Wikipedia:Oppsettsveiledning
|
Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis. |
Oppsettsveiledningen er en veiledning for det grunnleggende med hvordan en artikkel bør være bygd opp.
Dette er ikke en veiledning til hvordan man redigerer sider, se Wikipedia:Hvordan redigere en side for det; ei heller er den om stil, for det må du se Wikipedia:Stilmanualen. Denne artikkelen viser hvordan en ryddig og enkel side på Wikipedia ser ut; for mer kompliserte artikler bør du se på andre av samme slag og bruke dem som mal.
Introduksjon
I introduksjonen bør emnet bli nevnt, skrevet i fet tekst ('''emne'''), på et naturlig sted i første setning, eller til nød et annet sted i første avsnitt. Det kan hende navnet er bøyd på en litt annen måte når det blir uthevet, men det gjør ikke noe, så lenge det betyr det samme.
Om artikkelen er lang nok til å inneholde flere avsnitt, bør introduksjonen være kort og konsis, med en god forklaring på hva artikkelens emne er. Introduksjonen skal komme før overskrifter, og ikke være under en overskrift.
Introduksjonen kan inneholde valgfrie elementer som skal presenteres i følgende rekkefølge:
- Maler for omdirigering og flertydighet
- Slettemerker (Mal:Slettfordi og Mal:Hs)
- Vedlikeholdsmerker
- Infobokser
- Advarselsbokser for fremmede skrifttegn
- Bilder
- Navigasjonsbokser (navigasjonsmaler)
- Introduksjonstekst
- Innholdsfortegnelse (denne kommer automatisk)
Artikkelens struktur
Avsnitt bør være relativt korte, siden øyet blir trett av å følge tekst gjennom lange avsnitt.
Overskrifter gjør artikkelen renere i stilen, og bestemmer artikkelens innholdsfortegnelse. Overskriftene er hierarkiske, så man skal alltid følge det hierarkiet.
- Riktig:
== Overskrift ==,=== Underoverskrift ===,==== Under-underoverskrift ==== - Feil:
=== Overskrift ===,==== Underoverskrift ==== - Feil:
== Overskrift ==,==== Underoverskrift ====
Man bør ikke bruke for mange «underoverskrifter», det kan få siden til å virke rotete. Bruk med måte!
Bilder
En artikkels kvalitet øker dramatisk når man får bilder inn i den. Bilder bør ikke plasseres på venstre side, for det er mange som synes det gjør artikkelen vanskeligere å følge når venstremargen blir brutt. Så langt det er mulig, hold bilder på høyre side. Bruk helst thumb-attributtet på bilder, da blir bildet i liten størrelse, og settes automatisk på høyre side. Eksempel: [[Fil:Eksempel-no.jpg|thumb|Eksempelbilde]] blir som det du kan se til høyre. Se bildeguiden.
Standard vedlegg
Standard vedlegg er ulike seksjoner som lengre artikler vanligvis avsluttes med, disse er:
- Bibliografi (Tekst) eller Verk(er) (Kunst) (Eventuelt Malerier og Skulpturer etc. om der finnes flere typer)
- Se også – En kort liste med interne lenker til bestemte artikler om samme eller tilstøtende emne. "Se også"-seksjonen plasserer artikkelen i kontekst med andre, og er en nyttig tilføyelse til lenker i artikkelteksten.
- Referanser og fotnoter (Eventuelt bare Referanser om det bare dreier seg om dette) – Dersom referanser/fotnoter brukes i artikkelen plasseres de her. I en artikkel på kladdstadiet er ikke referanser nødvendig, men dersom den skal opp på anbefalt/utmerket-nivå, er referanser viktig! Referansen legges inn i hovedteksten med følgende kode:
<ref>Tekst</ref>. For at denne skal synes må følgende kode legges inn under Referanse-tittelen:<references/>. - Litteratur – Bøker og artikler som artikkelen bygger på og utgangspunkt for videre lesing, bør oppgi hva som de fleste fagfolk på det aktuelle felt vil regne som standardverk i dette feltet. De(t) største/viktigste norskspråklige verk bør alltid oppgis, samt vesentligste verk på andre språk. Det er en fordel om litteraturinnførselen kommenteres med 1–2 setninger med omtale som forklarer hvorfor dette er regnet som et relevant verk (utover den informasjon som tittelen på boka eller artikkelen gir). Bøkene bør utstyres med ISBN-nummer, siden dette vil skape en lenke til biblioteker og bokhandlere en kan få tak i den. Dessuten overflødiggjør ISBN-nummer behovet for endel bibliografisk informasjon som forlag og utgivelsessted. Opprinnelig utgivelsesår bør være med fordi det kan være nyttig i bedømmelsen av verkets relevans.
- Eksterne lenker – Lenker til andre nettsteder, om de er på andre språk enn norsk merkes de med språket i parantes, f.eks. (engelsk). Helst bør det kun lenkes til nettsider i HTML-format.
Verv- og navigasjonsmaler (suksesjonsbokser) kommer helt sist i teksten, etter eksterne lenker, men før kategorier, se typisk artikkelen om Einar Gerhardsen.
Der vedlegg finnes, skal de presenteres i følgende rekkefølge:
- Verker eller utgivelser
- Se også
- Noter og referanser
- Videre lesning
- Eksterne lenker[a]
- Navigasjonsmaler (navbokser, bunnbokser)[1]
- Geografiske koordinater (med mindre de er i infoboks eller {{mangler koordinater}})
- Spiremal
- Autoritetsdata
- Standardsortering
- Kategorier
Noter
- ^ Det finnes mange grunner til at denne seksjonen skal stå sist i appendiksseksjonen. Så mange artikler har Eksterne lenker at mange mennesker forventer det. Noen Eksterne lenker og referanseseksjoner er meget lange, og når navnet på seksjonen ikke er synlig på skjermen, kan det forårsake problemer hvis noen mente å slette en ekstern lenke, og slettet en referanse isteden. Å holde Eksterne lenker sist er også nyttig for brukere som patruljerer eksterne lenker.