Hopp til innhold

Lovforslag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 7. feb. 2009 kl. 17:21 av VolkovBot (diskusjon | bidrag) (robot legger til: ms:Rang undang-undang)

Et lovforslag er et forslag om en ny lov eller en lovendring.

Initiativ

I Norge starter lovarbeidet som oftest med initiativ fra sittende regjering. Enten på egenhånd, eller med basis i et Stortingsvedtak.

Lovforslag kan også komme fra det enkelte medlem av odelstinget, såkalte representantforslag. Disse kalles ofte dokument 8 forslag.

NOU

Større lovarbeider blir først satt ut til en fagkomitee som lager utrednings som publiseres NOU-serien (Norges offentlige utredninger). I denne utredningen blir det redegjort for mandatet, rettstilstanden i dag, rettstilstanden i andre land, og så blir det gjort en vurdering av nye regler og hvordan de kan virke. Til sist vil en lovforarbeids-NOU inneholde et lovforslag.

Dersom det mindre omfattende lover eller revisjoner kan det oppnevnes en utreder som eventuelt knytter til seg medhjelpere, oppnevnes en interdepartemental arbeidsgruppe eller utredningen kan utarbeides internt i det aktuelle departementet.

Høring

NOU-en vil bli overlevert regjeringen (ved fagstatsråden). Deretter går forslaget ut på høring til departementer, offentlige instanser, organisasjoner og andre som ønsker å kommentere forslaget.

Ot.prp.

Når uttalelsene fra høringsrunden foreligger, utarbeider departementet et utkast til en proposisjon (forslag) til Odelstinget (ot.prp.). Utkastet til proposisjon skal legges fram for Finansdepartementet og berørte departementer før det sendes til Lovavdelingen i Justisdepartementet for lovteknisk gjennomgang (skattelovforslag sendes ikke til Lovavdelingen). Deretter går proposisjonen til godkjenning hos Kongen i statsråd.

Stortingsbehandling

Proposisjonen behandles deretter i Stortinget. Først av fagkomiteen, deretter i Odelstinget og så i Lagtinget. Deretter sendes Kongen til sanksjon.

Andre land

Andre land eller styreformer har andre prosesser.