Hopp til innhold

Wolfgang Schnur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 29. mar. 2023 kl. 06:04 av InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag) (Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Wolfgang Schnur
Født8. juni 1944[1]Rediger på Wikidata
Szczecin
Død16. jan. 2016[2][1]Rediger på Wikidata (71 år)
Wilhelminen Hospital
BeskjeftigelsePolitiker, advokat Rediger på Wikidata
PartiDemokratischer Aufbruch[3]
NasjonalitetNazi-Tyskland
Øst-Tyskland
Tyskland
GravlagtFriedhof II der Sophiengemeinde Berlin

Wolfgang Schnur (født 8. juni 1944 i Stettin, død 16. januar 2016 i Wien) var en tysk (DDR) jurist og politiker.

Schnur var en av grunnleggerne, og ble den første leder av partiet Demokratischer Aufbruch (DA). Partiet ble stiftet i 1989 under die Wende, den fredelige politiske omveltning i DDR, som førte til Murens fall.[4][5]

Han hadde som advokat representert en rekke opposisjonelle mot DDR. Senere viste det seg at han fra 1965 til 1989 hadde vært Inoffizieller Mitarbeiter (IM) (uoffisiell medarbeider) for Stasi.[4][6]

Wolfgang Schnur utnevnte Angela Merkel som pressetalskvinne for Demokratischer Aufbruch.[4]

I 1993 mistet Schnur sin advokatbevilling. Han ble i 1996 dømt til ett års betinget fengsel for sin virksomhet i DDR.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019354, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.moz.de, besøkt 20. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.ardmediathek.de[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Wolfgang Schnur: Der Mann, der Angela Merkel entdeckte, ist tot - SPIEGEL ONLINE - Politik». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 14. mai 2017. 
  5. ^ Brekke, Ingrid (2016). «Stasis mann». Angela Merkel. Et europeisk drama. Oslo: Kagge forlag. s. 85. ISBN 9788248918424. 
  6. ^ a b «Bundesgerichtshof bestätigt Entscheidung: Schnur verliert Zulassung». Berliner Zeitung (på tysk). Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 14. mai 2017.