Prostitusjon

Gateprostituert i Tyskland 2005. Prostituerte har gjennom alle tider gjort seg mer tiltrekkende eller synlige gjennom forskjellige ytre tegn eller kledsel. Moderne prostituerte er ikke sjelden utstyrt med overdrevent «kvinnelige» plagg i en fetisjistisk mote hentet fra moderne pornografi

Prostitusjon er et juridiske begrep for det å utføre seksuelle handlinger- eller omgang i bytte mot penger eller andre goder. En person som selger seksuelle tjenester i dag kalles som regel en sexarbeider eller prostituert.

Utøvere

Hetaira var betegnelsen på en uavhengig kvinne i det oldtidas Hellas. På denne antikke vasen er hun framstilt som en «finere» gledespike eller kurtisane sammen med sin kunde og hans pengepung.

De aller fleste som selger sex er kvinner som tilbyr sine tjenester til menn. Det finnes imidlertid mannlige prostituerte som selger seksuelle tjenester til menn og kvinner. Noen av disse er yngre menn (gutter) som selger sex til eldre menn.

En del prostituerte blir ansatt av en arbeidsgiver, også kalt hallik, for å tjene inn penger til han eller henne. En del av de prostituerte jobber også på eget initiativ hvor det ikke er en hallik involvert.

Prostitusjon hvor yngre gutter selger sex til eldre menn er kjent, men det mangler statistisk materiale på utbredelsen. Det finnes en NRK dokumentar som beskriver dette.

Det er et velkjent fenomen at barn prostituerer seg for betaling. Barneprostitusjon finnes i flere land i verden. Noen vil si at barneprostitusjon er mindre utbredt i den vestlige verden sammenlignet med andre land. I alle land, uavhengig om landet kan sees som rikt eller fattig, kan barn bli utnyttet i en prostitusjonsvirksomhet. Det er svært lite sannsynlig at barn prostituerer seg for sin egen vinning eller etter eget ønske. Det er lite statistisk materiale som kan påvise sammenhengen mellom barn og deres relasjon til prostitusjon. De fleste samfunn ser på det som urovekkende at barn blir utnyttet i prostitusjons-virksomhet, og de fleste land har strenge straffer mot de som utnytter barn.

Samfunnets forståelse av prostituerte og deres kunder

Prostituerte er stigmatisert i de fleste samfunn og religioner. Deres kunder har blitt stigmatisert i mindre grad.^{[trenger referanse]} Imidlertid har forbudet mot sexkjøp i Norge og Sverige medført betydelig stigmatisering av kundene. Forbudet har tabubelagt kundenes problemer og vanskeliggjort en åpen offentlig debatt om dette, samt gjort vold mot prostituerte mindre synlig.

I samfunnsdebatten benyttes ofte ordene "hore" for den som er den prostituerte, og "horekunde" for den som kjøper tjenesten av den prostituerte. Disse ordene er med på å stigmatisere de involverte innenfor prostitusjon. Begge ordene er negativt ladet i det norske språk, og det kan være med på å gjøre debatten unyansert. Den danske avisen Politiken fulgte hverdagen på et av Københavns store bordeller i 9 måneder fra 2012-2013, hvor de impliserte ble intervjuet omkring livssituasjon, opplevelser og tabu, og dermed selv fikk uttale seg om egne erfaringer omkring prostitusjon.

Prostitusjonstyper

Prostitusjon foregår i dag i en mengde svært ulike situasjoner:

• Gateprostitusjon hvor den prostituerte oppsøkes av kunder på gaten
• Prostitusjon fra bordell er i mange land den eneste lovlige type prostitusjon. En kombinasjon av bordell og leilighetsprostitusjon finnes i land som Tyskland, Belgia og Nederland
• Bordeller, eller horehus, er institusjoner som tilbyr prostitusjon. De finnes ofte i horestrøkene i store byer
• Eskortetjenester er når den prostituertes tjenester blir formidlet igjennom et eskortebyrå.

Mange prostituerte er rusmisbrukere som bruker prostitusjon for å finansiere misbruket sitt. Jo mer «høyklasse» prostitusjonen er, dess mer sannsynlig er det at den prostituerte utelukkende er motivert av penger. Høyklasseprostitusjon kan være svært økonomisk innbringende.

Prostitusjonsforskning avdekker de samme helseskader hos prostituerte som hos ofre for tortur og andre overgrep. Av 475 respondenter i en krysskulturell studie oppfylte to av tre prostituerte kriteriet for posttraumatisk stresslidelse. Det er påvist 40 ganger høyere dødelighet blant prostituerte enn blant befolkningen ellers.

I mange land jobber ulovlige innvandrere som prostituerte, ofte mot deres vilje og ofte fordi de ikke opplever at de har andre valg. De er ofte i dyp gjeld til bordellene de jobber for, som ofte trekker deres reiseutgifter og andre utgifter fra lønnen. Situasjonen deres er ofte slik at de aldri får muligheten til å tjene nok til å komme seg ut av gjelden, og må derfor fortsette som prostituert. Prostituerte som jobber mot sin vilje kalles «sex-slaver» eller trafficking-ofre.

Politisk perspektiv

Mange land har organisasjoner som jobber for prostituertes rettigheter. De jobber mot kriminalisering av prostitusjon og diskriminering av prostituerte. Disse gruppene argumenterer for at prostitusjon bør bli ansett som et yrke på lik linje med konvensjonelle yrker. Andre grupperinger, ofte med religiøs bakgrunn, fokuserer på å tilby prostituerte en vei ut, uten å ta stilling til juridiske aspekter.

Lovligheten av sex-salg

Amsterdams Red light district er en bydel preget av prostitusjon og sexbutikker. Rødt lys gjør rynker mindre synlige og forstørrer pupiller og har tradisjonelt blitt brukt for å gi en «romantisk» og «forførende» atmosfære og også signalisere prostitusjon.

Det å utveksle penger i bytte mot seksuelle tjenester er lovlig i mange land. I de fleste land er det henimot umulig å delta lovlig i de fleste former for prostitusjon, fordi omgivende aktiviteter slik som markedsføring av prostitusjon, hallikvirksomhet samt å eie, drive eller jobbe i bordeller er ulovlig.

Selv om ikke salg av sex ikke er ulovlig i seg selv i mange land, så vil denne virksomhet komme i konflikt med andre lover, for eksempel når det gjelder skatt, så lenge inntektene ikke innberettes. Andre lover som brytes kan eksempelvis være lover om arbeidsmiljø og arbeidervern.

Hvilke roller innen prostitusjon (f.eks. å være prostituert, å være kunde, å være hallik) som er ulovlige varierer fra land til land. Norge, Sverige og Island forbyr kjøp, men ikke salg.

I den ene enden av det juridiske spekteret finner vi noen muslimske land der prostitusjon kan straffes med døden. I den andre enden, i Nederland, er prostituerte ofte skattebetalere og fagorganiserte. Her er bordeller lovlige, men prostituerte må være minst 18 år selv om den vanlige seksuelle lavalderen er 16. Den juridiske situasjonen for prostitusjon i Tyskland er nesten like liberal.

I Nederland er det ulovlig å være hallik eller prostituert før man er 18, men å kjøpe tjenestene er ulovlig bare dersom kunden er under seksuell lavalder (16).

I 1961 ble den såkalte Grimme Lov innført i Danmark, hvor det ble straffbart for homoseksuelle å dyrke sex med en partner som var under 21 år, hvis det var penger eller gaver involvert. Loven ble håndhevet så strengt, at selv en pakke sigaretter eller en taxi hjem var straffbart, og endte med forfølgelse av uskyldige menn og homoseksuelle generelt. Den ble opphevet i 1965. Senere undersøkelser (2011) i Danmark har vist at et flertall av befolkningen er for at sexkjøp skal være lovlig.

I Norge er det forbudt å kjøpe seksuelle tjenester.

Organisasjoner involvert i sex-slaveri eller eid av organiserte kriminelle er høyt på politiets prioriteringsliste i mange land. Hallik-virksomhet er en seksualforbrytelse i nesten alle land.

I 1949 vedtok FN en konvensjon som slår fast at prostitusjon er menneskelig uverdig, og krever av alle undertegnede land at halliker og bordelleiere straffes, samt at spesialbehandling eller registrering av prostituerte opphører. Konvensjonen ble ratifisert av 89 land, med Tyskland, Nederland og USA som merkbare unntak.

Barneprostitusjon

Prostituert kvinne i Storyville, det legale prostitusjonsdistriktet i New Orleans i USA fra 1897 til 1917.

Barneprostitusjon innebærer at barn blir tvunget til å yte seksuelle tjenester. Disse barna er som regel tvunget til å prostituere seg, enten av en hallik, personlig nød, av familie eller andre mennesker.

For barneprostitusjon gjelder de samme lovene for prostitusjon, i tillegg til de lovene som er relevant for seksuell omgang med barn. De stedene hvor prostitusjon er lovlig, har ofte en nedre aldersgrense som er høyere enn den seksuelle lavalderen.

Noen pedofile reiser til land hvor det er enklere å få tilgang til sex med barn. Mange vestlige land har vedtatt lover som gjør det straffbart for sine innbyggere å ha sex med mindreårige i andre land.

Sex-turisme

Pornoskuespilleren Areeya (til venstre) og to andre transpersoner (kathoey) som er ansatt som go-go dansere foran en av barene på Nana Plaza i Bangkok. Prostitusjon er ulovlig i Thailand, men barene tar betalt hvis dansere eller andre ansatte forlater arbeidsplassen, med eller uten horekunder, i arbeidstida.

Sex-turisme er turisme som helt eller delvis har til formål å ha sex, som oftest med prostituerte. Det er gjerne fattige land som er reisemålet, men land som Tyskland og Nederland som har mange prostituerte er også reisemål for "sex-turisten". Fattigdommen er en av årsakene til at mennesker enten frivillig eller blir tvunget til prostitusjon. De fleste land med stor sexturismeindustri jobber for å redusere eller fjerne sexturismen.

I Thailand finnes flere hoteller som tillater at turister tar med seg prostituerte på hotellrom, mot at hotellet skal ha betalt ekstra utover vanlige priser for rom.

Medisinsk situasjon

Fordi prostituerte gjerne har svært mange seksualpartnere, har prostitusjon ofte blitt forbundet med spredningen av seksuelt overførbare sykdommer slik som aids.

Tiltak mot dette problemet inkluderer ofte

• totalforbud mot prostitusjon
• et registreringssystem som krever helsekontroll og andre offentlige helsetiltak
• opplysning av prostituerte for å oppfordre til bruk av prevensjonsmidler

Noen mener at de to første tiltakene er ineffektive. Å forby prostitusjon vil flytte virksomheten undergrunns, som vil gjøre behandling og overvåkning vanskeligere. Registrering av prostituerte gjør ingenting for helsetilstanden til de prostituerte som ikke registrerer seg.

Prostitusjon i Norge

Om lag 1.500 kvinner tilbyr seksuelle tjeneste via annonser i Norge.^{[trenger referanse]} Mellom hundre og femhundre leiligheter i Oslo blir anvendt til prostitusjon.^{[trenger referanse]} Oslo-politiets Stop-gruppe arbeider mot menneskehandel og har gjennomført flere aksjoner mot bordeller. Politiet opplever et økt antall henvendelser fra utleiere som ønsker å bli kvitt prostitusjon.^{[trenger referanse]}

Norske betegnelser innen prostitusjon

Vanlige norske ord som brukes for en kvinne som prostituerer seg, er skjøge, ludder og hore. «Hore» (stammer fra det gammelengelske hōra, med røtter i indoeuropeiske «kā» som betyr «lyst») er en nedlatende betegnelse på kvinnelige prostituerte og kvinner som anses å utvise promiskuøs adferd. I Tyskland bruker imidlertid de fleste organisasjoner for prostituerte ordet Hure (hore), da de mener prostituert er et byråkratisk ord og en unødvendig eufemisme.^{[trenger referanse]}

En som organiserer prostitusjonsvirksomhet kalles hallik eller fra eldre tid: alfons. «Horekunde» er betegnelse for personer som kjøper seksuelle tjenester av prostituerte. I Norge og enkelte andre land er slikt kjøp en kriminell handling.

Se også

• Bordell
• Hallik
• Pornografi
• Pornokrati
• Prostitusjon i antikkens Hellas
• Situasjonsbetinget seksuell atferd
• Stripping
• Trafficking

Litteratur

• Andrés Lekanger Prostitusjon - Pro et contra Humanist forlag 2016 ISBN 9788282821315

Eksterne lenker

• (en) Prostitution – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Prostitution – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Rapport om vold mot prostituerte i Oslo, Norge
• Pro Sentret – Oslo kommunes hjelpetiltak for kvinner og menn i prostitusjon
• Dagbladets Magasinet 21.08.2007 om hvorfor menn kjøper sex
• Norske rusprostituerte føler seg jaget
• Nettsted for PION – Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge
• Forsker mener sexkjøpsloven fremmer menneskehandel