Vance-Owen-planen
Vance-Owen-planen fra januar 1993 var et forslag til fredelig løsning av Bosniakrigen, fremsatt av FNs representant Cyrus Vance og EFs David Owen. Den ble aldri gjennomført.
Planen innebar oppdeling av Bosnia-Hercegovina i ti selvstyrte provinser etter etniske prinsipper. Serberne, kroatene og muslimene skulle hver ha tre provinser, mens Sarajevo skulle styres i fellesskap. Provinsene som ble tildelt de tre folkegruppene var ikke direkte forbundet med hverandre. Planen forutsatte dessuten at serberne måtte trekke seg tilbake fra store deler av det territoriet de hadde erobret.[1]
Serberne brukte lang tid til å vurdere planen før de forkastet den. De var misfornøyd med forbindelsen mellom Serbia og de serbiske områdene vest i landet. Brčko skulle etter planen styres av muslimer og kroater, mens serberne skulle ha en vei gjennom området. Øst-Bosnia skulle avstås til muslimene, men det området hadde serberne allerede tatt kontroll over i sin helhet.[1]
Muslimene ønsket i utgangspunktet en udelt republikk men deres leder Alija Izetbegović så seg likevel nødt til å akseptere planen.[1]
Kroatene var planens vinnere, ettersom de mottok store områder der muslimene var i flertall. Kroatene begynte å praktisere planen før den var vedtatt, og krevde at muslimske styrker ble satt under kroatisk kontroll. Dette utløste den kroatisk-bosniske krig. Det hadde vært gnisninger mellom partene allerede, men fra 1993 var det full krig.[1]