Hopp til innhold

Milano: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Linje 159: Linje 159:
==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Offisielt nettsted}}

{{Vinter-OLs arrangørbyer}}

{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}



Sideversjonen fra 24. jun. 2019 kl. 18:13

Milano

Flagg

Våpen

LandItalias flagg Italia
RegionFlagget til Lombardia Lombardia
ProvinsMI
StatusKommune
Ligger vedNaviglio della Martesana
Innbyggernavnmilanesi o meneghini
Grunnlagt600 f.Kr. (Julian)
Tilstøtende kommunerArese, Assago, Baranzate, Bresso, Buccinasco, Cesano Boscone, Cinisello Balsamo, Cologno Monzese, Corsico, Cormano, Cusago, Novate Milanese, Opera, Pero, Peschiera Borromeo, Rho, Rozzano, San Donato Milanese, Segrate, Sesto San Giovanni, Settimo Milanese, Trezzano sul Naviglio, Vimodrone
Postnummer20121
Retningsnummer02
Areal183,77 km²
Befolkning1 299 652 (2009)
Bef.tetthet7 072,2 innb./km²
Høyde o.h.120 meter
ISTAT-nummer015146
Kart
Milano
45°28′01″N 9°11′24″Ø

Milano (milanesisk: Milan; tysk: Mailand; engelsk: Milan) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn. Byen har nærmere 1,4 millioner innbyggere.[trenger referanse]

Historie

Man antar at Milano ble grunnlagt av kelterne i Nord-Italia omkring år 600 f. Kr., og rundt 222 f. Kr. underlagt romerne, som gav byen navnet Mediolanum. I det fjerde århundre etter Kristi fødsel ble byen kortvarig hovedstad i Vest-romerriket.

Hertugdømmet Milano i 1494

Etter den østgotiske og lombardiske perioden fikk byen pånytt betydning i det 11. århundre og ledet de nord-italienske byenes uavhengighetskamp mot det tysk-romerske rike. Milano var en av få byer som ikke ble rammet av pestepidemien i Europa. Under renessansen ble Milano styrt av de rike familiene Visconti og Sforza, som hadde kunstnere som Leonardo da Vinci og Donato Bramante i sin tjeneste. Etter å ha forsøkt å underlegge seg resten av Nord-Italia i det 15. århundre, ble Milano erobret av Frankrike, og deretter av Spania, i det tidlige 16. århundre. På 1700-tallet kom Milano under Østerrike under Habsburgerne som følge av den spanske arvefølgekrigen.

Napoleon erobret byen i 1796, og gjorde Milano til hovedstad for Den cisalpinske republikk. Etter Napoleons nederlag tildelte Wienerkongressen i 1815 Milano og hele Lombardia igjen til Østerrike. Den østerrikske feltmarskalken Radetzky slo ettertrykkelig ned femdagersoppstanden i 1848.

Etter Østerrikes nederlag mot Sardinia-Piemontes og Frankrikes styrker ved slaget ved Solferino tilfalt Lombardia og Milano huset Sardinia-Piemonte under Viktor Emmanuel II i 1859.

Etter første verdenskrig ble Fasci di combattimento (Squadristi) («fascistene») grunnlagt i Milano i 1919. I 1922 la Benito Mussolini ut fra Milano på sin marsj mot Roma.

Under andre verdenskrig ble Milano sterkt ødelagt av alliert bombing. Byen er derfor idag svært moderne og fremstår som lite italiensk i sin karakter.

Økonomi

Byen er hovedkvarter for flere større motebedrifter.

Den italienske børsen, Borsa Italiana, ligger også i Milano. Messeområdet Fiera Milano i forstaden Rho er det største messeområdet i verden. Fiera Milano åpnet i 2005.

Nasjonalitet og etnisitet

Fødeland Befolkning
Italias flagg Italia 1 299 633
Filippinenes flagg Filippinene 28 020
Egypts flagg Egypt 22 947
Sri Lankas flagg Sri Lanka 10 600
Romanias flagg Romania 7 895
Marokkos flagg Marokko 6 670
Ukrainas flagg Ukraina 3 631
Frankrikes flagg Frankrike 3 332
Brasils flagg Brasil 2 611
El Salvadors flagg El Salvador 2 554
Bangladeshs flagg Bangladesh 2 534
Eritreas flagg Eritrea 2 315
Tysklands flagg Tyskland 1 933
Japans flagg Japan 1 919
Storbritannias flagg Storbritannia 1 781
Senegals flagg Senegal 1 778
Spanias flagg Spania 1 448
Tunisias flagg Tunisia 1 410
Mauritius’ flagg Mauritius 1 313
Moldovas flagg Moldova 1 263
Bulgarias flagg Bulgaria 1 079
Tyrkias flagg Tyrkia 1 055
USAs flagg USA 1 013

Land Befolkning
Den europeiske union 21 446
Øvrig Europa 13 827
Nord-Afrika 31 827
Sentral-Asia 14 504
Øst-Asia 45 504
Mellom-Amerika 35 987
Nord-Amerika 1 751

Kultur

Nattverden
Operahus La Scala

Det finnes også en stor mengde muséer og monumenter i byen. Det veldig kjente Leonardo da Vincis-maleriet «Nattverden» er i Santa Maria delle Grazie i Milano.

Sforza-slottet (Italiensk: Castello Sforzesco) er et slott i Milano. Det ble bygget i det 15. århundre av Francesco Sforza, Hertug av Milano, over rester av en festning fra 14. århundre. Det ble påbygd og forstørret flere ganger, og mellom det 16. og 17. århundre var det et av de absolutt største slottene og festningene i hele Europa.

Milano domkirke (Italiensk: Duomo di Milano) er en katedral i Milano. Katedralen ble påbegynt i 1386 og innviet i 1418, men ble ikke fullført før i 1965. Fasaden ble fullført i 1813 i gotisk stil. Katedralen har rundt 3 500 skulpturer og statuer i fasaden. Den største statuen befinner seg på toppen av det høyeste spiret, og er en 4 meter høy, gullbelagt statue av jomfru Maria, kalt La Madonnina (liten Maria). Domkirken i Milano er plassert i bysenteret, på en stor plass kalt den Piazza Duomo, som betyr «Domkirkeplassen». På denne plassen er monumentet av kong Vittorio Emanuele II plassert. Om du ser mot Domkirkens fasade, vil du se Galleria Vittorio Emanuele II på venstre side, og Museo del 900 (kjent også som Palazzo dell'Aregnario) og Palazzo Reale på høyre side. Disse to bygningene er i de siste år brukt som kunstmuseer.

Også Teatro alla Scala (også kjent som La Scala di Milano), som er et av de ledende og mest berømte operahus i verden, er i Milano.

Sport

Milan Milan
Milan
Inter

Milano er hjembyen til to av de mest kjente italienske fotballagene: AC Milan og Inter. Det veldig kjente stadionet "Stadio Giuseppe Meazza" (kjent også som San Siro) er hjemmebanen til begge lagene.

Stadio Giuseppe Meazza

Olimpia Milano basketballag, også kjent som "Scarpette Rosse" (Little Red Shoes/Små rød sko) eller EA7-Emporio Armani (sponsornavn), er det mestvinnende Italienske laget[trenger referanse].

Det årlig sykkelritt Milano–Sanremo mellom Milano og Sanremo er idag det lengste av alle profesjonelle en-dags ritt med en lengde på 298 km.[trenger referanse]

Galleri

Eksterne lenker