<ref>''http://bordellet.politiken.dk/ {{Wayback|url=http://bordellet.politiken.dk/ |date=20140301011641 }} ''Bordellet – en arbejdsplads i Danmark'', politiken.dk. Besøkt. 9. mars. 2014''</ref> |
||
== Prostitusjonstyper == |
== Prostitusjonstyper == |
Sideversjonen fra 9. apr. 2019 kl. 14:27
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Prostitusjon er salg av seksuelle tjenester mot betaling eller for andre gjentjenester. En person som selger seksuelle tjenester kalles på norsk for en prostituert eller sexarbeider.[1] I en mer generell betydning av ordet kan ethvert salg av seksuelle tjenester til et eget formål bli ansett som og betraktes som prostitusjon.
Utøvere
De aller fleste prostituerte er kvinner som tilbyr sine tjenester til menn. Det finnes også menn som tilbyr sex til kvinner og menn. Disse kalles ofte for gigoloer. Det finnes mannlige prostituerte som selger seksuelle tjenester til menn og kvinner. Noen av disse er yngre menn (gutter) som selger sex til eldre menn.
En del prostituerte blir ansatt av en arbeidsgiver, også kalt hallik, for å tjene inn penger til han eller henne. En del av de prostituerte jobber også på eget initiativ hvor det ikke er en hallik involvert.
Prostitusjon hvor yngre gutter selger sex til eldre menn er kjent, men det mangler statistisk materiale på utbredelsen. Det finnes en NRK dokumentar som beskriver dette.[2]
Det er et velkjent fenomen at barn prostituerer seg for betaling. Barneprostitusjon finnes i flere land i verden. Noen vil si at barneprostitusjon er mindre utbredt i den vestlige verden sammenlignet med andre land. I alle land, uavhengig om landet kan sees som rikt eller fattig, kan barn bli utnyttet i en prostitusjonsvirksomhet. Det er svært lite sannsynlig at barn prostituerer seg for sin egen vinning eller etter eget ønske. Det er lite statistisk materiale som kan påvise sammenhengen mellom barn og deres relasjon til prostitusjon. De fleste samfunn ser på det som urovekkende at barn blir utnyttet i prostitusjons-virksomhet, og de fleste land har strenge straffer mot de som utnytter barn.
Samfunnets forståelse av prostituerte og deres kunder
Prostituerte er stigmatisert i de fleste samfunn og religioner. Deres kunder har blitt stigmatisert i mindre grad.[trenger referanse] Imidlertid har forbudet mot sexkjøp i Norge og Sverige medført betydelig stigmatisering av kundene. Forbudet har tabubelagt kundenes problemer og vanskeliggjort en åpen offentlig debatt om dette, samt gjort vold mot prostituerte mindre synlig.[3]
I samfunnsdebatten benyttes ofte ordene "hore" for den som er den prostituerte, og "horekunde" for den som kjøper tjenesten av den prostituerte. Disse ordene er med på å stigmatisere de involverte innenfor prostitusjon. Begge ordene er negativt ladet i det norske språk, og det kan være med på å gjøre debatten unyansert.[4] Den danske avisen Politiken fulgte hverdagen på et av Københavns store bordeller i 9 måneder fra 2012-2013, hvor de impliserte ble intervjuet omkring livssituasjon, opplevelser og tabu, og dermed selv fikk uttale seg om egne erfaringer omkring prostitusjon.[5]
Prostitusjonstyper
Prostitusjon foregår i dag i en mengde svært ulike situasjoner:
- Gateprostitusjon hvor den prostituerte oppsøkes av kunder på gaten
- Prostitusjon fra bordell er i mange land den eneste lovlige type prostitusjon. En kombinasjon av bordell og leilighetsprostitusjon finnes i land som Tyskland, Belgia og Nederland
- Bordeller, eller horehus, er institusjoner som tilbyr prostitusjon. De finnes ofte i horestrøkene i store byer
- Eskortetjenester er når den prostituertes tjenester blir formidlet igjennom et eskortebyrå.
Mange prostituerte er rusmisbrukere som bruker prostitusjon for å finansiere misbruket sitt. Jo mer «høyklasse» prostitusjonen er, dess mer sannsynlig er det at den prostituerte utelukkende er motivert av penger. Høyklasseprostitusjon kan være svært økonomisk innbringende.
Prostitusjonsforskning avdekker de samme helseskader hos prostituerte som hos ofre for tortur og andre overgrep. Av 475 respondenter i en krysskulturell studie oppfylte to av tre prostituerte kriteriet for posttraumatisk stresslidelse. Det er påvist 40 ganger høyere dødelighet blant prostituerte enn blant befolkningen ellers.[6]
I mange land jobber ulovlige innvandrere som prostituerte, ofte mot deres vilje og ofte fordi de ikke opplever at de har andre valg. De er ofte i dyp gjeld til bordellene de jobber for, som ofte trekker deres reiseutgifter og andre utgifter fra lønnen. Situasjonen deres er ofte slik at de aldri får muligheten til å tjene nok til å komme seg ut av gjelden, og må derfor fortsette som prostituert. Prostituerte som jobber mot sin vilje kalles «sex-slaver» eller trafficking-ofre.
Politisk perspektiv
Mange land har organisasjoner som jobber for prostituertes rettigheter. De jobber mot kriminalisering av prostitusjon og diskriminering av prostituerte. Disse gruppene argumenterer for at prostitusjon bør bli ansett som et yrke på lik linje med konvensjonelle yrker. Andre grupperinger, ofte med religiøs bakgrunn, fokuserer på å tilby prostituerte en vei ut, uten å ta stilling til juridiske aspekter.
Lovligheten av sex-salg
Det å utveksle penger i bytte mot seksuelle tjenester er lovlig i mange land. I de fleste land er det henimot umulig å delta lovlig i de fleste former for prostitusjon, fordi omgivende aktiviteter slik som markedsføring av prostitusjon, hallikvirksomhet samt å eie, drive eller jobbe i bordeller er ulovlig.
Selv om ikke salg av sex ikke er ulovlig i seg selv i mange land, så vil denne virksomhet komme i konflikt med andre lover, for eksempel når det gjelder skatt, så lenge inntektene ikke innberettes. Andre lover som brytes kan eksempelvis være lover om arbeidsmiljø og arbeidervern.
Hvilke roller innen prostitusjon (f.eks. å være prostituert, å være kunde, å være hallik) som er ulovlige varierer fra land til land. Norge, Sverige og Island[7] [8] [9] [10] forbyr kjøp, men ikke salg.
I den ene enden av det juridiske spekteret finner vi noen muslimske land der prostitusjon kan straffes med døden. I den andre enden, i Nederland, er prostituerte ofte skattebetalere og fagorganiserte. Her er bordeller lovlige, men prostituerte må være minst 18 år selv om den vanlige seksuelle lavalderen er 16. Den juridiske situasjonen for prostitusjon i Tyskland er nesten like liberal.
I Nederland er det ulovlig å være hallik eller prostituert før man er 18, men å kjøpe tjenestene er ulovlig bare dersom kunden er under seksuell lavalder (16).
I 1961 ble den såkalte Grimme Lov innført i Danmark, hvor det ble straffbart for homoseksuelle å dyrke sex med en partner som var under 21 år, hvis det var penger eller gaver involvert. Loven ble håndhevet så strengt, at selv en pakke sigaretter eller en taxi hjem var straffbart,[11] og endte med forfølgelse av uskyldige menn og homoseksuelle generelt.[12] Den ble opphevet i 1965.[13] Senere undersøkelser (2011) i Danmark har vist at et flertall av befolkningen er for at sexkjøp skal være lovlig.[14][15]
I Norge er det forbudt å kjøpe seksuelle tjenester.
Organisasjoner involvert i sex-slaveri eller eid av organiserte kriminelle er høyt på politiets prioriteringsliste i mange land. Hallik-virksomhet er en seksualforbrytelse i nesten alle land.
I 1949 vedtok FN en konvensjon som slår fast at prostitusjon er menneskelig uverdig, og krever av alle undertegnede land at halliker og bordelleiere straffes, samt at spesialbehandling eller registrering av prostituerte opphører. Konvensjonen ble ratifisert av 89 land, med Tyskland, Nederland og USA som merkbare unntak.
Barneprostitusjon
Barneprostitusjon er hvor barn blir tvunget til å yte seksuelle tjenester. Det er fornuftig å si at all barneprostitusjon er tvunget, da det er moralsk og etisk naturlig å tenke og forstå at ingen barn frivillig går til det skritt å prostitutere seg. Disse barna er som regel tvunget til å prostituere seg, enten av en hallik, personlig nød, av familie eller andre mennesker.
Disse barna får lite eller ingenting betalt for "tjenesten" de gir, og det er fornuftsmessig riktig å si at disse barna er grovt utnyttet, og dette skjer oftest i de land i verden hvor fattigdommen er stor.
For barneprostitusjon gjelder de samme lovene for prostitusjon, i tillegg til de lovene som er relevant for sex med barn. De stedene hvor prostitusjon er lovlig, har ofte en nedre aldersgrense som er høyere enn den seksuelle lavalderen.
Noen pedofile reiser til land hvor det er enklere å få tilgang til sex med barn. Mange vestlige land har vedtatt lover som gjør det straffbart for sine innbyggere å ha sex med mindreårige i andre land. Disse lovene har vært lite effektive da slik kriminalitet ofte går uoppdaget hen. Sex med mindreårige er generelt straffbart i alle land i verden. Likevel ser en at i India, Afghanistan, Kambodsja og andre fattige og utviklingsland, at barneprostitusjon er utbredt, og at myndighetene enten mangler vilje, muligheter og/eller ressurser til å håndtere problemet.
Sex-turisme
Sex-turisme er turisme som helt eller delvis har til formål å ha sex, som oftest med prostituerte. Det er gjerne fattige land som er reisemålet, men land som Tyskland og Nederland som har mange prostituerte er også reisemål for "sex-turisten". Fattigdommen er en av årsakene til at mennesker enten frivillig eller blir tvunget til prostitusjon. De fleste land med stor sexturismeindustri jobber for å redusere eller fjerne sexturismen.
I Thailand finnes flere hoteller som tillater at turister tar med seg prostituerte på hotellrom, mot at hotellet skal ha betalt ekstra utover vanlige priser for rom.[16]
Medisinsk situasjon
Fordi prostituerte gjerne har svært mange seksualpartnere, har prostitusjon ofte blitt forbundet med spredningen av seksuelt overførbare sykdommer slik som aids.
Tiltak mot dette problemet inkluderer ofte
- totalforbud mot prostitusjon
- et registreringssystem som krever helsekontroll og andre offentlige helsetiltak
- opplysning av prostituerte for å oppfordre til bruk av prevensjonsmidler
Noen mener at de to første tiltakene er ineffektive. Å forby prostitusjon vil flytte virksomheten undergrunns, som vil gjøre behandling og overvåkning vanskeligere. Registrering av prostituerte gjør ingenting for helsetilstanden til de prostituerte som ikke registrerer seg.
Prostitusjon i Norge
Om lag 1.500 kvinner tilbyr seksuelle tjeneste via annonser i Norge.[trenger referanse] Mellom hundre og femhundre leiligheter i Oslo blir anvendt til prostitusjon.[trenger referanse] Oslo-politiets Stop-gruppe arbeider mot menneskehandel og har gjennomført flere aksjoner mot bordeller. Politiet opplever et økt antall henvendelser fra utleiere som ønsker å bli kvitt prostitusjon.[trenger referanse]
Norske betegnelser innen prostitusjon
Vanlige norske ord som brukes for en kvinne som prostituerer seg, er skjøge, ludder og hore. «Hore» (stammer fra det gammelengelske hōra, med røtter i indoeuropeiske «kā» som betyr «lyst») er en nedlatende betegnelse på kvinnelige prostituerte og kvinner som anses å utvise promiskuøs adferd. I Tyskland bruker imidlertid de fleste organisasjoner for prostituerte ordet Hure (hore), da de mener prostituert er et byråkratisk ord og en unødvendig eufemisme.[trenger referanse]
En som organiserer prostitusjonsvirksomhet kalles hallik eller fra eldre tid: alfons. «Horekunde» er betegnelse for personer som kjøper seksuelle tjenester av prostituerte. I Norge og enkelte andre land er slikt kjøp en kriminell handling.
Se også
- Bordell
- Hallik
- Pornografi
- Pornokrati
- Prostitusjon i antikkens Hellas
- Situasjonsbetinget seksuell atferd
- Stripping
- Trafficking
Referanser
- ^ http://www.nrk.no/norge/sexarbeider-tapte-parole-kampen-1.11520429 Sexarbeider tapte parole-kampen, nrk.no. Besøkt 9. mars 2014
- ^ NRK Brennpunkt: Menn er også horer 2009
- ^ Prostituerte blir banket opp, forsøkt drept og voldtatt av sexkundene, dagbladet.no 22/6-2012
- ^ Slutt å bruke ordet "hore" www.aftenposten.no 19.okt. 2011 Tove Smaadahl
- ^ http://bordellet.politiken.dk/ Arkivert 1. mars 2014 hos Wayback Machine. Bordellet – en arbejdsplads i Danmark, politiken.dk. Besøkt. 9. mars. 2014
- ^ Melissa Farley, Isin Baral, Merab Kiremire og Ufuk Sezgin (1998). «Prostitution in Five Countries: Violence and Post-Traumatic Stress Disorder (South Africa, Thailand, Turkey, USA, Zambia)». Feminism & Psychology. 4 (8): 405-426. Arkivert fra originalen 4. november 2006.
- ^ Fréttir / A new law makes purchase of sex illegal in Iceland Arkivert 2011-04-04, hos Wayback Machine. 21.4.2009 Jafnréttisstofa
- ^ News from Iceland: it is now criminalised to buy women in prostitution! European Policy Action Centre on Violence against Women Arkivert 12. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Iceland to ban sex purchases, strip clubs AFP March 18 2009
- ^ Buying sex punishable in Iceland. NIKK June 3 2009 Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ [http://www.information.dk/273829 Tilbage til den grimme lov, information.dk. Besøkt 27. august 2015|
- ^ Sexarbejdere svigtes af dem, der burde tale deres sag, information.dk. Besøkt 27. august 2015
- ^ Danske bøsser fik nok af Den Grimme Lov, videnskab.dk. Besøkt 27. august 2015 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Flertal siger ja til købesex, avisen.dk. Besøkt 27. august 2015
- ^ Ja til købesex, ekstrabladet.dk. Besøkt 27. august 2015
- ^ Thailand-hotell sier ja til kjøpe-sex
Litteratur
- Andrés Lekanger Prostitusjon - Pro et contra Humanist forlag 2016 ISBN 9788282821315
Eksterne lenker
- (en) Prostitution – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Prostitution – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Rapport om vold mot prostituerte i Oslo, Norge
- Pro Sentret – Oslo kommunes hjelpetiltak for kvinner og menn i prostitusjon
- Dagbladets Magasinet 21.08.2007 om hvorfor menn kjøper sex
- Norske rusprostituerte føler seg jaget
- Nettsted for PION – Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge
- Forsker mener sexkjøpsloven fremmer menneskehandel