Hopp til innhold

Cro-Magnon-mennesket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tegning av en hodeskalle fra en Cro-Magnon-mann.
Foto av en Cro-Magnon-skalle.

Cro-Magnon-mennesket er en av hovedtypene til menneskearten Homo sapiens av slekten Homo i Europa, datert til rundt 35 000 år siden og er de direkte forfedre til dagens mennesker.

Cro-Magnon er navnet på de første fossile funnene i Europa fra sen paleolittisk tid (steinalderen) og kommer fra hulen Crô-Magnon i Les Eyzies, Dordogne, i sørvestlige Frankrike, der Crô-Magnon betyr på den lokale dialekten «den store grotten». Cro-Magnon er et samlebegrep for de tidligste Homo sapiens (se Menneskets evolusjon) og begrepet faller derfor utenfor rammen for den navngiving av menneskets tidligste utviklingsstadier, og er brukt i generell mening for å beskrive de eldste moderne menneskene i Europa.

Utgravninger

De første funnene av Cro-Magnon-mennesket ble gjort da geologen og paleontologen Louis Lartet i mars 1868 fant fem skjeletter i hulen Crô-Magnon i Frankrike. Grotten inneholdt en stor fordypning som hadde beskyttet fossilene. Skjelettene viste det samme høye forhodet, høyreist gange, og den slanke bygning som moderne mennesker. Tilsvarende er siden blitt funnet andre steder i Europa og i Midtøsten.

De europeiske individer har sannsynligvis oppstått i østlige Afrika for omkring 100 000 år siden og folkevandringen skjedde sannsynligvis over både Sinai og over Gibraltar. Genetiske analyser har vist at de spredte seg til Sør-Asia, Sentral-Asia, Midtøsten, Nord-Afrika og Europa. [1] [2].

Omstendighetene rundt og stedet for fossilene, sammen med stykker av skjell og dyretenner i det som synes å ha vært et halskjede, fremmer spørsmål om disse skjelettene ble gravlagt med hensikt. Om Cro-Magnon-mennesket bevisst gravla deres døde, antyder det at de hadde en visshet om ritualer som ved å la bestemte gjenstander følge med i graven, eller de hadde en viss kjennskap om sykdommer og at kroppene trengte å bli dekket til [3].

Analyser av skjelettenes patologi viser at mennesker på denne tiden førte et fysisk vanskelig liv, iallfall disse menneskene. I tillegg til infeksjoner, hadde flere av individene funnet i hulen skader på ryggvirvelen i nakken som antyder traumatisk skade, og den voksne kvinnen som ble funnet i hulen hadde overlevd en tid med en brist på skallen. Disse skadene ville være livstruende selv i dag, og kan være en indikasjon på at Cro-Magnon-menneskene tok vare på sine syke medmennesker [4].

Cro-Magnon-menneskets liv

Cro-Magnon-menneskene levde fra omtrent 45 000 til 10 000 år siden i slutten av den paleolittiske epoken. De var anatomisk moderne, gjennomsnittlig 165-170 cm høye, fremtredende hake og skilte seg kun fra dagens etterkommere i Europa med en noe mer robust fysikk og en noen lengre kraniekapasitet [5]. Av dagens moderne nasjoner er det faktisk finnene og samene de som står nærmest Cro-Magnon i form av antropologiske mål sammenlignet med andre folk i Norden[6].

Cro-Magnon-menneskene levde i en jeger- og samlerkultur. De var meget dyktige jegere og deres våpnene var tilpasset de villdyrene de jaktet på, og var lagd av de materialer som de hadde tilgjengelig, som stein, bein og tre. De jaktet på og spiste elg, bjørn, reinsdyr og andre ville dyr. De brukte restene til å lage nye verktøy og våpen, men av dyrenes skinn og hud lagde de klær og teltduker. De var meget dyktige håndverkere og lagde leirkrukker og skulpturer og også de første som lagde hulemalerier. Som neandertalere bodde de i både huler og telt. På denne tiden tror man at menneskene utviklet et slags språk.

Cro-Magnon-menneskene hadde en balansert kost av kjøtt, korn, vill gulrot, rødbete, løk, kålrot og annen mat. De var spesielt glad i fisk, spesielt fisk som var lett å få tak langs kysten som blåstål, rødnebb, berggylt, og en del små torsk og makrell. Fra utgravninger i Sævarhelleren ved Herand i Hardanger er det funnet beinrester fra 9000 år tilbake som er svært godt bevart. Til tross for at dette folket levde langt inne i fjorden og sannsynligvis hadde god tilgang på vilt ble det spist mye sjømat, foruten fisk også skalldyr som blåskjell, strandsnegl og litt kamskjell [7].

Bevarte gjenstander og levninger fra Cro-Magnon er hytter, hulemalerier, utskjæringer og spyd med spiss laget av dyregevir. De bevarte redskapene tyder på at de visste hvordan de skulle veve klær. De hadde bosteder som hytter, bygget opp av stein, leire, bein, kvister og dyreskinn. Disse tidlige menneskene benyttet mangan og jernoksider for å male bilder. De detaljerte hulemaleriene viser avanserte bilder av bisonokser, mammut, neshorn og hjortedyr i svart, rødt og fiolett. De ble malt for over 20 000 år siden i Vézère-dalen i Frankrike. Det er også funnet spor av mindre uthogde statuetter [8].

Disse menneskene kan også ha benyttet den første form for kalender for rundt 15 000 år siden. Det er en tolkning av et hulemaleri med tilsynelatende symbolske elementer som kan vise månen gjennom dens ulike faser [9].

Flintredskapene som er funnet i tilknytning med etterlatenskapene ved Crô-Magnon har likhetstrekk til Aurignacienkulturen som Louis Lartet hadde identifisert noen år før han fant skjelettene i Crô-Magnon.

Kontakt med neandertalere

Det har vært spekulert mye om i hvilken grad disse tidlige menneskene eksisterte parallelt med neandertalere. Åpenbart var de samtidige, men i hvilken grad de to menneskeartene hadde kontakt med hverandre er uklart, heller ikke om den eventuelle kontakten var fredelig eller konfliktfylt. Fossilfunn viser at neandertalerne forsvant en gang for 10 000 til 15 000 år etter at de første homo sapiens kom til Europa. Om dette skjedde ved tap av oppholdssted eller gjennom direkte konfrontasjon gjenstår fortsatt for forskningen å finne ut av. Det er flere forskere som ser Cro-Magnon som grunnen til neandertalerne forsvant, skjønt morfologisk synes det som om moderne mennesker sameksisterte med neandertalerne i opp til 60 000 år i Levanten [10] og i mer enn 15 000 år i Frankrike [11].

Ny DNA-forskning viser at dagens mennesker har spor av gener fra neandertalere [12] [13]. For noen år siden ble det gjort funn i Spania som kunne tolkes som funnene hadde trekk fra begge arter, men det er ingen enighet i forskningsmiljøet om dette [14].

En studie fra 2003 over mitose-DNA fra neandertalere og Cro-Magnon, utgitt av et spansk-italiensk forskerlag ledet av David Caramelli, konkluderte med at neandertalere lå langt utenfor rekken av det moderne menneske, mens Cro-Magnon-mennesket lå godt innenfor gjennomsnittet av dagens moderne europeeres DNA. To prøver fra Cro-Magnon ble identifisert som Haplogruppe N (mtDNA) [15], og som finnes blant de moderne befolkninger i Midtøsten, nordlige Afrika og Sentral-Asia, og dets etterkommere av haplogrupper er funnet blant moderne befolkninger i Eurasia og urfolk i Amerika [16].

En italiensk undersøkelse av arvematerialet til Paglicci 23, navnet er etter funnstedet i en hule ved Paglicci i Sør-Italia, som ble offentliggjort i 2008 viser at Cro-Magnon har nøyaktig den samme DNA-karakteristikken som hos moderne europeere. Arvematerialet avviker dessuten radikalt fra det som er påvist i tidligere DNA-prøver fra levninger av neandertalere [17].

Referanser

  1. ^ The Genographic Project: Atlas of Human Journey
  2. ^ Macaulay, Vincent et al: Single, Rapid Coastal Settlement of Asia Revealed by Analysis of Complete Mitochondrial Genomes
  3. ^ Museum of Natural History
  4. ^ Museum of Natural History
  5. ^ Cro-Magnon (2007) i Encyclopædia Britannica
  6. ^ Markku Niskanen, Universitet i Oulu: The Origin of the Baltic-Finns from the Physical Anthropological Point of View
  7. ^ Forskning.no: Kjernesunne steinalderfolk
  8. ^ NRK: Cro-Magnon menneskene i Vézère-dalen
  9. ^ I henhold til Michael Rappenglueck, Universitet i München (2000), se BBC: Oldest lunar calendar identified
  10. ^ Ofer Bar-Yosef & Bernard Vandermeersch, Scientific American, April 1993, 94-100
  11. ^ Brad Gravina et al, Nature, 438, 51-56 (2005)
  12. ^ - To prosent neandertaler
  13. ^ Du har hud og hår fra neandertaleren
  14. ^ BBC: Blow to Neanderthal breeding theory
  15. ^ Ofer Bar-Yosef & Bernard Vandermeersch, Scientific American, april 1993, 94-100
  16. ^ The Genographic Project: Atlas of Human Journey
  17. ^ Forskning.no: Neandertaler + menneske = ikke sant. Studien er tilgjengelig hos Public Library of Science (PLoS)

Se også

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cro-Magnon-mennesket&oldid=13583582»