Svensk vitenskapshistorie
 | En bruker har foreslått å slette denne siden. |
.jpg)
.jpg)
Svensk vitenskapshistorie beskriver den svenske vitenskapshistoriske utviklingen og den svenske vitenskapsmannen og oppfinneren.
Botaniker Carl von Linné er kanskje den mest berømte svenske vitenskapsmannen i historien. Han er far til den moderne struktur av planter og dyr. Blant andre fremtredende svenske forskere gjennom historien inkluderer Olof Rudbeck den eldre, Carl Wilhelm Scheele, Emmanuel Swedenborg, Jons Jacob Berzelius, Anders Jonas Ångström, Anders Celsius, Svante Arrhenius og Hannes Alfvén. Noen samfunnsforskere som har gjort spesielle tiltak er økonomisk historiker Eli Heckscher og Bertil Ohlin, økonomen som utviklet den moderne handelsteori, som økonomen Gunnar Myrdal.
Mange svensker har fungert som fremstående ingeniører og oppfinnere, blant dem er Alfred Nobel - dynamitt oppfinner og grunnlegger av Nobels fredspris - samt Christopher Polhem, John Ericsson, Gustaf Erik Pasch, Carl Edvard Johansson, Sven Wingquist, Gustaf de Laval og Carl Munters.
1600 og 1700-talet
Den første vitenskapelige forskningsinstitutt i Sverige, Collegium Curisorum, ble dannet i 1710 ved Uppsala universitet. 1728 anerkjent "Societas regionen literaria et scientiarum Sueciae" av Kronan (svenske staten), og der var blant andre anerkjente forskere som Carl von Linné og Anders Celsius. Den 2 juni 1739 grunnlas Kungliga Vetenskapsakademin (Royal Academy of Sciences). Dens mål var å «dyrke i Sverige og rundt formidling av kunnskap i matematikk, leseferdighet, økonomi, handel og nyttig kunst og produserer." Blant akademiets første medlemmene var Carl von Linné, Anders Celsius, Anders Johan von Hopken og Christopher Polhem. Akademien var forskjellig fra tilsvarende forskningsinstutitioner i andre deler av Europa, då de publiserte sin forskning på svensk, ikke latin. Fokuset var på praktisk forskning og da var det en stor fordel å skrive på svensk, slik at forskningen kan formidles og utnyttes umiddelbart av publikum. Astronomiske data var en av de første vitenskapelige målinger som er spredt i større publikum. Dette ble gjort gjennom almanakken publisert av Academy hvert år, og som inkluderer tider for soloppgang og solnedgang, måne faser og viktige datoer. Almenackan inneholdt også essays om landbruk og medisin. Kalenderen var viktig for landbruket planlegging.
1900-talet
I 1902 utgir oseanograf Vagn Ekman Walfrid en viktig avhandling om effekter av friksjon mot vind på overflaten strømmer, sammen med Coriolis-effekten. Det spiral som kan oppstå som et resultat, kalt Ekman spiral. Ekman spiral er av stor betydning for forståelsen av vind effekter på Teoriene strøm. Ved århundreskiftet virker også matematiker Ivar Fredholm. Fredholm grunnla den moderne teori for integrert ligninger.
Tidslinje
- 1652: Olof Rudbeck den eldre demonstrerer oppdagelsen av lymphatic a
- 1661: Johan Palmstruch i Palmstruch Bank begynner å produsere den første papirform i Europa
- 1697: Christopher Polhem bygge opp et laboratorium for studier av enkle maskiner
- 1700: Christopher Polhem forbedrer valseverket, inkludert en rull som produserer metall deler med profiler
- 1716: Emanuel Swedenborg lar trykke den første artikkelen som beskriver en flygende fartøy tyngre enn luft
- 1730: Georg Brandt oppdager element Cobalt
- 1733: Anders Celsius publiserer sine observasjoner på Northern Lights t
- 1734: Emanuel Swedenborg publiserer workOpera Philosophica et Mineraliain tre deler
- 1735: Carl von Linné publiserer systema Naturae og lage et klassifiseringssystem for alle levende ting
- 1738: Peter Artedi basert posthumt Ichthyology n med en systematisk klassifisering
- 1739: Carl von Linné og andre skape det som skal bli Royal Academy of Sciences
- 1742: Anders Celsius oppfant Celsius skalaen
- 1751: Axel Fredrik Cronstedt oppdager element nikkel
- 1762: Samuel Klingenstierna roste det russiske Academy of Sciences for den beste metoden for å unngå kromaberrationer i optikk
- 1770: Anders Johan Lexell vil være den første til å beskrive en kort-periodisk komet
- 1770: Johan Gottlieb Gahn og Carl Wilhelm Scheele oppdager at fosfor er en nøkkelkomponent i skjelettet
- 1774: Johan Gottlieb Gahn oppdager element Mangan
- 1774: Carl Wilhelm Scheele oppdager elementene oksygen, Barium og flere andre stoffer
- 1774: Torbern Bergman publishesEssay of Electric Attraksjoner
- 1778: Peter Jacob Hjelm isolerer det første elementet Molybden
- 1778: Torbern Bergman gjør den første detaljerte analysen av mineralvann, og etablerer kvantitativ analyse
- 1794: Johan Gadolin oppdager element Yttrium
- 1802: Anders Gustaf Ekeberg oppdager element Tantal
- 1803: Wilhelm Hisinger og Jöns Jakob Berzelius oppdager element Cesium
- 1817: Johan august Arfwedson oppdager element Lithium, unnlater men å isolere
- 1820: Jöns Jakob Berzelius var verdens dominerende kjemi for mye av sin levetid <ref> Millar et al (2002). Cambridge Dictionary of Scientists. 2nd Edition, Cambridge. Cambridge University Press </ Ref> Han introduserte mange av dagens kjemiske konsepter
- 1821: Elias Magnus Fries publishesSystemia mycologicum, som blir et standardverk på sopp
- 1831: Nils Gabriel Sefström gjenoppdager elementet Vanadium
- 1833: John Ericsson bygger en luft-drevet motor som genererer fem hestekrefter
- 1836: John Ericsson oppfinner og patenter en skrue propelldrevne
- 1839: Carl Gustaf Mosander oppdager elementene Lantan, Erbium og Terbium
- 1842: Anders Retzius introduserer en teori av de viktigste måtene å skille mellom ulike etniske grupper
- 1853: Sikkerheten matche oppfunnet av Gustaf Erik Pasch i Sverige
- 1862: Anders Jonas Angstrom oppdager element hydrogen i solspekteret
- 1862: Alfred Nobel for å begynne å eksperimentere med nitroglyserin og patentert en detonator
- 1874: Martin Wiberg bygger en forbedret utgave av Charles Babbage Forskjellen motor
- 1878: Nils Adolf Erik Nordenskiöld begynner reisen som oppdager Nordøstpassasjen, og blir det første mann til å seile rundt Asia
- 1879: Lars Fredrik Nilsson oppdager element Scandium
- 1879: Per Teodor Cleve viser at Scandium er ett av elementene som tilbys av Student Anbefalt periodiske
- 1879: Gustaf de Laval patentert en separator for melkeproduksjon
- 1882: Lars Magnus Ericsson introduserer den første telefonen med mikrofon og høyttalere i samme del
- 1884: Svante Arrhenius presenterer disassociationsteorin av positive og negative polene
- 1890: Johannes Rydberg utvikler en empirisk formel for å beskrive posisjoner av linjene i spekteret, uavhengig av Balmer ligningen
- 1899: Earnest Gullstrand begynner sin forskning på astigmatisme og utvikler briller for å kurere det
- 1900: Johan august Brinell er å utvikle en test for å fastslå hardheten av metaller
- 1901: Nils Gustaf Dalén begynner oppfinnelsen av solventilen, som muliggjør automatisk fyr
- 1903: Svante Arrhenius vinner Nobelprisen for disassociationsteorin
- 1904: Hans von Euler-Chelpin studerer enzymer i forhold til katalyse
- 1907: Ernst Alexanderson opp en høyfrekvent elektrisk generator som lar radio frekvens på 100 kHz
- 1911: Robert Barany undersøker det indre øret og utvikler metode for å diagnostisere svimmelhet
- 1911: Earnest Gullstrand vinner Nobelprisen i medisin for forskning på øyet dioptrik
- 1923: Theodor Svedberg utviklet Ultrasentrifuger å måle molekylvekt
- 1924: Manne Siegbahn vil være den første til å bryte X-stråler av prisme, Nobels fredspris
- 1926: Bertil Lindblad utvikler en dynamisk modell av Melkeveien
- 1929: Hans von Euler-Chelpin vinner Nobels fredspris for enzymer involvert i gjæring av sukker
- 1930: Arne Tiselius introduserer elektroforese, en metode for å separere proteiner med elektrisk strøm
- 1931: Ulf von Euler oppdage substans P, en nevrotransmitter
- 1932: Hugo Theorell klarer å isolere myoglobinkristaller
- 1932: Carl-Gustaf Rossby introduserer Rossby diagrammet
- 1939: Hannes Alfvén publiserer teorien om at nøyaktig relatere Nordlys til jordas magnetfelt
- 1941: Bengt Edlen viser at koronaen linjene på sola forårsaket av ionisert metall
- 1948: Arne Tiselius vinner Nobelprisen i kjemi for serumproteiner
- 1953: Baltzar von Platen og Anders Fighter produserer verdens første syntetiske diamanter
- 1955: Hugo Theorell vinner Nobelprisen i medisin for studier av oksidativ enzym
- 1957: Sune Bergström isolere prostaglandiner fra sau
- 1958: Åke Senning opererer i historiens første pacemaker, glad pasient, Arne Larsson
- 1958: Kai Siegbahn utvikler elektron-spektroskopi for kjemisk analyse
- 1965: Bengt Samuelsson oppdager viktigheten av endoperoxid S
- 1968: Thorsten Wiesel ender et tiår med forskning på visuell reseptorer i hjernen
- 1970: Hannes Alfvén kan gis nobelpriser for arbeid i plasmafysikk
- 1970: Ulf von Euler vinner Nobels fredspris tildelt for oppdagelser om humoral nevrotransmittere
- 1972: Sverker Åström arrangerer verdens første FN-sanksjonerte miljøkonferanse i Stockholm
- 1975: Lars Terenius og Agneta Wahlstrøm oppdage peptider som påvirker opiat reseptorene i hjernen
- 1977: Thomas Hökfelt fant at de fleste nevroner inneholder flere nevrotransmittere
- 1981: Kai Siegbahn vinner delte Nobels fredspris
- 1982: Bengt Samuelsson og Sune Bergström vinner delte Nobels fredspris for prostaglandiner
- 1985: Svante Pääbo utvinne DNA fra en mumie som døde 6000 år tidligere
- 1992: Satellite Freja er utsatt for å studere Jordens magnetosfære
- 2000: Arvid Carlsson viner delte Nobelprisen for oppdagelsen av hvordan hjerneceller signal
Forskning
Forskning om svensk vitenskapshistorie bedrivs idag vid
- Institutionen för idé- och lärdomshistoria, Uppsala Universitet.[1]
Litteratur
- Friborg, Göran (2002). Svenska tekniker 1620-1920: Om utbildning, yrken och internationell orientering. Working paper 2002·14. Stockholm: Institutet för studier av utbildning och forskning. full-text pdf
- Frängsmyr, Tore (2004). Svensk idéhistoria: bildning och vetenskap under tusen år. 1000-1809. Stockholm: Natur och kultur. ISBN 9789127095458