Svensk vitenskapshistorie
.jpg)
.jpg)
Svensk vitenskapshistorie gir en oversikt over den svenske vitenskapshistoriske utviklingen, svenske vitenskapsmenn og oppfinnere.
Botanikeren Carl von Linné er kanskje den mest kjente svenske vitenskapsmannen i historien. Han er den moderne taksonomiens far. Blant andre fremtredende svenske forskere finnes Olof Rudbeck d.e., Carl Wilhelm Scheele, Emanuel Swedenborg, Jöns Jakob Berzelius, Anders Jonas Ångström, Anders Celsius, Svante Arrhenius og Hannes Alfvén. Noen samfunnsforskere som har utmerket seg er økonomihistoriker Eli Heckscher og økonomen Bertil Ohlin som utviklet moderne handelsteori, som økonomen Gunnar Myrdal.
Flere svensker har virket som fremstående ingeniører eller oppfinnere. Blant disse er Alfred Nobel – oppfinneren av dynamitten og grunnleggeren av Nobelprisen – samt Christopher Polhem, John Ericsson, Gustaf Erik Pasch, Carl Edvard Johansson, Sven Wingquist, Gustaf de Laval og Carl Munters.
1600 og 1700-tallet
Det første vitenskapelige forskningsinstituttet i Sverige, «Collegium Curisorum», ble dannet ved Uppsala universitet i 1710. Dette ble først anerkjent av myndighetene som «Societas regionen literaria et scientiarum Sueciae» i 1728.[1]Blant medlemmene var blant andre Carl von Linné og Anders Celsius.
2. juni 1739 ble Kungliga Vetenskapsakademin grunnlagt. Målet var å «i Sverige upparbeta och kringsprida kunskaper i matematik, naturkunnighet, ekonomi, handel och nyttiga konster och manufakturer». Blant akademiets første medlemmer var Carl von Linné, Anders Celsius, Anders Johan von Hopken og Christopher Polhem. Akademien var forskjellig fra tilsvarende forskningsinstutitioner i andre deler av Europa, ettersom de publiserte sin forskning på svensk, ikke latin. Fokuset var på praktisk forskning og da var det en stor fordel å skrive på svensk, slik at forskningen kunne formidles og utnyttes umiddelbart av publikum. Astronomiske data var en av de første vitenskapelige målinger som er spredt i større publikum. Dette ble gjort gjennom almanakken publisert av Akademiet hvert år, og som inkluderer tider for soloppgang og solnedgang, månefaser og viktige datoer. Almanakken inneholdt også essays om landbruk og medisin. Kalenderen var viktig for landbrukets planlegging.
1900-tallet
I 1902 ga oseanografen Vagn Ekman Walfrid ut en viktig avhandling om effekten av friksjon mot vind på overflatestrømmer, sammen med Coriolis-effekten. Spiralen som kan oppstå som et resultat, ble kalt Ekman-spiralen. Ekman-spiralen er av stor betydning for forståelsen av vindeffekter. Rundt århundreskiftet virket også matematikeren Ivar Fredholm. Fredholm grunnla den moderne teori for integrerte ligninger.
En mørkere del av den svenske 1900-tallet forskningen er Statens institut för rasbiologi, grunnlagt 1922. Institusjonen var ikke åpent nasjonalsosialistisk, men har i ettertid blitt kritisert for nettopp det.[2] Den svenske forskningen på atomvåpen, som ble gjennomført 1945-1972 er et annet eksempel på svært kontroversielle forskning.
Tidslinje
Basert på Bunch & Hellemans (2004), The History of Science and Technology, dette er samtlige svensker og svenske foreteelser som tas opp i boken.[3]
- 1201: Kalmar slott, en øyfestning ble påbegynt rundt da
- 1652: Olof Rudbeck d.e. demonstrerer oppdagelsen av lymfekjertelen
- 1661: Johan Palmstruch i Palmstruch Bank begynner å produsere den første pengeseddelen i Europa
- 1697: Christopher Polhem bygger opp et laboratorium for studier av enkle maskiner
- 1700: Christopher Polhem forbedrer valseverket, inkludert en rull som produserer metalldeler med profiler
- 1716: Emanuel Swedenborg trykker den første artikkelen som beskriver et flygende fartøy tyngre enn luft
- 1730: Georg Brandt oppdager kobolt
- 1733: Anders Celsius publiserer sine observasjoner av Aurora polaris
- 1734: Emanuel Swedenborg publiserer Opera Philosophica et Mineralia i tre deler
- 1735: Carl von Linné publiserer systema Naturae og lager et klassifiseringssystem for alt levende
- 1738: Peter Artedi etablerer posthumt iktyologi med en systematisk klassifisering
- 1739: Carl von Linné og andre grunnlegger det som skal bli Kungliga Vetenskapsakademin
- 1742: Anders Celsius oppfinner Celsiusskalaen
- 1751: Axel Fredrik Cronstedt oppdager grunnstoffet nikkel
- 1762: Samuel Klingenstierna roses av det russiske vitenskapsakademiet for den beste metoden for å unngå kromaberrasjoner i optikk
- 1770: Anders Johan Lexell blir den første til å beskrive en kort-periodisk komet
- 1770: Johan Gottlieb Gahn og Carl Wilhelm Scheele oppdager at {fosfor} er en nøkkelkomponent i skjelettet
- 1774: Johan Gottlieb Gahn oppdager Mangan
- 1774: Carl Wilhelm Scheele oppdager oksygen, barium og flere andre stoffer
- 1774: Torbern Bergman publiserer Essay of Electric Attractions
- 1778: Peter Jacob Hjelm isolerer først grunnstoffet molybden
- 1778: Torbern Bergman gjør den første detaljerte analysen av mineralvann, og etablerer kvantitativ analyse
- 1794: Johan Gadolin oppdager yttrium
- 1802: Anders Gustaf Ekeberg oppdager tantal
- 1803: Wilhelm Hisinger og Jöns Jakob Berzelius oppdager cesium
- 1817: Johan August Arfwedson oppdager litium
- 1820: Jöns Jakob Berzelius er verdens ledende kjemiker i store deler av sin levetid.[4] Han introduserte mange av dagens kjemiske begrep.
- 1821: Elias Magnus Fries utgir Systemia mycologicum, som blir et standardverk om sopper
- 1831: Nils Gabriel Sefström gjenoppdager grunnstoffet vanadium
- 1833: John Ericsson bygger en luftdrevet motor som genererer fem hestekrefter
- 1836: John Ericsson finner opp og patenterer en skrudrevet propell og en varmluftmaskin
- 1839: Carl Gustaf Mosander oppdager grunnstoffene lantan, erbium og terbium
- 1842: Anders Retzius introduserer en teori hovedformene for å skille mellom ulike etniske grupper
- 1853: Gustaf Erik Pasch finner opp sikkerhetsfyrstikken
- 1862: Anders Jonas Angstrom oppdager grunnstoffet hydrogen i solspekteret
- 1862: Alfred Nobel begynner å eksperimentere med nitroglyserin og patenterer en detonator
- 1874: Martin Wiberg utvikler en forbedret versjon av Charles Babbages differansemaskin
- 1878: Adolf Erik Nordenskiöld begynner reisen hvor han fant Nordøstpassasjen og blir det første mennesket til å seile rundt hele Asia
- 1879: Lars Fredrik Nilsson oppdager scandium
- 1879: Per Teodor Cleve viser at scandium er et av grunnstoffene som vises i Mendelevs periodiske system
- 1879: Gustaf de Laval patenterer en separator for melkeproduksjon
- 1882: Lars Magnus Ericsson introduserer den første telefonen med mikrofon og høyttaler i samme del
- 1884: Svante Arrhenius presenterer dissosiasjonsteorien om positive og negative poler
- 1890: Johannes Rydberg utvikler en empirisk ligning for å beskrive posisjoner av linjene i spekteret, uavhengig av Balmerligningen
- 1899: Earnest Gullstrand begynner sin forskning på astigmatisme og utvikler briller for å kurere det
- 1900: Johan August Brinell utvikler en test for å fastslå hardheten av metaller
- 1901: Nils Gustaf Dalén begynner oppfinnelsen av solventilen, som muliggjør automatiske fyr
- 1903: Svante Arrhenius vinner Nobelprisen for dissosiasjonsteorien
- 1904: Hans von Euler-Chelpin studerer enzymer i forhold til katalyse
- 1907: Ernst Alexanderson finner opp en høyfrekvent elektrisk generator
- 1911: Robert Barany undersøker det indre øret og utvikler metode for å diagnostisere svimmelhet
- 1911: Earnest Gullstrand vinner Nobelprisen i fysiologi eller medisin for forskning på øyets dioptri
- 1923: Theodor Svedberg utviklet ultrasentrifugen for måling av molekylvekt
- 1924: Manne Siegbahn tildeles Nobelprisen i fysikk «for sine funn og forskning innen røntgenspektroskopi»
- 1926: Bertil Lindblad utvikler en dynamisk modell av Melkeveien
- 1929: Hans von Euler-Chelpin vinner Nobelprisen i kjemi for studier av fermentering av sukker og fermenteringsenzymer
- 1930: Arne Tiselius introduserer elektroforese, en metode for å separere proteiner med elektrisk strøm
- 1931: Ulf von Euler oppdager substans P, en nevrotransmitter
- 1932: Hugo Theorell klarer å isolere myoglobinkrystaller
- 1932: Carl-Gustaf Rossby introduserer Rossbydiagrammet
- 1939: Hannes Alfvén publiserer teorien om at nøyaktig relatere nordlys til jordens magnetfelt
- 1941: Bengt Edlen viser at koronalinjene på solen forårsakes av ionisert metall
- 1948: Arne Tiselius vinner Nobelprisen i kjemi for serumproteiner
- 1953: Baltzar von Platen og Anders Fighter produserer verdens første syntetiske diamanter
- 1955: Hugo Theorell vinner Nobelprisen i medisin for studier av oksiderende enzymer
- 1957: Sune Bergström isolerer prostaglandiner fra sau
- 1958: Åke Senning opererer inn historiens første pacemaker for hjertet
- 1958: Kai Siegbahn utvikler elektronspektroskopi for kjemisk analyse
- 1965: Bengt Samuelsson oppdager betydningen av endoperoksider
- 1968: Thorsten Wiesel avslutter ti år med forskning på visuelle reseptorer i hjernen
- 1970: Hannes Alfvén mottar nobelprisen for sitt arbeid innen plasmafysikk
- 1970: Ulf von Euler mottar Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelser om humoral nevrotransmittere
- 1972: Sverker Åström arrangerer verdens første FN-sanksjonerte miljøkonferanse i Stockholm
- 1975: Lars Terenius og Agneta Wahlstrøm oppdager peptider som påvirker opiatreseptorene i hjernen
- 1977: Thomas Hökfelt fant at de fleste nevroner inneholder flere ulike nevrotransmittere
- 1981: Kai Siegbahn mottar Nobelprisen i fysikk
- 1982: Bengt Samuelsson og Sune Bergström mottar Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelser angående prostaglandiner
- 1985: Svante Pääbo utvinner DNA fra en mumie som døde 6 000 år tidligere
- 1992: Satellitten Freja sendes ut for å studere jordens magnetosfære
- 2000: Arvid Carlsson mottar Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sine oppdagelser om signalstoffer i nervesystemet
Referanser
- ^ Saket Vora: Science in Sweden PDF
- ^ http://www.levandehistoria.se/files/rasbiologi_inventering.pdf
- ^ Bunch, Bryan. & Alexander Hellemans (2004) . The History of Science and Technology. New York: Houghton Mifflin. ISBN 0-618-22123-9
- ^ Millar et al (2002). Cambridge Dictionary of Scientists. 2nd Edition, Cambridge. Cambridge University Press
Litteratur
- Friborg, Göran (2002). Svenska tekniker 1620-1920: Om utbildning, yrken och internationell orientering. Working paper 2002·14. Stockholm: Institutet för studier av utbildning och forskning. full-text pdf
- Frängsmyr, Tore (2004). Svensk idéhistoria: bildning och vetenskap under tusen år. 1000-1809. Stockholm: Natur och kultur. ISBN 9789127095458