Hopp til innhold

Tanker (Pascal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Tanker (fransk Pensées), egentlig Tanker om kristendommens sannhet (Pensées sur la religion et sur quelques autres sujets), er en bok av den franske filosofen Blaise Pascal (1623–62), først utgitt i 1669, etter hans død.

Boken baserer seg på en tykk notatbunke, omtalt som «forarbeider til et verk om kristendommens sannhet, beregnet på å overbevise tidens 'moderne' tvilere»[1], og verkets målgruppe er «den smilende skeptiker og verdensmann, som Pascal kjente så godt fra sin egen periode som selskapsløve»[1]. Notatene ble nedtegnet i Pascals siste leveår, en tid som ellers var preget av sykdom og av at den religiøse retningen jansenismen, som han og hans familie var tilknyttet, ble bekjempet med politiske midler. Også Pascals Provinsialbrev (Lettres provinciales eller Les provinciales, 1656-57)[2] var innlegg i tidens religiøse debatt, om enn med heftigere engasjement.

Pascals hensikt med Tanker var å «vise de naturlige begrensninger som ligger i den menneskelige kunnskap, og hvorledes den relative kunnskap overskrides gjennom fordypelse i det kristne mysterium».[3] Pascal «inviterer sin sekulære leser til å reflektere over sitt eget liv, til å se sin egen litenhet, uro, utilstrekkelighet og bortkommenhet i sin jakt på et fast punkt i tilværelsen. Han vil påvise menneskets elendighet uten Gud».[4]

Sitatet «Hjertet har sin egen forstand som forstanden ikke alltid forstår» er hentet fra Tanker. «Hva Pascal legger i betegnelsene hjertet og fornuften er likevel ikke entydig».[5]

Tanker utkom første gang i 1669, og i en ny utgave i 1670 som lenge var regnet som den endelige, basert på en redigering utført av hans venner, ut fra Pascals om lag 900 løse notater. I 1840-årene kom en ny utgave basert på funnet av Pascals originalnotater, og med spissere og dristigere formuleringer, «særlig i sine krasse uttalelser om menneskets ufornuft og moralske maktesløshet»[1]. En tredje versjon utkom i 1950-årene, etter at den franske forskeren Louis Lafuma reorganiserte de enkelte sentensene etter en ny oppfatning av Pascals opprinnelige disposisjon for verket. Etter Lafuma har det også kommet andre forsøk på å organisere teksten.[1]

På norsk

Referanser

  1. ^ a b c d Per Lønning. «Blaise Pascal» I: Vestens tenkere; bind 2. Aschehoug, 1993: 34–51. ISBN 82-03-17286-5
  2. ^ Blaise Pascal. Provinsialbrevene. Aschehoug, 1987. (Thorleif Dahls kulturbibliotek). ISBN 82-03-15582-0
  3. ^ sitat fra Vidarforlagets presentasjon av boken[død lenke].
  4. ^ sitat fra Pax forlags presentasjon av boken.
  5. ^ Hans Kolstad. «Hjertet og fornuften hos Pascal» I: Endelighet og evighet : 15 essays om Blaise Pascal. Hans Kolstad, Hall Bjørnstad, Arild Waaler (red.). Aschehoug, 1999. ISBN 82-03-18050-7 (ebok)

Eksterne lenker

Wikisource (en) Pensées – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden