Tusj

Tusjkloss, pensel og blandestein for tradisjonelt øst-asiatisk tusjmaleri, såkalt mo-shui på kinesisk eller suibokuga (水墨画) eller sumi-e (墨画) på japansk. Maleteknikken ble utviklet under Tang-dynastiet I Kina fra 618 til 907. Den krevde, i likhet med kalligrafien, bare svart tusj, som i forskjellig grad ble uttynnet med vann for å oppnå valørforskjeller.

Enkel, rask tusjtegning utført med pensel av den spanske kunstneren Francisco Goya på begynnelsen av 1800-tallet.

Ferdigblandet farget tusj eller blekk for bruk med penn med pennesplitt.

Tusj er svart tegneblekk. Tusj som fargepigment har tradisjonelt funnes i form av tørkede stenger eller kaker som rives i vann før bruk, men selges nå stort sett alltid som ferdig flytende tusj.

Ordet tusj eller tusjpenner brukes i moderne norsk ofte om forskjellige typer penner med forskjellige fargestoff i en porøs beholder i skaftet, med filt- eller fiberspiss og med hette.

Ordhistorie

Ordet tusj kom på 1700-tallet fra det tyske Tusche eller Tuschfarbe, et ord som igjen er avledet av det franske verbet toucher, som betyr «å legge på farge», «overtrekke med sverte» eller egentlig «berøre». Samme ord ligger til grunnlag for «retusjere». Som handelsvare ble tusj tidligere kalt kinesisk tusj, på tysk chinesische Tusch eller chinesische Dinte, fransk encre de la Chine, engelsk china-ink eller indian ink. Ordet tusj ble lenge, og særlig på tysk, brukt om alle slags farger som forekom i tørkede klosser som skulle rives i vann.

Historie

Tusj ble brukt i Kina allerede fra 2500 f.Kr., men særlig etter at papir ble oppfunnet på 100-tallet. Tusj ble opprinnelig laget av sot fra reint kullpulver blandet med et bindemiddel, for eksempel fiskelim eller gummi, og ofte også tilsatt en parfyme, som moskus eller kamfer.

Tusj ble fremstilt og brukt over store deler av verden, men ble avløst av mindre ressurskrevende væsker etter hvert. Begrepet tusj ble stående som særlig varig og lysekte, såkalt dokumentekte. Det tyske firmaet Pelikan og andre leverte flytende tusj som kunne brukes i spesielle fyllepenner og penner med rørspiss, mens når man ellers skulle skrive eller tegne med tusj, brukte man en spesiell penn med pennesplitt som gjorde at man måtte dyppe ofte.

Oppskrift

Tusj ble opprinnelig laget av lampesot som ble samlet opp, finknust, blandet med vann til en deig som fikk tørke i form av små blokker eller kaker. Når man skulle skrive, dryppet man en dråpe eller tre med vann på blokken, gnidde til vann og sot var blitt suppelignende og lot det trekke opp i busten på en skrivepensel. Skrifter og tegninger med denne soten hadde svartbrune streker som ikke bleknet vekk. De var heller ikke løselige i vann, selv om de nok kunne gnis utover.

En engelsk avhandling om håndskrift fra 1581 av Theophilus, gir følgende oppskrift, som gjengis i orriginalform:

In hast, for a shift when ye have a great neede,

Take woll, or wollen to stand you in steede,

Which burnt in the fyre, the powder beate small:

With vinegar, or water make Inke withall.

Tusjpenner

Se egen artikkel om tusjpenner

Tusjpenner, også kalt fiberpenner og filtpenner, omfatter forskjellige typer skrive- og tegnepenner som inneholder forskjellige fargestoffer. Fargestoffet sitter i en porøs beholder i penneskaftet og pennene har en filt- eller fiberspiss og er utstyrt med en tett plasthette for at ikke fargestoffet skal tørke fast i den fuktige spissen. I norsk dagligtale blir ofte alle skriveredskaper med hette, det vil stort sett si alle penner som ikke er tørre blyanter eller kulepenner med blekk og hard kule i spissen, litt upresist omtalt som tusj. Enkelte mener at da fargepenner ble vanlige i barnehager, ble begrepet tusj en glob som kan bety alt som kan skrive eller tegne dersom det er en hette som må taes av før bruk. Begrepsutvidelsen har spredt seg, tross riktig varemerking fra fabrikantenes side.

Sprittusj er en merkepenn med filttupp og med fargestoffet oppløst i sprit. Den gir vannfast, delvis vaskeekte merking, og fester også på glatte, ikke-porøse materialer som plast og glass. Det finnes for øvrig en mengde tusjpenner i forskjellige størrelser og farger og med ulike farge- og festeegeneskaper.

Tekniske tusjpenner er rørpenner av metall der flytende tusj oppbevares i en plastpatron i skaftet. Slike penner finnes i forskjellige strektykkelser og brukes i ulike typer teknisk tegning der streken skal være tydelig, skarp og jevn.

Se også

• Blekk
• Penn
• Sepia
• Tusjpenn