Myrgulvinge

Myrgulvinge
Myrgulvinge Foto: Martin Bjerg
Nomenklatur
Colias palaeno (Linnaeus, 1761)
Populærnavn
myrgulvinge, gul myrsommerfugl
Hører til
Coliadinae, hvitvinger, dagsommerfugler
Økologi
Habitat:		myr, gressmarker, veikanter
Utbredelse:		Nord-Amerika, Asia, Europa i østlige Norge

Myrgulvinge (Colias palaeno) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Den er tilknyttet et liv i myrområder og larvene lever på blokkebær.

Utseende

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge hos hunnen, men er skarpere sitrongul hos hannen. Langs vingeranden, et fint orange-rødlig tynt bånd eller kant (frynser). Innenfor et mørkere brun svart felt som sprer seg over hele vingespissen. Framvingens diskalflekk er mørk og liten.

Vingespennet er mellom 44 og 54 millimeter.

• 
  Colias palaeno ♂
• 
  Colias palaeno ♂ △

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er mørkt og har lyse hår.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

Indre organer

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver

Egget til å begynne med gult, men skifter farge til dypt rødt etter en tid. Det er rundt og kjegleformet med mange lengderibber.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Larven er grønnlig med små svarte prikker og gul lengdestripe. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis

Myrgulvinge foretrekker næringsfattige lokaliteter, og finnes gjerne på myrer, lyngheier, veiskråninger og lignende. Den finnes helt opp til tregrensen.

Flygetiden er fra midten av juni til midten av juli.

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som planteeter på blokkebær (Vaccinium uliginosum).

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Overvintringen skjer som larve.

Puppen

Myrgulvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse

Myrgulvinge finnes fra Alpene i Europa, østover gjennom Asia til Nord-Kina og Japan. Den finnes i Alaska og Canada. I Norden er den ikke funnet i Danmark, men finnes i det sydøstlige Sverige og hele Finland. I østlige Norge, på Østlandet og i Troms og Finnmark. Den mangler i Midt-Norge.

Systematisk inndeling

Treliste

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
    • familie hvitvinger (Pieridae)
      • delgruppe Coliadinae
        • slekt Colias
          • Myrgulvinge – (Colias palaeno (Linnaeus, 1761) )

Litteratur

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

• (en) myrgulvinge i Encyclopedia of Life
• (en) myrgulvinge i Global Biodiversity Information Facility
• (no) myrgulvinge hos Artsdatabanken
• (sv) myrgulvinge hos Dyntaxa
• (en) myrgulvinge hos Fauna Europaea
• (en) myrgulvinge hos ITIS
• (en) myrgulvinge hos NCBI
• (en) Kategori:Colias palaeno – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Colias palaeno – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Colias palaeno – detaljert informasjon på Wikispecies
• Myrgulvinge - Moths and Butterflies of Europe and North Africa - flott bildesamling.
• Myrgulvinge – Norges sommerfugler
• www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.