Hopp til innhold

Aerosmith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 13. apr. 2024 kl. 12:49 av OddMNilsen (diskusjon | bidrag) (Utdatert, dessuten malplassert ekstern lenke)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Aerosmith
UtmerkelserRock and Roll Hall of Fame (2001)[1]
OpphavBoston, USA (1969)
Musikalsk karriere
SjangerHardrock, bluesrock, glamrock, rock and roll, tradisjonell metal, heavy metal
Aktive år1970–
PlateselskapColumbia Records, Geffen Records, Interscope Records, Epic Records, Universal Music Group, Hollywood Records, Sony Music Entertainment, Island Records
InnflytelseThe Rolling Stones, Led Zeppelin
Nettstedhttps://www.aerosmith.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Steven Tyler
Joe Perry
Brad Whitford
Tom Hamilton
Joey Kramer
Tidligere medlemmer
Ray Tabano
Jimmy Crespo
Rick Dufay
Aerosmith på Commons

Aerosmith er et amerikansk rock-band dannet i 1970 i Boston av Steven Tyler, Joe Perry, Ray Tabano, Tom Hamilton og Joey Kramer. Bandets hardrock-stil inneholder også elementer av bluesrock, pop og heavy metal. De blir ofte kalt «The Bad Boys from Boston» og «America's Greatest Rock and Roll Band». Ray Tabano sluttet i 1971 og Brad Whitford ble ny gitarist i bandet. Joe Perry sluttet i bandet i 1979 og ble midlertidig erstattet av Richard Supa, før Jimmy Crespo ble medlem av bandet. I 1981 sluttet også Whitford, og Rick Duffay tok over hans plass. I 1984 kom både Perry og Whitford tilbake til bandet, og Aerosmith består per 2011 av Steven Tyler, Joe Perry, Brad Whitford, Tom Hamilton og Joey Kramer.

Bandet har solgt over 150 millioner album over hele verden og er dermed det bandet med nest mest solgte album over band i USA, etter The Eagles. Blant bandets mest kjente og populære sanger er «Dream On», «Walk This Way», «Sweet Emotion», «Janie's Got a Gun», «What It Takes», «Crazy», «Cryin'», «Amazing» og «I Don't Want to Miss a Thing».

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

I 1972 fikk Aerosmith platekontrakt med Columbia Records, og debutalbumet Aerosmith. Powerballaden «Dream On» ble en stor hit i USA. I 1974 kom albumet Get Your Wings, som blant annet inneholdt «Seasons of Wither» og «Train Kept A-Rollin’». På midten av 1970-tallet fikk bandet sitt store gjennombrudd og ble blant verdens mest populære. Deres popularitet var tidvis på linje med band som Led Zeppelin, noe blant annet albumet Toys in the Attic sørget for. En av bandest mest kjente sanger, «Walk This Way» ble utgitt på singel i 1975, og var med på albumet Toys in the Attic som kom samme år. Singelen «Sweet Emotion» ble hentet fra samme album. Albumet Rocks ble utgitt i 1976, med låter som «Back in the Saddle» og «Last Child» og i 1977 kom Draw the Line, med låten «Kings and Queens». Aerosmiths første konsertalbum, Live! Bootleg, ble utgitt i 1978. Bandets problemer med narkotika begynte å bli tydelige, og Tyler og Perry fikk tilnavnet «The Toxic Twins» på grunn av sitt narkotikamisbruk både av og på scenen.

I 1979 forlot Joe Perry bandet under innspillingen av albumet Night in the Ruts, og ble midlertidig erstattet av Richard Supa, før Jimmy Crespo ble bandets nye gitarist. Perry startet The Joe Perry Project. I 1980 ble samlealbumet Greatest Hits utgitt. Whitford forlot bandet i 1981 for å drive med sitt eget prosjekt sammen med Derek St. Holmes. Han ble erstattet av gitaristen Rick Dufay. Albumet Rock in a Hard Place ble utgitt i 1982 uten større suksess.

Perioden 1979 til 1984 ble bandets minst suksessrike år, og Steven Tyler ville gjenoppta kontakten med Joe Perry og Brad Whitford for å gjenopplive det «klassiske» Aerosmith. Perry og Whitford kom tilbake til bandet etter at de fikk platekontrakt med Geffen Records i 1984, og dermed forlot Ray Tabano og Rick Dufay bandet. Det «gjenforente» Aerosmith gjennomførte turneen Back in the Saddle, og senere kom konsertalbumet Classics Live II, som består av opptak fra disse konsertene. I 1985 kom bandets første album på Geffen, Done with Mirrors, med blant andre låten «Shame on You», men fremdeles uten den forventede suksessen.

Comeback og ny suksess

[rediger | rediger kilde]

Etter en periode i 1986 da medlemmene undergikk avrusning, startet de nye innspillinger. I september 1987 gjorde Aerosmith et utrolig comeback med albumet Permanent Vacation, med blant andre låtene «Rag Doll», «Dude Looks Like a Lady» og «Angel». Alle ble utgitt som singler og nådde topp 20 på Billboard Hot 100. Senere dro Aerosmith på turné med Guns N' Roses. Bandets tidligere plateselskap, Colombia Records, forsøkte å utnytte bandets nye popularitet ved å gi ut konsertalbumet Classics Live I and II og samlealbumet Gems.

I september 1989 fulgte Aerosmith opp med albumet Pump, som solgte syv millioner eksemplarer. Albumet inneholder blant annet singelhitene «What It Takes», «Janie's Got a Gun», «Love in an Elevator» og «The Other Side». Aerosmith vant også sin første Grammy i kategorien «Best Rock Performance» for låten «Janie's Got a Gun». Innspillingsprosessen av Pump ble spilt inn, og utgitt som dokumentarfilmen The Making of Pump som solgte til platina. I oktober 1989 la de ut på den 12 måneder lange Pump-turnen. 6. mars 1990 satte bandet sine håndavtrykk på «Hollywood Rock Walk» og 21. november 1991 var de med i en The Simpsons-episode.

I 1991 signerte Aerosmith en ny kontrakt med Columbia Records, uten å ha fullført kontrakten med Geffen. De hadde gitt ut tre album på selskapet, og kontrakten krevde seks. Dermed ble albumene Get a Grip, Big Ones og A Little South of Sanity utgitt på Geffen i henholdsvis 1993, 1994 og 1998, mens Colombia ga ut Pandora's Box i 1991, Box of Fire i 1994 og Pandora's Toys i 1995.

Aerosmith tok en kort pause før de begynte på sitt neste album. I 1992 ble albumet Get a Grip utgitt. Det solgte 7 millioner eksemplarer i USA alene, og 15 millioner eksemplarer verden over. Blant låtene på albumet var hitlåtene «Livin' on the Edge», «Eat the Rich», «Cryin'», «Crazy» og «Amazing». Musikkvideoene inneholdt skuespilleren Alicia Silverstone, som senere har blitt omtalt som «Aerosmithjenta». Steven Tylers datter, Liv Tyler, var også med i «Crazy»-videoen, og var senere med i filmene Armageddon som Grace Stamper, og i Ringenes herre-filmene som Arwen. Aerosmith vant Grammy-priser for sangene «Livin' on the Edge» i 1994 og «Crazy» i 1995.

Samlealbumet Big Ones fra 1994 inneholder de mest kjente låtene fra albumene utgitt på Geffen; Permanent Vacation, Pump og Get a Grip, samt de tre nye låtene «Deuces Are Wild», «Blind Man» og «Walk on Water». Bandet ville først spille inn et nytt album, men de bestemte seg for først å ta fri med familien. I mars 1997 kom det første studioalbumet under den nye platekontrakten med Colombia ut. Nine Lives inneholder blant andre låtene «Falling in Love (Is Hard on Knees)», «Hole in My Soul» og «Pink». «Pink» vant en Grammy-pris senere i 1999. Albumet ble fulgt av en to år lang Nine Lives-turné. Noen av problemene under turneen bestod av at Steven Tyler skadet benet under en konsert, og trommeslageren Joey Kramer fikk andregradsforbrenninger da bilen hans tok fyr på en bensinstasjon.

Senere karriere

[rediger | rediger kilde]

I 1998 skrev Diane Warren (i samarbeid med en ukreditert Joe Perry) låten «I Don't Want to Miss a Thing» til Aerosmith. Sangen bidro til at en ny generasjon fikk ørene opp for bandet. Sangen toppet Billboard Hot 100, og ble der i fire uker. I 1999 ble sangen nominert til en Oscar. I 2000 bidro Aerosmith med heavy metal-sangen «Angel's Eye» til filmen Charlie's Angels. Aerosmith begynte høsten 2000 med innspillinger til et nytt album. I januar 2001 var Aerosmith med på pauseshowet til Super Bowl XXXV, der de fremførte «Walk This Way» sammen med poppstjernene 'N Sync, Britney Spears, Mary J. Blige og Nelly. Albumet Just Push Play, som ble utgitt i mars 2001 og solgte til platina, inneholder blant annet hitlåten «Jaded».

Kort tid etter utgivelsen av Just Push Play ble Aerosmith innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame. Resten av 2001 var bandet på turné. Aerosmith avslutte turneen i starten av 2002, og spilte inn sitt program til VH1-serien Behind the Music. I mai samme året ble bandets coverlåt av «Theme From Spider-Man» brukt i filmen Spider-Man. Aerosmith ble i 2002 hedret av MTV med MTVIcon-prisen. Forestillingen til ære for bandet inneholdt P!nks fremføring av «Janie's Got a Gun», Shakiras fremføring av «Dude Looks Like a Lady», Kid Rock spilte «Mama Kin» og «Last Child», Train fremførte «Dream On» og Papa Roach sang «Sweet Emotion». I tillegg var det opptredener av overraskelsesgjestene Metallica, Janet Jackson, Fred Durst, Alicia Silverstone og Mila Kunis.

Sammen med KISS dro Aerosmith på turneen Rocksimus Maximus i 2003. I 2004 kom albumet Honkin' on Bobo, med country-låten «You Gotta Move». I 2005 ble konsertalbumet Rockin' the Joint utgitt, og i 2005 dukket Steven Tyler opp i filmen Be Cool. Samme år kom Joe Perrys selvtitulerte soloalbum med låten «Mercy», som han i 2006 fikk en Grammy-pris for. Våren 2006 planla Aerosmith å reise på turné med Cheap Trick, men Tyler måtte gjennom halskirurgi. Dermed ble turneen avlyst. Høsten 2006 var Tyler klar igjen, og bandet startet en turné sammen med Mötley Crüe. Etter få konserter, fikk Tom Hamilton diagnosen strupekreft, og David Hull, som tidligere var med i The Joe Perry Project, erstattet Hamilton midlertidig.

17. oktober 2006 ble samlealbumet Devil's Got a New Disguise gitt ut. Albumet inneholder de to nye sangene «Devil's Got a New Disguise» og «Sedona Sunrise». Albumet nådde topp 15 på Mainstream Rock Tracks. I 2007 begynte Aerosmith på en verdensturné der de spilte på rockefestivaler, The Hard-Rock Cafe i London, og spilte blant annet på Hawaii, Prince Edward Island og i Canada. Denne verdensturneen ble en stor suksess.

29. juni 2008 ble PlayStation 2-spillet Guitar Hero:Aerosmith utgitt. I september 2008 gjorde bandet forsøk på å fersigstille et nytt studioalbum og turné, men dette ble utsatt på grunn av at Joe Perry hadde pådratt seg en kneskade. I juni 2009 var Aerosmith igjen på turné, denne gangen sammen med ZZ Top. Høsten 2009 var det usikkerhet om Steven Tyler ville fortsette i bandet, men allerede i november samme år spilte han sammen med Joe Perry under en The Joe Perry Project-konsert, der han forsikret publikum om at han ikke kom til å forlate Aerosmith.

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer

[rediger | rediger kilde]
  • Ray Tabano: rytmegitar (1970–1971)
  • Jimmy Crespo: gitar, kor (1979–1984)
  • Rick Dufay: rytmegitar, sologitar (1980–1984)

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]
  • Aerosmith (1973)
  • Get Your Wings (1974)
  • Toys in the Attic (1975)
  • Rocks (1976)
  • Draw the Line (1977)
  • Night in the Ruts (1979)
  • Rock in a Hard Place (1982)
  • Done with Mirrors (1985)
  • Permanent Vacation (1987)
  • Pump (1989)
  • Get a Grip (1993)
  • Nine Lives (1997)
  • Just Push Play (2001)
  • Honkin' on Bobo (2004)
  • Music from Another Dimension! (2012)

Konsertalbum

[rediger | rediger kilde]
  • Live Bootleg (1978)
  • Classics Live! Vol.1 (1986)
  • Classics Live! Vol.2 (1987)
  • A Little South of Sanity (1998)
  • Rockin' the Joint (2005)
  • Aerosmith Rocks Donington (2014)
  • 1971: The Road Starts Hear (2021)

Samlealbum

[rediger | rediger kilde]
  • Greatest Hits (1980)
  • Gems (1988)
  • Pandora's Box (1991)
  • Big ones (1994)
  • Box of Fire (1994)
  • Young Lust: The Aerosmith Anthology (2001)
  • O, Yeah! The Ultimate Aerosmith Hit (2002)
  • Devil's Got a New Disguise (2006)
  • Tough Love: Best of the Ballads (2011)
  • The Essential Aerosmith (2011)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.rockhall.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aerosmith&oldid=24393749»