Hopp til innhold

Svensk vitenskapshistorie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
→Tidslinje: retter nobelpriser mm
Linje 29: Linje 29:
* 1730: [[Georg Brandt]] oppdager element [[Cobalt]]
* 1730: [[Georg Brandt]] oppdager element [[Cobalt]]
* 1733: [[Anders Celsius]] publiserer sine observasjoner på [[Northern Lights]]
* 1733: [[Anders Celsius]] publiserer sine observasjoner på [[Northern Lights]]
* 1734: [[Emanuel Swedenborg]] publiserer work''Opera Philosophica et Mineralia''in tre deler
* 1734: [[Emanuel Swedenborg]] publiserer ''Opera Philosophica et Mineralia'' i tre deler
* 1735: [[Carl von Linné]] publiserer [[systema Naturae]] og lage et klassifiseringssystem for alle levende ting
* 1735: [[Carl von Linné]] publiserer [[systema Naturae]] og lager et klassifiseringssystem for alt levende
* 1738: [[Peter Artedi]] basert posthumt [[Ichthyology]] med en systematisk klassifisering
* 1738: [[Peter Artedi]] basert posthumt [[Ichthyology]] med en systematisk klassifisering
* 1739: [[Carl von Linné]] og andre skape det som skal bli [[Royal Academy of Sciences]]
* 1739: [[Carl von Linné]] og andre grunnlegger det som skal bli Kungliga Vetenskapsakademin
* 1742: [[Anders Celsius]] oppfant Celsius skalaen
* 1742: [[Anders Celsius]] oppfinner Celsius-skalaen
* 1751: [[Axel Fredrik Cronstedt]] oppdager element [[nikkel]]
* 1751: [[Axel Fredrik Cronstedt]] oppdager element [[nikkel]]
* 1762: [[Samuel Klingenstierna]] roste det russiske Academy of Sciences for den beste metoden for å unngå kromaberrationer i optikk
* 1762: [[Samuel Klingenstierna]] roste det russiske Academy of Sciences for den beste metoden for å unngå kromaberrationer i optikk
* 1770: [[Anders Johan Lexell]] vil være den første til å beskrive en kort-periodisk komet
* 1770: [[Anders Johan Lexell]] vil være den første til å beskrive en kort-periodisk komet
* 1770: [[Johan Gottlieb Gahn]] og [[Carl Wilhelm Scheele]] oppdager at fosfor er en nøkkelkomponent i skjelettet
* 1770: [[Johan Gottlieb Gahn]] og [[Carl Wilhelm Scheele]] oppdager at fosfor er en nøkkelkomponent i skjelettet
* 1774: [[Johan Gottlieb Gahn]] oppdager element [[Mangan]]
* 1774: [[Johan Gottlieb Gahn]] oppdager [[Mangan]]
* 1774: [[Carl Wilhelm Scheele]] oppdager elementene [[oksygen]], [[Barium]] og flere andre stoffer
* 1774: [[Carl Wilhelm Scheele]] oppdager [[oksygen]], [[Barium]] og flere andre stoffer
* 1774: [[Torbern Bergman]] publishes''Essay of Electric Attraksjoner''
* 1774: [[Torbern Bergman]] publiserer ''Essay of Electric Attraksjoner''
* 1778: [[Peter Jacob Hjelm]] isolerer det første elementet [[Molybden]]
* 1778: [[Peter Jacob Hjelm]] isolerer det første elementet [[Molybden]]
* 1778: [[Torbern Bergman]] gjør den første detaljerte analysen av mineralvann, og etablerer kvantitativ analyse
* 1778: [[Torbern Bergman]] gjør den første detaljerte analysen av mineralvann, og etablerer kvantitativ analyse
* 1794: [[Johan Gadolin]] oppdager element [[Yttrium]]
* 1794: [[Johan Gadolin]] oppdager [[Yttrium]]
* 1802: [[Anders Gustaf Ekeberg]] oppdager element [[Tantal]]
* 1802: [[Anders Gustaf Ekeberg]] oppdager [[Tantal]]
* 1803: [[Wilhelm Hisinger]] og [[Jöns Jakob Berzelius]] oppdager element [[Cesium]]
* 1803: [[Wilhelm Hisinger]] og [[Jöns Jakob Berzelius]] oppdager [[Cesium]]
* 1817: [[Johan august Arfwedson]] oppdager element [[Lithium]], unnlater men å isolere
* 1817: [[Johan august Arfwedson]] oppdager [[Lithium]], unnlater men å isolere
* 1820: [[Jöns Jakob Berzelius]] var verdens dominerende kjemi for mye av sin levetid <ref> Millar et al (2002). ''Cambridge Dictionary of Scientists.'' 2nd Edition, Cambridge. Cambridge University Press </ref> Han introduserte mange av dagens kjemiske konsepter
* 1820: [[Jöns Jakob Berzelius]] var verdens dominerende kjemi for mye av sin levetid <ref> Millar et al (2002). ''Cambridge Dictionary of Scientists.'' 2nd Edition, Cambridge. Cambridge University Press </ref> Han introduserte mange av dagens kjemiske konsepter
* 1821: [[Elias Magnus Fries]] publishes''Systemia mycologicum'', som blir et standardverk på sopp
* 1821: [[Elias Magnus Fries]] publishes''Systemia mycologicum'', som blir et standardverk på sopp
Linje 91: Linje 91:
* 1965: [[Bengt Samuelsson]] oppdager viktigheten av [[endoperoxid]]
* 1965: [[Bengt Samuelsson]] oppdager viktigheten av [[endoperoxid]]
* 1968: [[Thorsten Wiesel]] ender et tiår med forskning på visuell reseptorer i hjernen
* 1968: [[Thorsten Wiesel]] ender et tiår med forskning på visuell reseptorer i hjernen
* 1970: [[Hannes Alfvén]] kan gis nobelpriser for arbeid i plasmafysikk
* 1970: [[Hannes Alfvén]] mottar nobelprisen for sitt arbeid i plasmafysikk
* 1970: [[Ulf von Euler]] vinner Nobels fredspris tildelt for oppdagelser om humoral nevrotransmittere
* 1970: [[Ulf von Euler]] mottar [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] for oppdagelser om humoral nevrotransmittere
* 1972: [[Sverker Åström]] arrangerer verdens første FN-sanksjonerte miljøkonferanse i Stockholm
* 1972: [[Sverker Åström]] arrangerer verdens første FN-sanksjonerte miljøkonferanse i Stockholm
* 1975: [[Lars Terenius]] og [[Agneta Wahlstrøm]] oppdage peptider som påvirker opiat reseptorene i hjernen
* 1975: [[Lars Terenius]] og [[Agneta Wahlstrøm]] oppdager peptider som påvirker opiat reseptorene i hjernen
* 1977: [[Thomas Hökfelt]] fant at de fleste nevroner inneholder flere nevrotransmittere
* 1977: [[Thomas Hökfelt]] fant at de fleste nevroner inneholder flere nevrotransmittere
* 1981: [[Kai Siegbahn]] vinner delte Nobels fredspris
* 1981: [[Kai Siegbahn]] mottar [[Nobelprisen i fysikk]]
* 1982: [[Bengt Samuelsson]] og [[Sune Bergström]] vinner delte Nobels fredspris for prostaglandiner
* 1982: [[Bengt Samuelsson]] og [[Sune Bergström]] vinner delte Nobels fredspris for prostaglandiner
* 1985: [[Svante Pääbo]] utvinne DNA fra en mumie som døde 6000 år tidligere
* 1985: [[Svante Pääbo]] utvinne DNA fra en mumie som døde 6000 år tidligere
* 1992: [[Freja (satellitt) | Satellite Freja]] er utsatt for å studere Jordens magnetosfære
* 1992: [[Freja (satellitt) | Satellite Freja]] er utsatt for å studere Jordens magnetosfære
* 2000: [[Arvid Carlsson]] viner delte Nobelprisen for oppdagelsen av hvordan hjerneceller signal
* 2000: [[Arvid Carlsson]] viner delte Nobelprisen for oppdagelsen av hvordan hjerneceller signal


==Referanser==
==Referanser==

Sideversjonen fra 25. aug. 2011 kl. 08:47

Portrett av Olof Rudbeck d.e. fra 1696.
Christopher Polhem portrettert i 1741 av Johan Henrik Scheffel.
Carl von Linné, portrett av Alexander Roslin.
Berzelius malt i 1843.
Alfred Nobel etter et maleri av Emil Österman
Adolf Erik Nordenskiöld malt i 1902.
Theodor Svedberg.
Svante Arrhenius.

Svensk vitenskapshistorie gir en oversikt over den svenske vitenskapshistoriske utviklingen, svenske vitenskapsmenn og oppfinnere.

Botanikeren Carl von Linné er kanskje den mest kjente svenske vitenskapsmannen. Han er den moderne taksonomiens far. Blant andre fremtredende svenske forskere finnes Olof Rudbeck d.e., Carl Wilhelm Scheele, Emmanuel Swedenborg, Jons Jacob Berzelius, Anders Jonas Ångström, Anders Celsius, Svante Arrhenius og Hannes Alfvén. Noen samfunnsforskere som har utmerket seg er økonomihistoriker Eli Heckscher og Bertil Ohlin, økonomen som utviklet den moderne handelsteori, som økonomen Gunnar Myrdal.

Mange svensker har fungert som fremstående ingeniører og oppfinnere, blant dem er Alfred Nobel, oppfinneren av dynamitt og grunnlegger av Nobels fredspris, samt Christopher Polhem, John Ericsson, Gustaf Erik Pasch, Carl Edvard Johansson, Sven Wingquist, Gustaf de Laval og Carl Munters.

1600 og 1700-tallet

Det første vitenskapelige forskningsinstituttet i Sverige, Collegium Curisorum, ble dannet ved Uppsala universitet i 1710. I 1728 ble «Societas regionen literaria et scientiarum Sueciae» anerkjent av Kronan, og der var blant andre forskere som Carl von Linné og Anders Celsius.

2. juni 1739 ble Kungliga Vetenskapsakademin grunnlagt. Målet var å «i Sverige upparbeta och kringsprida kunskaper i matematik, naturkunnighet, ekonomi, handel och nyttiga konster och manufakturer». Blant akademiets første medlemmer var Carl von Linné, Anders Celsius, Anders Johan von Hopken og Christopher Polhem. Akademien var forskjellig fra tilsvarende forskningsinstutitioner i andre deler av Europa, ettersom de publiserte sin forskning på svensk, ikke latin. Fokuset var på praktisk forskning og da var det en stor fordel å skrive på svensk, slik at forskningen kunne formidles og utnyttes umiddelbart av publikum. Astronomiske data var en av de første vitenskapelige målinger som er spredt i større publikum. Dette ble gjort gjennom almanakken publisert av Academy hvert år, og som inkluderer tider for soloppgang og solnedgang, måne faser og viktige datoer. Almenackan inneholdt også essays om landbruk og medisin. Kalenderen var viktig for landbruket planlegging.

1900-tallet

I 1902 ga oseanografen Vagn Ekman Walfrid ut en viktig avhandling om effekten av friksjon mot vind på overflatestrømmer, sammen med Coriolis-effekten. Spiralen som kan oppstå som et resultat, ble kalt Ekman-spiralen. Ekman-spiralen er av stor betydning for forståelsen av vindeffekter. Rundt århundreskiftet virket også matematikeren Ivar Fredholm. Fredholm grunnla den moderne teori for integrerte ligninger.

Tidslinje

Referanser

  1. ^ Millar et al (2002). Cambridge Dictionary of Scientists. 2nd Edition, Cambridge. Cambridge University Press

Litteratur

  • Friborg, Göran (2002). Svenska tekniker 1620-1920: Om utbildning, yrken och internationell orientering. Working paper 2002·14. Stockholm: Institutet för studier av utbildning och forskning. full-text pdf
  • Frängsmyr, Tore (2004). Svensk idéhistoria: bildning och vetenskap under tusen år. 1000-1809. Stockholm: Natur och kultur. ISBN 9789127095458

Eksterne lenker

Se også

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Svensk_vitenskapshistorie&oldid=9254329»