Lovforslag: Forskjell mellom sideversjoner
m robot legger til: sv:Proposition |
|||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Initiativ == |
== Initiativ == |
||
I Norge starter lovarbeidet som oftest med initiativ fra sittende regjering. Enten på egenhånd, eller med basis i et Stortingsvedtak. |
I Norge starter lovarbeidet som oftest med initiativ fra sittende regjering. Enten på egenhånd, eller med basis i et Stortingsvedtak. |
||
Lovforslag kan også komme fra det enkelte medlem av odelstinget, såkalte representantforslag. Disse kalles ofte dokument 8 forslag. |
|||
== NOU == |
== NOU == |
Sideversjonen fra 30. jul. 2008 kl. 07:14
Et lovforslag er et forslag om en ny lov eller en lovendring.
Initiativ
I Norge starter lovarbeidet som oftest med initiativ fra sittende regjering. Enten på egenhånd, eller med basis i et Stortingsvedtak.
Lovforslag kan også komme fra det enkelte medlem av odelstinget, såkalte representantforslag. Disse kalles ofte dokument 8 forslag.
NOU
Større lovarbeider blir først satt ut til en fagkomitee som lager utrednings som publiseres NOU-serien (Norges offentlige utredninger). I denne utredningen blir det redegjort for mandatet, rettstilstanden i dag, rettstilstanden i andre land, og så blir det gjort en vurdering av nye regler og hvordan de kan virke. Til sist vil en lovforarbeids-NOU inneholde et lovforslag.
Høring
NOU-en vil bli overlevert regjeringen (ved fagstatsråden). Deretter går forslaget ut på høring til departementer, offentlige instanser, organisasjoner og andre som ønsker å kommentere forslaget.
Ot.prp.
Forslaget blir deretter bearbeidet i fagdepartementet. Denne bearbeidelsen fører frem til en Odelstingsproposisjon (Ot.prp.). Dette er regjeringens forslag til ny lov, også denne med begrunnelser.
Stortingsbehandling
Proposisjonen behandles deretter i Stortinget. Først av fagkomiteen, deretter i Odelstinget og så i Lagtinget. Deretter sendes Kongen til sanksjon.
Andre land
Andre land eller styreformer har andre prosesser.