Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-21

Arkiv

Tidligere arkiv

Før 2007, 2007, 2008, 2009
2010, 2011, 2012, 2013
2014, 2015, 2016, 2017
2018, 2019, 2020, 2021
2022, 2023

2024

januar, februar, mars, april
mai, juni, juli, august
september, oktober

Avstemning åremål admin

Siden noen tydeligvis har den oppfatning at det er flertall for åremål administratorer, svensk modell, så bør vi få en avstemning så det kan gjennomføres, om det er hva man ønsker. Avstemningen løper fra nå og frem til midnatt om en uke (søndag 17. mai kl 2359) og det stemmes for eller mot åremål administratorer, svensk modell. De som er mot åremål, eller for åremål men med en annen modell kan da stemme mot eller avholdende. Ulf Larsen 10. mai 2009 kl. 23:36:01 (CEST)

Avstemming forutsetter at det er en rimelig konsensus for å gjennomføre den. Hvis du/dere vil ha en avstemming så må du/dere først få en slik konsensus. Som jeg sa i den aktuelle diskusjonen (ImanI fjernet innlegget, men det er referert av Ulf) så tviler jeg på at det er noe flertall for åremål. Dermed tror jeg det kan bli vanskelig å få konsensus for å gjennomføre en avstemming. — Jeblad 10. mai 2009 kl. 23:50 (CEST) (Dette er kritikk av Ulfs notis om igangsetting av avstemmingen, og grunnlaget for den, og er ikke en kommentar for eller imot modeller som eventuelt velges.)

For åremål svensk modell

1. ForHarry Wad 11. mai 2009 kl. 11:15 (CEST)
2. prinsipielt For åremål, Imot avstemming om retningslinjer vi ikke laget for nowiki ennå. Laaknor 11. mai 2009 kl. 11:46 (CEST)
3. For. Jeg har ikke sansen for at personer velges til admins på livstid.Ezzex 11. mai 2009 kl. 11:48 (CEST)
4. For Btd 11. mai 2009 kl. 12:38 (CEST)
5. For —Kjetil_r 11. mai 2009 kl. 12:52 (CEST)
6. For Denne avstemingen er startet raskt og noe reaktivt for å si det pent, men jeg er selvfølgelig for dette. PeccataMundi 11. mai 2009 kl. 13:38 (CEST)
7. For Virker som en god ide TommyG (d^b) 11. mai 2009 kl. 14:28 (CEST)
8. For God ide. Mvh Fredrifj 11. mai 2009 kl. 15:49 (CEST)
9. For God ide med aktive administratorer. Kjetil2006 11. mai 2009 kl. 19:24 (CEST)
10. For Virker på meg som et bra tiltak. Ramskjell 11. mai 2009 kl. 22:25 (CEST)
11. For SOA 11. mai 2009 kl. 23:33 (CEST)
12. prinsipielt For. Administrator er i mine ører en vaktmester, og vaktmesterer skal man kun være så lenge man er dugende og arbeidssom. Dette gjelder ikke bare vaktmestere men også lærere, statsministre, snekkerere og it-folk. Til og med statsoverhoder, mener nå jeg … på den andre siden er de hjelpemidler som en administrator har, ikke så veldig kraftfulle, samtidig som de er ganske nyttige. Inngangsbilletten bø være mye billigere enn den er i dag, så kan det også være enklere å miste den. Hogne 12. mai 2009 kl. 10:49 (CEST)
13. Prinsipielt For åremål. Men ikke nødvendigvis etter svensk modell. Tillater meg derfor også å stemme mot hele avstemmingen. ImanI 12. mai 2009 kl. 16:56 (CEST)
14. Jeg er prinsipielt For åremål, men som forrige «taler», ikke nødvendigvis etter svensk modell. Denne saken fordrer grundig diskusjon, hvoretter prosessen (forhåpentligvis) munner ut i et (godt formulert) forslag vi kan stemme over. Det er ikke tilfelle her. Solas 12. mai 2009 kl. 17:23 (CEST)
15. For Adminship bør være basert på vedvarende tillit som man vedlikeholder ved fortjenstfull innsats og ikke fremstå som et livslangt adelskap. Blazius 13. mai 2009 kl. 11:58 (CEST)

Mot åremål svensk modell

1. Imot Ulf Larsen 10. mai 2009 kl. 23:36 (CEST)
2. Imot Dette er det dårligste forslaget jeg har sett i min 5,5 år lange tid her inne. Totalt unødvendig forslag, totalt unødvendig avstemning. Profoss 11. mai 2009 kl. 14:29 (CEST)
3. Imot Jeg er mot fram til dette har vært tatt opp og diskutert grundig, slik at eventuelle alternative systemer er blitt vurdert skikkelig. Petter Bøckman 11. mai 2009 kl. 14:34 (CEST)
4. Imot Dels ser jeg ikke problemet, og dels savner jeg i likhet med Bøckman en debatt av pro og contra. Bjoertvedt 11. mai 2009 kl. 14:55 (CEST)
5. Imot Ser ikke hva dette skal tjene til. Mener ting fungerer bra. Ooo86 11. mai 2009 kl. 16:24 (CEST)
6. Imot Kan ikke stemme for noe som er så ullent. Vi er jo ikke en gang blitt klare på hvem som har/ikke har stemmerett. Prematurt, undres på hvor det ender. Bjørn som tegner 11. mai 2009 kl. 16:45 (CEST)
7. Imot Finn Bjørklid 11. mai 2009 kl. 18:06 (CEST)
8. Imot Enig med Petter Bøckman & Bjørn som tegner. Kunne muligens vært for dersom dette var satt opp annerledes, men dette minner mer om en protestavstemning enn noe genuint. noorse 11. mai 2009 kl. 21:35 (CEST)
9. Dårlig løsning på fiktivt problem. Rettetast 11. mai 2009 kl. 22:10 (CEST)
10. Imot Jeg vet ikke om jeg har stemmerett, men jeg synes dette blir feil.Reodor 12. mai 2009 kl. 00:24 (CEST)
11. Imot Jeg vet ikke om jeg har stemmerett, men er enig med opptil flere over (Bøckmann, tegneren osv.). Floyd 12. mai 2009 kl. 01:16 (CEST)
12. Imot Jeg mener at per i dag ikke er vesentlige problemer med den eksisterende ordning, og kan ikke se at en åremålsordning vil bibringe noe positivt. Lipothymia 12. mai 2009 kl. 10:52 (CEST)
13. Imot PaulVIF 12. mai 2009 kl. 10:54 (CEST)
14. Imot Johannes Kaasa 12. mai 2009 kl. 11:25 (CEST)
15. Imot Vet ikke om stemmen min godkjennes, men synes denne idéen har for mange negative konsekvenser om den blir gjennomført. -- Olve Utne 12. mai 2009 kl. 21:15 (CEST)
16. Imot Ctande 17. mai 2009 kl. 23:16 (CEST)
17. Imot Forslaget løser såvidt jeg kan se ingen problemer. Apple farmer 17. mai 2009 kl. 23:20 (CEST)
18. Imot Tbjornstad 17. mai 2009 kl. 23:23 (CEST)
19. Imot løser ingen problemeer. — Jeblad 17. mai 2009 kl. 23:36 (CEST)
20. Imot KEN 17. mai 2009 kl. 23:39 (CEST)
21. Imot per Profoss, Petter Bøckman og flere andre. nsaa (disk) 18. mai 2009 kl. 00:01 (CEST)
22. Imot --KRISTAGA^α-ω 18. mai 2009 kl. 09:01 (CEST)

Mot denne avstemning

Jeg hadde et stort håp om at kalenderen viste 1. april da jeg så hvilket grunnlag denne avstemning ble startet på. Jeg kan på ingen måte se hvordan det går an å ha en avstemning om et emne der det ikke er klart hva man stemmer om. Slik jeg ser det kunne det kanskje være fornuftig med åremål, men før fordeler og ulemper dette medfører er klarlagt kan jeg ikke se at denne avstemming bidrar med noe konstruktivt, men derimot skaper den en masse støy og splid. Derfor foreslår jeg denne avstemning annulert, men stemmer gjerne dersom et konkret forslag utarbeides.

1. Imot Mvh Prillen 12. mai 2009 kl. 08:26 (CEST)
2. Imot Det går frem av innledningen til denne tråden, samt av trådstarters tidligere innlegg rundt temaet, at avstemmingens eneste poeng er å bevise at flertallet er mot åremål (etter svensk modell). Dette er et klart brudd på WP:POINT, og derfor forstyrrelse av wp. Grunnet avstemmingens begrensing til kun å gjelde den svenske modellen, og grunnet manglende forutgående debatt fører dette heller ikke til at vi blir ferdig med saken, og det er derfor en fullstendig unyttig forstyrrelse. Det at en tredjedel av alle mot–stemmene er begrunnet med manglende forutgående debatt sier vel sitt. ImanI 12. mai 2009 kl. 16:56 (CEST)
3. Imot Måten dette er lagt fram på er noe av det mest barnslige jeg hittil har sett og stiller forslagsstiller i et underlig lys. Videre avgir flere erfarne adminstratorenes stemme uten overhode å kommentere framgangsmåten. Det forslagsstiller har oppnådd med dette er å bringe hele wp i miskreditt og er et alvorlig tillitsbrudd. PeccataMundi 12. mai 2009 kl. 19:55 (CEST)
4. Imot Helt greit å diskutere admin på åremål og eventuelt ta en oppsummerende og bestemmende avstemning til slutt, men spørsmålet har ikke på noen måte blitt diskutert på en ordentlig måte her. Blue Elf 12. mai 2009 kl. 21:14 (CEST)
5. Imot Avstemningen er forhastet. Diskusjonen nedenfor er bra, den kan kanskje munne ut i en avstemning «etter boka» om noen uker. Guaca 12. mai 2009 kl. 23:22 (CEST)
6. Imot Jeg er også prinsipielt for en åremålsløsning, men da vil jeg at rammeverket skal være langt mer tydelig enn det som nå foreligger. Med vennlig hilsen Tpb 13. mai 2009 kl. 12:35 (CEST)
7. Imot – men prinsipielt for åremålsløsning. — the Sidhekin (d) 17. mai 2009 kl. 23:43 (CEST)

Forkastede stemmer

1. Imot Sindre Skrede 10. mai 2009 kl. 23:54 (CEST) -strøket.

Kommentarer

• Kommentar: Jeg setter pris på initiativet, men det er noe forhastet. I et konsensusstyre begynner man med en debatt, før man eventuelt gjør en avstemning. Folk må ha anledning til å drøfte argumenter for eller mot før man tar stilling til spørsmålet. Forrige debatt hvor åremål ble diskutert var i debatten rundt de-sysop for et år siden, her. ImanI 10. mai 2009 kl. 23:47 (CEST)

Bra tiltak å lodde stemningen (om det er det som er den eneste hensikten...?). Jeg tror dette fører til mer regler og arbeid enn det gir oss tilbake, så jeg stemmer mot. Et bedre opplegg for kontakt med/diskusjon med administratorer bør dog komme på plass, se forslag her. Sindre Skrede 10. mai 2009 kl. 23:54 (CEST) (Forøvrig har ImanI et poeng, avstemningen virker noe forhastet og framsatt på bakgrunn av en debatt mellom to brukere. Jeg velger å tro at avstemningen ikke er fremsatt som en barnslig "hva-var-det-jeg-sa"-greie, men et seriøst bidrag og ønske om en avklaring. D.S. kl 23:56.)

Kommentar: Jeg vet at jeg selv ville satt åremål på evt. verv for egen del. Det har med min hang til skippertak og utfordringer å gjøre. (Melder nok fra en dag om patrollerferie - og finner at det ikke var det helt store likevel), siden jeg ser at det er meget forstyrrende for skriveaktiviteten å inneha verv her. Likevel: Jeg ser ikke det helt store i å presse mine grenser på andre, så jeg vil stemme mot. Et tilleggsargument, er at det er mere enn nok å distraheres av fra før, så hvorfor en opprivende avstemning stadig vekk? Har man fått tildelt et verv, er man trolig voksen nok til også å melde pass dersom det er riktigst. Bjørn som tegner 11. mai 2009 kl. 00:03 (CEST)

(redigeringskonflikt) Jeg velger å avstå fra å stemme, men vil likevel si at jeg er enig med Sindre her. Proteus 11. mai 2009 kl. 00:18 (CEST)

Åremål har vært diskutert flere ganger og jeg ser ikke noe behov for ytterligere diskusjon. De som eventuelt ønsker en annen modell kan starte en ny tråd under. De som mener dette er forhastet kan la være å stemme, eventuelt stemme blankt. Om det er et par-tre stemmer for så er det soleklart at det ikke er grunnlag for å innføre det. Så de som ønsker å stemme for/mot svensk modell kan gjøre det, andre kan starte en egen tråd om en annen tenkt modell og holde på der, her er det for/mot åremål som i svenskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen 11. mai 2009 kl. 00:15 (CEST)

En kan ikke bare «la være å stemme» fordi man er uenig, en avstemming er retningsgivende for hva vi skal gjøre. Vi har tidligere sagt veldig tydelig at vi ikke ønsker flere avstemminger enn høyst nødvendig. Dette er en avstemming som ikke har konsensus og som jeg har veldig vondt for å tro vil få det, det er en avstemming uten noe mandat, og uten noe klart formulert utfall. Bakgrunnen er en diskusjon mellom Ulf og ImanI, noe som neppe er essensielt for hvorvidt vi skal ha noen avstemming – selv om det falt noen uheldige karakteristikker i den diskusjonen. — Jeblad 11. mai 2009 kl. 00:29 (CEST)

Dette er en av de gangene jeg faktisk er av den formening at Jeblad sier noe fornuftig.

Diskusjonen mellom Ulf og meg har gått som følger:

Ulf fremsatte påstanden «vi har ikke åremål fordi flertallet ikke er interessert i det» (her).

Mitt svar til Ulf (her) var at den påstanden er like usann som forrige gang han fremsatte den.

Dette førte til krav om dokumentasjon fra Ulf. (her og her)

Dokumentasjon ble gitt her.

Dette ledet til videre påstander fra Ulf på min diskusjonside. (Den som gidder kan lese det her)

Det hele har så ledet frem til en påstand fra Ulf (denne tråden) om at «noen tydeligvis har den oppfatning at det er flertall for åremål administratorer, svensk modell», hvilket ikke engang ligner på hva jeg noengang har sagt.

For å være helt klar: Det jeg har sagt, det eneste jeg har sagt, er at påstanden «flertallet har avvist åremål» er usann.

Jeg ønsker forøvrig en debatt om åremål velkommen. Jeg mener det er absurd å utnevne administartorer på livstid, og jeg mener å ha sett grovt misbruk av den maktposisjonen en slik utnevnelse gir.

Dette stemmer forøvrig godt overens med sosiologiske undersøkelser: Et byråkrati uten kontrollmekanismer vil ha en naturlig tendens til å henfalle til kameraderi og maktmisbruk. ImanI 11. mai 2009 kl. 01:31 (CEST)

Vel - fint dét, nå har vi en sjanse til å finne ut om det faktisk ER flertall for å innføre dette eller ikke, og så lar vi diskusjonen med dokumentasjonskrav ligge og holder fred. Stem heller, da, så får vi se? Sindre Skrede 11. mai 2009 kl. 07:42 (CEST)

• Kommentar: En "litt" merkelig avstemning, her er det tydeligvis en som ikke helt vet hvordan dette skal gjennomføres som har startet denne. Men jeg regner med at en administrator og byråkrat vet hva han gjør, så jeg er spent på hvordan han skal avslutte denne. ;-) Harry Wad 11. mai 2009 kl. 11:24 (CEST)

• Hva blir konsekvensen om et (kvalifisert) flertall stemmer for? Ny runde for å spikre retningslinjer eller innfører vi svensk modell med hud og hår? ZorroIII 11. mai 2009 kl. 13:47 (CEST)

Godt spørsmål, jeg vet ikke. Utfra de som stemmer så virker det som om den ene fraksjonen som engasjerte seg tidligere stemmer, mens fraksjonen som var imot ikke stemmer. Jeg vil tro vi vil oppleve at ganske mange ukjente vil stemme, vi får en diskusjon om hvilken stemmeregler som skal gjelde, hvordan vi skal tolke resultatet og om det faktisk er noen konsensus for å gjennomføre avstemmingen. Hvis noen da prøver å få til en presisering, så vil motparten oppfatte det som et angrep på avstemmingen, som de vil hevde er legitim. — Jeblad 11. mai 2009 kl. 14:04 (CEST)

Ærlig talt. Dette virker som en utrolig useriøs utslenging av en avstemning det tydeligvis ikke er ment å komme noe godt ut av. Snakk om trolling og forstyrrelse... Jeg foreslår at vi stryker hele greien, puster dypt ti-tolv ganger og heller tar fatt på dette igjen om noen måneder, på seriøst vis - som voksne folk. Hvis ingen har motforestillinger foreslår jeg at avstemningen avsluttes og debatten strykes. Sindre Skrede 11. mai 2009 kl. 14:24 (CEST)

• Kommentar: Det interessante her er vel også at rammene for avstemmingen er lagt av en som er klart mot åremål. Avstemmingen som sådan kan ikke en gang brukes som en meningsmåling for/mot åremål; den kan kun brukes som en meningsmåling for/mot åremål etter svensk modell.
• Forslag: Tittel på avstemmingen endres til «Avstemming for/mot innføring av åremål», og ved et eventuelt positivt resultat utarbeides der retningslinjer som legges frem til en ny avstemming. (De som har stemt for vil uansett være for, og de som har stemt mot vil eventuelt kunne endre sin stemme.) ImanI 11. mai 2009 kl. 14:49 (CEST)

Med så mye grums og negativitet som utvises her, tror jeg jammen meg at hele greien burde vært stengt, og en burde kunne begynne med blanke ark ved en senere anledning. Det går heller ikke å endre på avstemningen etter at folk har stemt, slik ImaI foreslår. Dette blir rett og slett for useriøst. Sindre Skrede 11. mai 2009 kl. 14:51 (CEST)

I praksis det du sier her er at du ikke vil akseptere avstemningen som noe annet enn en meningsmåling med mindre ditt forslag vinner? Forøverig er det min mening at dette forslaget er unødvendig. Profoss 11. mai 2009 kl. 14:56 (CEST)

Jeg regner med det var til ImaI? Sindre Skrede 11. mai 2009 kl. 15:06 (CEST)

Selvsagt! Forøverig er det min mening at dette forslaget er unødvendig. Profoss 11. mai 2009 kl. 15:07 (CEST)

- vel, hvordan er stemningen for å stryke debatten og starte på nytt når hodene har kjølnet for enkelte? Sindre Skrede 11. mai 2009 kl. 15:11 (CEST)

Profors: Nei, jeg vil selvfølgelig både respektere og sette pris på et eventuelt ja, og jeg vil respektere at et nei er et nei til et ikke gjennomdiskutert forslag om å innføre åremål etter svensk modell. Dersom ja–alternativet ble utvidet til å gjelde åremål generelt ville jeg også respektere flertallets mening om dette.
Jeg ville forøvrig også satt stor pris på å få høre din begrunnelse for at «forslaget er unødvendig». ImanI 11. mai 2009 kl. 15:25 (CEST)

Righto, med andre ord, du vil ikke respektere hvis det ikke blir flertall for din løsning og vil sette igang en ny avstemning og dermed mer unødvendig bråk? 1. Det tilfører ikke wikipedia noe som helst, man har allerede et etablert system med de-sysop. 2. Forslaget vil medføre enda mer unødvendige avstemninger på regelmessig basis og dertil unødvendige og utmattene debatter som sliter ut bidragsytere. Forøverig er det min mening at dette forslaget er unødvendig. Profoss 11. mai 2009 kl. 15:36 (CEST)

Jeg tror det er lurt at vi tar denne saken nå, så får vi utarbeide reglene for åremål senere. Sånn som avstemningen er utarbeidet nå så blir det jo et klart flertall for åremål. «De som er mot åremål, eller for åremål men med en annen modell kan da stemme mot eller avholdende.» betyr jo at de som ikke er stemmer er "for åremål men med en annen modell". Jeg tror faktisk de fleste er for en form for åremål, enten det betyr ett eller to år. Det er jo merkelig at man skal gi sin tillit til en "anonym" person på nette for livstid. De som gjør en god jobb får selvfølgelig ny tillit, de som ikke få ny tillit skal og bør jo ikke lenger være admin. De-sysop er bare en sikkerhetsventil som vil kunne brukes i meget spesielle situasjoner der en admin "voldtar" hele prosjektet. Jeg tror vel at det er et meget lite mindretall av admin som bør frykte et åremål, de som bør være redd for at de mister sine knapper bør jo i utgangspunktet ikke ha slike knapper.Harry Wad 11. mai 2009 kl. 15:45 (CEST)

Til Profoss: Ser du ikke ImanIs poeng med at det er bakvendt å stemme direkte for et spesifikt system i stedet for at det først stemmes på generelt grunnlag, og deretter - hvis resultatet er positivt - at det stemmes om detaljene i forslaget? Slik det er nå, blir det i innledningen eksplisitt sagt at «De som er mot åremål, eller for åremål men med en annen modell kan da stemme mot eller avholdende» (min utheving). Jeg skjønner heller ikke hvorfor det skulle bli så mye ekstra bråk. For ukontroversielle gjennomineringer vil det vel bare være en formalitet, og ikke føre til noe bråk, mens der det evntuelt blir «bråk», vil det nettopp være for administratorer som ikke har tillitt (og som muligens ikke ville ha blitt valgt hvis de ble nominert som nye administratorer nå) og det er vel nettopp poenget. For øvrig kunne man kanskje ha et lignende system for udmerkede/anbefalte artikler, at de blir gjennominert etter en viss tid, og at de evt. mister statusen hvis de ikke lenger møter kriteriene. Wikijens 11. mai 2009 kl. 15:50 (CEST)

Jeg ser poenget ditt og jeg ser i tilegg også muligheten for en ny avstemning hvis den første ikke medfører det resultatet han ønsker. Ja, det er interresant det du sier. For de samme tingene ville gjelde med tanke på de-sysop, det er derfor dette totalt unødvendig byråkrati. For meg virker dette som et forslag designet for å kneble administratorer som imali er uenig med. Skal administratorer begrense seg fra å delta i kontroversielle temaer i "frykt" for å tape et gjenvalg? Wikipedia er ikke et demokrati, det er et gjørokrati. Den tiden det tar å debattere rundt dette, eller å vedlikeholde dette unødvendige systemet kan heller bli brukt til å skrive artikkeler eller patruljere. Som sagt, totalt unødvendig uannsett hvilken form. Profoss 11. mai 2009 kl. 16:08 (CEST)

Det er en vesentlig forskjell på «de-sysop» og «bekreftelse av tillitt» (den svenske modellen). Førstnevnte krever at «administratoren fradømmes sitt embete» i beste (verste) «riksrettstil», mens sistenevnte simpelthen fungerer som et vanlig valg: Har administratoren tillitt, så blir h*n gjenvalgt. Motsatt: Er ikke tillitten på plass, så har heller ikke personen noen ting som administrator å gjøre.

Dette presiseres også i den svenske utgaven:

«Anledningen till detta var att omröstningar för att avsätta administratörer i många fall gav upphov till långdragna konflikter. Att redan förordnade administratörer måste utses på nytt ger i stället gemenskapen möjligheten att på ett mer naturligt sätt sortera ut administratörer som inte riktigt har förtroende i wikigemenskapen, och som därmed orsakar spänningar. Ett nyval gäller alltså inte huruvida de administratörer som kandiderar för omval agerat felaktigt under sin senaste period utan om de åtnjuter tillräckligt förtroende i wikigemenskapen för att få ett nytt år som administratör, precis som när de valdes första gången.»Solas 11. mai 2009 kl. 16:24 (CEST)

Jeg ser poenget ditt, men nå skal det sies at det vel ikke er ImanI som har startet denne avstemningen. Jeg tror ikke et automatisk system med gjenvalg etter en viss tid skaper noe ekstra bråk, tvert i mot tror jeg det skaper mye mere bråk, når man aktiv må nominere noen til å miste administratorrettighetene (hvis jeg har forstått riktig hvordan de-sysop virker). Jeg tror heller ikke administratorer behøver å frykte å tape et gjenvalg, selv om de engasjerer seg i kontroversielle temaer, så lenge de argumenterer normalt for seg, selv om folk skulle være uenige i konkrete ting. Jeg har også inntrykk av at det stort sett er andre administratorer som blokkerer for utnevnelsen av nye, mens det store flertallet av brukere er ganske likegyldige (jeg har aldri stemt i en administratornominasjon). Wikijens 11. mai 2009 kl. 16:31 (CEST)

Kommentaren til Harry viser igrunnen hvor dårlig formulert denne avstemmingen er. Som han sier, er du for å innføre dette så stemmer du for. Er du imot så stemmer du ikke og blir tolket som at du stemmer for. Med Ulfs tolking så er det ikke sikkert at en stemme imot blir tolket som om du faktisk er imot, det kunne jo være at du vil ha en annen åremålsløsning. Det er jo veldig enkelt og lett å forstå! ;p — Jeblad 11. mai 2009 kl. 16:42 (CEST)

• Tanken er god (åremål), men opprettelse av avstemmingen virker kanskje noe hastpreget? Det beste hadde vel vært å diskutere seg frem til et sett med retningslinjer, for deretter å stemme over disse? Solas 11. mai 2009 kl. 15:38 (CEST)

Jøss. Blir dette vedtatt må Jeblad begynne å skrive artikler han og! Klem fra Fredrifj 11. mai 2009 kl. 15:52 (CEST)

Vel, jeg har 653 bidrag i hovedrommet av 3297 totalt siden 1. januar, du har henholdsvis 12 og 50. Tror ikke jeg er særlig stressa over hva som blir utfallet av den her avstemminga. — Jeblad 11. mai 2009 kl. 16:32 (CEST)

Jeg antar at de har denne ordningen på svensk wikipedia, og da antar jeg at det også vil funke her.Ezzex 11. mai 2009 kl. 16:05 (CEST)

Svensk Wikipedia har hatt det siden 2006, Meta har det og Stewards har det. Nøyaktig hvordan det gjennomføres på hvert prosjekt er derimot endel forskjeller på. Svensk Wikipedia har et bokstavelig krav om fortsatt 75% støtte, mens det på meta er en avstemming hvor man skal oppnå konsensus, som i etterkant tolkes av byråkratene (men som normalt tolker det til 60-80% støtte). Når det gjelder Stewards, så er det litt variabelt, men siste runde var det en åpen debatt, som så ble mer eller mindre stemt over av stewards i etterkant. Alle måtene er greie, men når det gjelder Stewards er det litt for tilfeldig hvordan det gjøres (mye av det skyldes innblandinger fra Wikimedia Foundations styre), og man bør presisere det mer enn det gjøres der. Laaknor 11. mai 2009 kl. 16:18 (CEST)

Jeg synes det er svært betenkelig å eskalere en konflikt mellom enkeltbrukere på denne måten. Det står ikke noe om slike tilfeller som dette i WP:POINT, men jeg synes tanken som ligger bak der burde stoppet dette. Ikke forstyr Wikipedia for å få frem et poeng. Jeg vil oppfordre Ulf til å droppe denne avstemningen her og nå. Om åremålsideen er noe flere brukere kan tenke seg, kan man heller ta en diskusjon om det, og så eventuelt ta en avstemning når man på forhånd har diskutert seg frem til hva man stemmer på. MVH 3s 11. mai 2009 kl. 16:34 (CEST)

Den er avsluttet søndag 17. mai kl 2359. Helt greit at vi endelig får se hva stemningen er for åremål. Harry Wad 11. mai 2009 kl. 16:36 (CEST)

Dette utvikler seg bare til krangling - stopp med barnslighetene og gjør noe fornuftig. Anse debatten og avstemningen som avsluttet/uavgjort/for useriøs til å ta alvorlig - jeg får her legge inn all min «ekstremt tungtveiende administratormakt» (ironi) og oppfordre bidragsytere til å overse debatten, og heller ta en titt HER og HER for å finne noe å gjøre på. De dette gjelder (banslighet og useriøsitet) vet vel med seg selv hvem det gjelder. Sindre Skrede 11. mai 2009 kl. 16:42 (CEST)

Synes du skal roe deg ned noen hakk.Ezzex 11. mai 2009 kl. 16:47 (CEST)

Roger - om den pågående debatt, seriøsitetsnivå og avstemning er ønsket skal jeg så klart trekke mine uttalelser. Beklager. Sindre Skrede 11. mai 2009 kl. 16:51 (CEST)

Helt enig med Ezzex. Dette viser stor uprofesjonalitet og maktarroganse fra SinWin. SinWin kan selv se HER og HER om han ikke liker åremålsaken. Harry Wad 11. mai 2009 kl. 16:54 (CEST)

100% enig med Sindre, gå å patruljer og skriv artikler. Men fullstendig klar over at hverken jeg, ezzex eller harry tilfører debatten noe som helst her. Profoss 11. mai 2009 kl. 16:57 (CEST)

Nå var min bemerkning om administratormakt ironisk ment - beklager det, det kan så klart misforståes (rettet opp litt slik at det ikke ser så hardt ut nå.) Jeg mente det som en oppfordring, ikke som en ordre - det er, som kjent, ingen som kan gi ordrer på egenhånd her inne. Men jeg tar hintet selv, og får heller holde meg unna, siden jeg tydeligvis ikke klarer å bidra i denne debatten. Min unnskyldning til alle som har følt seg støtt, jeg får håpe skaden ikke er uopprettelig. Vi får heller avvente utfallet av avstemningen, den varer jo, som Wad sier, kun i et begrenset tidsrom. Sindre Skrede 11. mai 2009 kl. 17:00 (CEST)

Problemet ble "litt" spesielt når du selv deltar i diskusjoner og selv avgir stemme, deretter "kritiserer" du ande. Jeg ser det hele som at noen faktisk ble MEGET overasket over at åremål faktisk har så stor støtte. Vi har hørt i flere år at åremål ikke har støtte og at det derfor ikke skal utdypes, gjerne med en advarsel om at dette er forstyrring av wikipedia og med en oppfordring om å skrive artikler enn å diskutere. Åremål har faktisk ganske stor støtte her inne og i resten av samfunnet. Men åremål slipper man jo også diskusjonene og kommentarer om at admin er valgt på livstid. Vi bør faktisk bruke tid på denne saken og få avgjort den, dette har pågått i flere år nå. En så enkel sak som De-sysop brukte vi vel ca. 4. år på, noe som vitner om at det ikke er enkelt med forandringer som innvirker på admin. Harry Wad 11. mai 2009 kl. 17:20 (CEST)

Jeg kritiserer en del av debatteknikken og seriøsitetsnivået som har blitt utvist her. Om noen føler seg støtt og såret på grunn av mine uttalelser, må jeg få beklage. Mitt poeng har vært at en burde debattere seriøst, og at avstemningen virker litt forhastet. Om du leser innleggene mine i rekkefølge, stemte jeg først, fordi jeg trodde og håpet at avstemningen var seriøs, og seriøst ment - jeg ser i ettertid at dette kan ha vært en forhastet beslutning, og har deretter forsøkt å bremse hjulene og oppfordre til seriøs debatt. Jeg innser dog at snøballen har begynt å rulle (i mai!), og hvis avstemningen er ønsket, skal jeg ikke legge meg opp i den. Om jeg har formulert meg for dårlig og kronglete, får jeg trekke meg tilbake og forsøke på nytt, ved en senere anledning, i en annen debatt. Sindre Skrede 11. mai 2009 kl. 17:29 (CEST)

Jeg er for en avstemning, men mot måten dette er tatt opp på. Jeg håper ikke Wad insinuerer at jeg stemmer mot, og deretter forsøker å skremme andre fra å stemme - mine intensjoner har helt og holdent vært å stoppe denne, og heller starte en seriøs debatt, da jeg innså hvor useriøs denne debatten etterhvert ble. Grunnet implikasjoner jeg ikke i min villeste fantasi har sett for meg, stryker jeg stemmen min, og får heller holde meg unna debatten. Jeg har ikke tenkt tanken på å "skremme" folk fra å stemme for å få gjennom mitt eget syn, men jeg ser at det lett kan tolkes dithen. Kanskje er jeg for lite konspiratorisk anlagt og for godt oppdratt. Vi får la avstemningen gå, og se hvordan den ender, og hva som kommer ut av det hele. Jeg får også si, for the record, at mine innlegg i denne debatten har vært helt og holdent min egne meninger. Sindre Skrede 11. mai 2009 kl. 18:01 (CEST)

Merkelig avstemming. Innholdet diskuteres ikke, men avstemmingens behov og kredibilitet. Er det mulig å legge til et tredje stemmealternativ: Mot kredibiliteten og innholdet i denne avstemmingen ? - mvh Mr. Hill 11. mai 2009 kl. 18:20 (CEST)

Avstemninga kan da fint fungere som en meningsmåling på om dette forslaget har støtte, det er ikke noe galt i det. Hvis det viser seg at det får støtte av rundt halvparten eller mer, slik det ligger an til akkurat nå, viser jo det at det faktisk bør gjennomføres en mer seriøs avstemning på dette, med gjennomdiskuterte kriterier. Slutt å diskutere om den har noe for seg eller ikke, hvis forslaget får nok stemmer, viser det seg jo at det faktisk har noe for seg. Haakon K 11. mai 2009 kl. 21:37 (CEST)

Skulle gjerne gitt deg rett, men det ser ut som om flere av (inkludert min) motstemmene er mot pga for ullen og uklar retorikk. Jeg stemmer mot, fordi dette er noe som virker være oppsatt i et opphetet øyeblikk. Dette er noe jeg kunne ha støttet dersom dette var mer gjennomarbeidet. Jeg er skuffet over måten dette ble satt opp på, av en som kjenner Wikipedia bedre enn mange. noorse 11. mai 2009 kl. 21:56 (CEST)

For-stemmene kan ikke vinne, all den tid mer enn 100 000 brukere som avstår fra å stemme skal bli telt med (De som er mot åremål, eller for åremål men med en annen modell kan da stemme mot eller avholdende. Hurra!--85.165.4.176 12. mai 2009 kl. 16:22 (CEST)

Uansett, forutsetningene er endret underveis og det stemmes nå over tre alternativer i tillegg til at stemmer forkastes. Dette gir en avstemming som i beste fall kan omtales som uklar. — Jeblad 12. mai 2009 kl. 17:41 (CEST)

Avstemning avsluttet

Avstemningen er avsluttet og det er flertall mot «svensk løsning», som også har vært vist tidligere, uten avstemning. Om noen ønsker åremål må de følgelig legge frem forslag om en annen modell enn det svenskspråklig Wikipedia har. Ulf Larsen 18. mai 2009 kl. 07:31 (CEST)

Det er ikke flertall mot eller for noenting Ulf. Det eneste man med sikkerhet kan fastslå er at denne avstemningen var rørete og useriøs. Selv om det virker som at det både er motstand mot den «svensk løsning» og flertall for åremål på en annen måte så vet vi faktisk ingen ting. Verdien av hele saken er lik null, man kan ikke bruke denne saken til noen ting annet til å se at en del er for åremål og andre er imot, hva som har flertall eller ikke vet ingen. Harry Wad 18. mai 2009 kl. 08:41 (CEST)

Se over Harry, flertall mot og når det gjelder din påstand at: «Det murres i krokene om at folk vil ha det svenske systemet med åremål» så er det nettopp det, murring i krokene, men noe flertall i en avstemning får det ikke. Og legg merke til at svensk løsning er - uansett hva man mener om det, høyst fungerende på svenskspråklig Wikipedia.

Når prosjektet her stemmer ned en slik løsning som en kan ta rett inn så betyr det i praksis at det ikke blir noe åremål på årevis. Greit å få det luftslottet ut av verden, sier og skriver jeg. Ulf Larsen 18. mai 2009 kl. 09:32 (CEST)

I løpet av avstemningsperioden kom det 42 ikke-forkastede stemmer. Kun 20 av dem var mot svensk løsning. Et mindretall, så vidt jeg kan se. — the Sidhekin (d) 18. mai 2009 kl. 09:48 (CEST)

Uansett så var kriteriene for denne avstemningen så rotete at man vanskelig kan komme med en konklusjon, folk viste jo ikke hva man stemte for eller imot. Mange er for åremål, som svenskene har, men ikke nødvendigvis den «svensk modellen». Det er jo også mange som ikke vet eksakt hva den svensk modellen innebærer, noe som man bør forklare først. Her er det mer enn murring om en forandring etter min mening, men uansett må alternativene utredes først. Harry Wad 18. mai 2009 kl. 09:55 (CEST)

Hvis de som stemmer mot å ha avstemmingen skal telles med slik the Sidhekin foreslår så er det dobbeltstemmer som faller. Hvis jeg ikke har oversett noe så blir da fordelingen 13 – 20 – 5, totalt 38 stemmer. Det er dermed et klart flertall for å forkaste den svenske løsningen. På grunn av uklarheter så kan helt sikkert noen argumentere med at «jammen da er det jo bare 5 som er imot åremål i en eller annen form». Fordelingen 13 – 25 (27) tror jeg er mer representativ, eller rundt en tredjedel (30 – 40%) som ønsker en åremålsløsning. Det er vesentlig mer enn jeg ville trodd, men resultater i avstemminger her inne er nokså uforutsigelige. Et slikt resultat vil nok ikke hindre enkelte i å prøve å få gjennomført noe slikt på et senere tidspunkt. — Jeblad 18. mai 2009 kl. 10:11 (CEST)

Saken her er vel så rotete at man ikke kan komme med en konklusjon, men jeg er også overasket over at det var så mange som var for åremål i en eller annen forn, eller villig til å diskutere det. En annen ting er at resultatet kunne vært noe helt annet om saken her var gjort på en ordentlig måte. Det var mange som ikke stemte i denne tråden for at den var surrete. Jeg vet flere som er mot åremål som ikke har avgitt stemme, sikkert noen som er for også. Jeg håper at noen kan utrede denne saken og at vi senere kan få en seriøs avstemming. Harry Wad 18. mai 2009 kl. 10:21 (CEST)

Denne diskusjonen ble temmelig forkludret pga den forhastede avstemningen. Avstemingsresultatene kan også tolkes i flere retninger. Jeg synes vi bør diskutere saken skikkelig på et senere tidspunkt, gjerne etter sommeren. Guaca 18. mai 2009 kl. 10:32 (CEST)

Hvis denne avstemmingen skal benyttes som et argument for å kvele fremtidig diskusjoner om åremål for tillitsverv på no.wp, vitner det om en form for failed logic som savner sidestykke. En avstemming ut av det blå, startet etter en opphetet diskusjon på noens diskusjonsside om "en svensk modell" som jeg tror mange ikke engang skjønner hva går ut på. Denne saken må diskuteres på et ordentlig vis, alternativene forklares og utredes på forhånd, og eventuelt komme til avstemming når det blir klart hvilke alternativer som er aktuelle. Ramskjell 18. mai 2009 kl. 10:48 (CEST)

EU-logikk? «Vi stemmer til vi får det resultetet jeg vil ha» Spøk tilside; det kan se ut som om de som engasjerte seg sa sin mening nokså tidlig, men at det tydeligvis er flere som er mot blant de som har vært med en stund. I tillegg så var det flere som var imot blant de som ikke hadde sagt sin mening tidlig i avstemmingen. Hold dette sammen med dagen de stemte så indikerer dette at det er en skjult gruppering som er imot som er vesentlig større enn det som kom til uttrykk. Lignende ting har skjedd i andre avstemminger, hvor det initielt fremkommer en mening som så over litt tid blir endret. Jeg tror dette kommer av at de som stemmer tidlig er de som er sterkt engasjert og denne gruppen er ofte nokså liten. Det tar gjerne en 4-5 dager før de tunge trendene slår inn. Det er ofte lite lurt å synse om hva et resultat kunne være om det blir fremskrevet, men i dette tilfellet tror jeg nok andelen for ville falt hvis avstemmingen gikk over lengre tid. — Jeblad 18. mai 2009 kl. 11:03 (CEST)

Til Ramskjell: Denne avstemningen vil ikke kneble noen, om du eller andre vil starte nye diskusjoner om åremål så tror jeg ingen hindrer det. Vi har imidlertid sett at det ikke er noe flertall for løsningen som er enklest å implementere (fordi den er i bruk i et nærliggende prosjekt).

Med erfaring fra å drive frem diskusjoner her og få forslag til avstemning og vedtatt så er jeg sikker på at åremål er dødt i årevis fremover og det er jeg ganske fornøyd med. Om det er noen som er uenige med dette så får de jobbe frem et forslag, det har lite hensikt i å kaste frem påstander om at «det murres i krokene» som Harry gjør. Ulf Larsen 18. mai 2009 kl. 12:23 (CEST)

Denne avstemningen er deg ikke verdig Ulf, her feilet du grovt, så grovt at jeg faktisk ikke tar dette som alvor fra din side. Som man ser fra avstemningen så ser man at det bør utredes og tas opp på nytt, etter sommeren som Jeblad foreslo virker ikke forhastet. Så får vi se om vi kan få en seriøs avstemning om dette iløpet av året, uansett så har vi det ikke travelt. Harry Wad 18. mai 2009 kl. 14:59 (CEST)

Harry: Jeg har ikke foreslått å holde noen ny avstemming. Hvis du ønsker å ta opp det her på nytt så får du stå for det selv. Det jeg har sagt er at for meg er resultatet klart imot forslaget, og jeg mener trendene kan indikere at det er en enda større skjult motstand mot forslaget. Jeg har også sagt at jeg tror noen vil ta opp saken på nytt, og da tenkte jeg spesifikt på deg. Grunnen til det er tidligere historikk. — Jeblad 18. mai 2009 kl. 17:51 (CEST)

Såvidt jeg kan lese av de som stemte mot åremål svensk løsning, så er 5 av 22 stemmer mot på bakgrunn av manglende debatt. Hvis vi trekker fra disse, så får man da et resultat på 15 for åremål svensk løsning, og 17 mot (og flere av disse er ubegrunnet, og kan godt være med bakgrunn i manglende debatt). Å si at denne diskusjonen skal tolkes den ene eller den andre veien anser jeg som umulig, da det ikke er noe klart for eller mot noen av veiene. Eneste vi kan si er at det er ganske tydelig at det ikke er «sterk motstand mot åremål»; bare masse folk som er uenige i behovet og løsningene, og jeg tror at man etterhvert bør lage et forslag til åremålsløsning og ta det opp til en ordentlig avstemming; men riktig tidspunkt er ikke nå rett før sommerferien i mine øyne. Laaknor 18. mai 2009 kl. 15:17 (CEST)

Som en av motstemmerne vil jeg si at jeg kanskje burde ha flyttet motstemmen min ned et hakk til neste motstemmingsmulighet. Jeg hadde problemer med å gjøre dette, fordi den for meg ble introdusert etter at avstemningen var igang - og dermed ikke direkte en del av den. Men, av 22 motstemmer mot er 16 klart mot, mens seks er mot pga manglende diskusjon på forhånd. Totalt har 20 bedt om en nærmere utreding/diskusjon rundt dette. Når da 17 uttalte seg prinsipielt for åremål eller den svenske løsningen er det for meg tydelig, som det er for Laaknor, at dette bør få en skikkelig hale - dvs. at vi takler dette slik det burde vært gjort fra starten av med en skikkelig forberedt diskusjon. For meg grenser det som skjedde her til panikkfotball, derfor stemte jeg imot. Jeg tror som Laaknor, at det beste er å bruke tiden frem til, og under, sommerferien til å forberede noe skikkelig slik at vi kan diskutere noe mer håndfast. Mvh. noorse 18. mai 2009 kl. 15:56 (CEST)

Så motstemmer skal vurderes utfra hvor begrunnede de er, mens stemmer for skal godtas uten diskusjon? Det virker som en noe uheldig tolking. — Jeblad 18. mai 2009 kl. 18:00 (CEST)

Les hva Noorse sier. Hun sier «Totalt har 20 bedt om en nærmere utreding/diskusjon rundt dette» og det er såpass mange at vi ikke bare kan feie åremålssaken under teppet. Akkurat denne veldig lite gjennomtenkte utslengingen av en avstemning viser egentlig bare at en god del er meget interessert i å se om det er mulig å stable på bena et forslag som om mulig kan få konsensus/flertall i en avstemning etter en lengre og saklig diskusjon rundt alternativer. Jeg ser ikke helt hva man forsøker å løse med denne løsningen, og ser faktisk en fare hvis vi går i den retningen, men det er noe helt annet. nsaa (disk) 18. mai 2009 kl. 18:15 (CEST)

Gratulerer med dagen!

I dag flagger vi også i logoen. -- Hans-Petter 17. mai 2009 kl. 10:31 (CEST)

Gratulerer med dagen alle sammen! Håper alle får en fortreffelig dag og koser seg masse. :) -- Hans-Petter 17. mai 2009 kl. 10:31 (CEST)

• Gratulerer med dagen, til deg og alle andre lesere og bidragsytere her! mvh - Ulf Larsen 17. mai 2009 kl. 10:34 (CEST)

Hyggelig at det feires, men jeg er imot den her formen for manipulering av logoen. Globusen er et varemerke for Wikipedia og en skal ha mer enn en lokal feiring for å endre på denne. Vi fikk en skrape for å ha endret logoen i forbindelse med et dødsfall, og jeg synes vi skal unngå slike endringer. I og med at slike endringer caches så blir logoen endret i lang tid. Utfra tidligere erfaringstall så vil 20-30% av brukerne få et endret varemerke i løpet av dagen, og et betydelig antall av disse kan komme til å beholde den endrede versjonen i lang tid. Maskinen jeg sitter ved nå har ikke noen endret logo, og jeg tviler på om den vil oppdage at logoen er endret. — Jeblad 17. mai 2009 kl. 11:09 (CEST)

Gratulerer med dagen, og kjempeflott 17. mai logo ! KEN 17. mai 2009 kl. 12:28 (CEST)

Henger meg på gratulasjonene her fra Nederland, fint at flagget er i topp - både for grunnloven og Alexander! noorse 17. mai 2009 kl. 12:54 (CEST)

Gratulerer med dagen! Proteus 17. mai 2009 kl. 13:14 (CEST)

Gratulasjoner fra Mandal/ Valle også. Som et kompromiss i forhold til logoen antar jeg at den med flagg kan stå på tinget i dag, og så holder vi oss til varemerkets logo på sin faste plass. Harald Haugland 17. mai 2009 kl. 14:04 (CEST)

Uten å ville virke surmaget, mener jeg det er en dårlig ide å bytte ut logoen i slike sammenhenger. For det første fordi det til stadighet presiseres at dette er wikipedia på norsk og ikke Norges wikipedia, og for det andre fordi ikke alle nødvendigvis har samme oppfatning av hvilke dager som bør feires. Nå er vel ikke Norges grunnlovsdag et spesielt kontroversielt tema, men jeg ville f. eks. som republikaner ha store motforestillinger mot evt. flagg for kongelige fødselsdager o.l. Ønsker ellers alle en fin dag. Mvh. Wikijens 17. mai 2009 kl. 15:06 (CEST)

Gratulerer med dagen, også for gårdagen! – Erik, 17. mai 2009 kl. 17:17 (CEST)

Gratulerer med dagen herfra hvor det fortsatt er 17. mai! Haakon K 18. mai 2009 kl. 06:16 (CEST)

Kategorinavn

Kan noen minne meg på hvordan kategorinavnene i Kategori:USA skulle være? Jeg er rimelig sikker på at vi ikke skal ha to kategorier for kultur i USA, (Kategori:USAs kultur vs Kategori:Kultur i USA) men ble plutselig litt usikker på hvilken form det ble enighet om når jeg ser at det er flere av begge. Jeg heller mot det siste alternativet, men tar ikke sjangsen på å rydde før det er avklart. Mvh Beagle84 18. mai 2009 kl. 12:25 (CEST)

Såvidt meg bekjent er sistnevnte form, Kultur i USA, mest brukt. Dette er også mest hensiktsmessig med tanke på at det kan være mye utenlandsk kultur som praktiseres i USA, og dermed ikke inngår som USAs kultur. – Erik, 18. mai 2009 kl. 16:21 (CEST)

Vi må virkelig ta diskusjonen: Skal vi ha eget bildearkiv?

Nå begynner jeg på se meg lei av et lite stykke av idealismen som rår her: At vi, i motsetning til alle andre prosjekter, ikke skal kunne ha noe eget bildearkiv med bilder som passer innenfor "fair use", ikke-kommersiell bruk osv. Det store flertallet av våre brukere/lesere bryr seg med all sannsynlighet ikke om bildene de ser på er ufrie, halvfrie eller frie. Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg registrerer at dette med bilder kommer opp i mange diskujoner her, men at ett eller annet gammelt vedtak hindrer oss. Jeg ønsker at debatten blir tatt opp igjen, slik at vår deling av kunnskap kan illustreres enda bedre, f. eks. med bilder av samtlige stortingsrepresentanter etter 1997. – Erik, 14. mai 2009 kl. 09:38 (CEST)

Jeg er imot et eget arkiv her på no.wp, bilder av samtlige stortingsrepresentanter etter 1997 kan man få på annen måte. Commons retningslinjer er helt grei. Selfølgelig kreves det en innsats av oss alle for å få bilder frigitt så det kan brukes på commons, men da kan alle bruke bildene.Harry Wad 14. mai 2009 kl. 10:15 (CEST)

Det å tillate ikke-kommersielle bilder har styret i Foundation sagt klart i fra om at de ikke vil ha noe av (se Resolution:Licensing policy). Det som styret tillater er bilder brukt under en såkalt «EDP», altså bilder som kan brukes til å «illustrate historically significant events, to include identifying protected works such as logos, or to complement (within narrow limits) articles about copyrighted contemporary works». Det vil si at ufrie bilder av stortingsrepresentanter er helt utelukket. Det blir også helt misvisende å si at vi i motsetning til andre andre prosjekter ikke har bilder «som passer innenfor 'fair use', ikke-kommersiell bruk osv», se på meta:Non-free content for en grov oversikt over hvilke prosjekter som har EDP og hva disse EDPene tillater. Ca. 40% av WP-prosjektene har ingen EDP, og av de som har er det bare «fair use»-lignende regler det åpnes for, altså ingen «kun til ikke-kommersiell bruk»-regler osv.

Jeg foreslår at de som vil delta i denne debatten setter seg inn i hva Foundation tillater og hva som er praksisen på andre prosjekter før de uttaler seg. —Kjetil_r 14. mai 2009 kl. 10:28 (CEST)

Forresten, hvorfor må dette komme opp med småjevne mellomrom? Man har følgene mål med Wikimedias prosjekter: «to empower and engage people around the world to collect and develop educational content under a free license or in the public domain, and to disseminate it effectively and globally»[1]. Å bygge opp et arkiv av ufrie bilder av stortingsrepresentanter etter 1997 er altså på siden av dette målet. —Kjetil_r 14. mai 2009 kl. 10:31 (CEST)

Jeg tror det er uunngåelig at dette kommer opp med jevne mellomrom, simpelthen fordi stadig nye brukere ser ulikheter mellom bruk av bilder her og på enwiki. En sentral side ved den praksis vi har er å gjøre det enklest mulig å gjenbruke informasjon. Hadde vi f.eks brukt bilder fra EU-kommisjonen så måtte de merkes med forbud mot kommersielt gjenbruk (som er et krav fra kommisjonen), det hadde igjen gitt aviser, tidsskrifter og andre nettsteder mer å følge opp om de skal bruke et bilde av oss.

I dag er det enkelt, krediter Wikipedia og fotograf om det er oppgitt navn og det er det. Dersom de i tillegg må vurdere kommersiell gjenbruk og eventuelt andre klausuler kan det være at de ser det som for tungvint å bruke oss. Så det er enkelt å gjenbruke informasjon fra Wikipedia - det er en kjerneverdi ved prosjektet og slik bør det fortsatt være. mvh - Ulf Larsen 14. mai 2009 kl. 11:00 (CEST)

Støtter tankegangen her. Det er f.eks. tragisk lite billedutvalg innen TV og film - og noen tidsmaskin er ikke tilgjengelig.Ezzex 14. mai 2009 kl. 16:26 (CEST)

Fair use impliserer ikke-kommersiell bruk av bildene ved at bildene ikke kan publiseres ute av kontekst og at bildene ikke kan brukes på en slik måte at de blir viktigere enn artiklene de illustrerer, det vil si at du ikke kan selge bildene uavhengig av artiklene. Artikler som bruker bilder under fair use trenger ikke å begrenses til å være ikke-kommersielle, det er bildene som begrenses. Sitatretten tilsvarer på mange måter fair use, men er en del mer begrenset. Også her oppstår det samme ved at artikler med materiale under sitatretten kan brukes fritt, også kommersielt, mens det siterte materialet i seg selv har føringer. Definerer vi en EDP så kan vi bruke bilder under sitatretten, noe jeg tror er fornuftig. Problemet er at for en del typer materiale så er grensene over tid flyttet slik at det i dag hevdes at det ikke kan siteres fra det. Spesielt gjelder dette film. — Jeblad 14. mai 2009 kl. 11:55 (CEST)

Vi tåler å ta denne diskusjonen innimellom. Jeg er imot å tillate annet enn frie bilder på nowiki. Jeg ser at det er enkelte plasser der historiske bilder kunne bidratt positivt til artikler, men jeg vet av erfaring at innføringen av noe slikt ville medført et massivt vedlikeholdsarbeid. Dette vet jeg av erfaring som admin på enwiki. Å tillate ufrie bilder ville også virke hemmende på arbeidet med å få frigitt materiale. Dessverre er enwp en hemsko allerede, men vi burde heller arbeide for at foundation stammer inn på reglene enn å selv bidra til problemet. Rettetast 14. mai 2009 kl. 18:11 (CEST)

Takker for svarene, må si at jeg er mer på deres side nå. For å komme til kjernen av det som utløste "utbruddet" øverst: Vi bør gå sammen om å legge press på Stortinget. Det begredelig å tenke på at Stortinget bruker av skattebetalernes penger for å ta bilder som skattebetalerne ikke får bruke – det er forresten et argument det går an å bruke. – Erik, 15. mai 2009 kl. 13:00 (CEST)

Et argument som også bør kunne brukes er hvordan dette er organisert i USA, der er bilder tatt av statlige ansatte frie. I mange tilfelle er det jo lettere å lete etter et passende fritt bilde i et amerikansk arkiv. Dette er et argument som bør kunne ha slagkraft både overfor politikere på høyre og venstresiden. Om jeg har forstått norsk lov rett her så kan staten også gå inn og "kjøpe fri" bilder gjennom å bevilge til fotografers organisasjoner, det er altså både et spørsmål om lovgiving og bevilgning av midler, begge deler bør vi ta opp med politikerne i valgkampen. mvh - Ulf Larsen 15. mai 2009 kl. 17:57 (CEST)

Retten til bildene er hos fotografene, og de som de har skrevet avtale med. Deres organisasjoner kan ikke frigi deres bilder, de kan derimot lage avtaler med staten om slikt som fotografene kan bruke. De kan også frigi bilder hvor de besitter rettighetene, men dette er nok av unntakene. Derimot finnes det en del billedarkiv som det ville være av stor interesse å få tilgang til. Ett av disse var i en prosess for å sette opp et microstockbyrå, det kan være at det er mulig å få til noe sammen med de. En skal imidlertid være klar over at det er på gang en ny avtale mellom Foundation og lokalavdelingene som kan gjøre det vanskelig å involvere seg i prosjekter hvor det finnes kommersielle interesser, eller hvor materiale skal kjøpes fri. — Jeblad 17. mai 2009 kl. 17:57 (CEST)

Kanskje vi som no:Wp da bør utforme et forslag som vi poster på en:WP hvor vi ber dem gi opp fair use av bilder, og at dette da kan bli et pressmiddel mot eksterne aktører? Inntil dette skjer (altså at at no:WP forblir idealistisk, mens en:WP forbeholder seg retten til fair use), kommer denne debatten til å komme opp igjen med jevne mellomrom (mitt inntrykk, ca. hver 2-3 mnd.) der de samme personene gjenformulerer de samme argumentene, og der debatten dør hen uten at problemstilling blir diskutert og får en løsning som vi er fornøyde med. Det burde være lett for en:WP å gå med på dette, som et av verdens mest besøkte nettsted er det jo en enorm promoteringskanal for CD-er, filmer, bøker etc., hvis man kan se hvordan produktet ser ut. V85 17. mai 2009 kl. 18:39 (CEST)

Vi er et knøtt sammenlignet med engelsk Wikipedia. Sjansen for at noe slikt skaper annet enn krangel og hoderysting er minimal. — Jeblad 17. mai 2009 kl. 18:58 (CEST)

Men da får vi følge i ens spor, og opprette vårt eget, lokale billedarkiv med fair use-bilder, slik at vi slipper slik krangling og hoderysting. V85 18. mai 2009 kl. 21:16 (CEST)

Det var det jeg først foreslo her, men jeg har nok også gått over til de som klør seg i hodet og tenker om det egentlig er verdt det med alt ekstraarbeidet det medfører. Det som det imidlertid ser ut til å være enighet om her er å sende inn et felles brev e.l. til f. eks. Stortinget, hvor vi argumenterer for å frigi bilder som tross alt er betalt med skattepenger, som de aller fleste av de som bidrar eller leser på Wp faktisk betaler inn i samme felleskasse. – Erik, 18. mai 2009 kl. 23:34 (CEST)

Det er vel egentlig ikke noe som stortinget kan bestemme, det er vel mer opptil fotografen de bruker. Ønsker vi bilder av folk på stortinget er det jo enkelt å ta egne bilder. For at vi skal få et bra oppslagsverk må det gjøres en innsats utover det vi kan få til via nette. Noen må ta på seg skoene og fysisk gå ut med kameraet, det blir bare mer og mer etterspørsel etter frie bilder vi kan bruke. Selvfølgelig er det enklere å finne alt på nette, men det er vanskeligere med bilder enn andre opplysninger vi bruker i artiklene. Vi bør gå ut i vår egen kommune og ta bilder av bygninger og "severdigheter", om alle gjør det så har vi tusenvis av nyttige bilder på wikipedia. Vi kan starte med rådhus, kirker, togstasjoner og andre viktige bygg.Harry Wad 18. mai 2009 kl. 23:56 (CEST)

Her er jeg helt enig med Harry. Ta dette fra en som knapt har tatt i kameraet må mange måneder... Men vi trenger masse bilder av alt mulig. Vær gjerne litt kritisk før du laster opp bilder på Commons (vi trenger ikke ti nesten like bilder av samme ting), men kast alle hemninger når du fotograferer. Steder av alle slag, bygninger, veier, bruer og tunneler, kjøretøyer, båter/skip, alt som turister eller en eller annen særing kan ha interesse av, typisk norske ting, typisk danske, tyrkiske, namibiske... Idrettsanlegg (hoppbakker!) og selvsagt flere idrettsfolk, politikere og andre mer eller mindre kjente folk. Alt mulig. Alt i Norge og verden er ikke relevant for oss å ha bilde av, men veldig mye er det. Og selv et godt bilde tatt med mobilkamera er mye bedre enn ikke noe bilde. Blue Elf 19. mai 2009 kl. 18:54 (CEST)

GoMorgen Danmark har «testet» dansk Wikipedia

De har på dansk Wikipedia opplevd det vi hadde en del av tidligere, noen «tester» for å se hvordan feilrettingen foregår og i dette tilfellet har Go' Morgen Danmark gjort slike «tester». I dette tilfellet er det til og med testet uten at alt som er påstått publisert er lagt ut på dansk Wikipedia, og da blir det litt underlig. Diskusjonen går nå på en underside til Landsbybrønden. Danskene har organisert sitt Tinget som en serie undersider av Landsbybrønden.

Etter at vi hadde en del problemer med slik testing på denne utgaven av Wikipedia så klarte vi å formidle til redaksjonene hva vi er på godt og vondt. Vi hadde en del uheldige episoder, men i ettertid så kan vi vel si at de var med på å formidle til redaksjonene hvor grensene går. Det er en god del desinformasjon som vi klarer å fange opp, men det finnes også noen ganske harde grenser som gjør at vandalisme vil bli publisert og det vil ta tid å rette det opp. Samtidig så er den tiden vandalisme er synlig mye kortere enn en skulle tro, og bokmålsutgaven har nå en time to live for typisk vandalisering som er kortere enn engelsk Wikipedia. — Jeblad 14. mai 2009 kl. 18:24 (CEST)

Og bare for å trekke «feil» moral fra dette: Her ser vi tydelig demonstrert hvordan man faktisk er mer anonym om man velger å logge inn. ;-) — the Sidhekin (d) 14. mai 2009 kl. 21:25 (CEST) Huff!

På Twitter er saken nå blitt hetende «#tv2wikigate». Det finnes også et oppslag Journalisten.dk: Wikipedia: »TV 2's Go' Morgen Danmark opdigtede fejl«. — Jeblad 15. mai 2009 kl. 12:31 (CEST)

Det finnes en oppfølger til denne på http://journalisten.dk/tv-2-redaktor-wikipedia-indslag-var-bare-ment-som-satire. Her har dansk tv2 siktet så høyt at de har truffet seg selv i foten. Haros 15. mai 2009 kl. 16:06 (CEST)

Det som undrer meg over de danske wikipedianeres reaksjoner på Landsbybrønden er at de ikke har fått den debatten som vi har hatt om redigeringssperring av de sektorer/redaksjoner i DR2 som begikk vandalismen eller som forsvarer eller aksepterer den. Vi har hatt lignende hendelser i Norge, og de førte til en voldsom økning av generell vandalisme og til et betydelig merarbeid for våre overvåkere. Med det kjepphøye forsvaret for vandalismen fra ansvarlig hold i TV-stasjonen og den motbøren som redaksjonen nå får fra "nørdtuen", er det grunn til å frykte at det vil være enkelte i DR som nettopp nå vil være fristet til å "bevise" for kolleger eller overordnede at det ER lett å legge inn uoppdaget fusk på wikipedia. En blokkering til det hele har roet seg, vil være en naturlig forholdsregel. Ctande 15. mai 2009 kl. 21:32 (CEST)

Jeg syntes reaksjonene her på tinget var overdrevet den gang.Ezzex 17. mai 2009 kl. 14:14 (CEST)

Nå var DR uskyldig i dette, det var TV2 som utførte stuntet. Men ettersom dette ble sendt i morgensendingen vil jeg tro en stor del av de som så innslaget var over vandalismealder. (Selv om man unektelig må undre seg om hvor langt den strekker seg i enkelte yrker.) Haros 15. mai 2009 kl. 22:11 (CEST)

Go' Morgen Danmark innrømmet i går at de løy og feilinformerte om Wikipedia. Blue Elf 19. mai 2009 kl. 18:39 (CEST)

Wikipedia Akademi 2009

Foreløpige arbeidsdatoer for Wikipedia Akademi er 15. og 16 oktober og stedet er Bergen. — Jeblad 18. mai 2009 kl. 18:27 (CEST)

Veldig bra og får håpe det blir noe av. Dersom det er behov for bistand under arrangementet så drar jeg gjerne til Bergen for det. mvh - Ulf Larsen 19. mai 2009 kl. 14:02 (CEST)

Vinnere konkurransen

Bjoertvedt får overrakt diplom av ambassadør Arti Hilpus

Vinner av beste samarbeidsartikkel Jpfagerback (til venstre) og Estlands ambassadør Arti Hilpus

Wikimedia Norges representant, Finn Bjørklid, med vinneren og den estiske ambassadøren

Gruppebilde, fra høyre; Finn Bjørklid, ambassadør Arti Hilpus, Jpfagerback, bidragsyter Naunet som vant som beste nye bidragsyter med den estiske sangfestivalen , førstesekretær Leena Prozes, Bjoertvedt og Ulf Larsen

Etter nøye overlegninger har juryen i konkurransen om å skrive artikler om Estland funnet hvem som er vinnerne. Da det har blitt levert mange gode bidrag både på nynorsk og bokmål/riksmål så deles det ut to førstepremier.

Vinner av hovedpremie for beste bidrag nynorsk og bokmål/riksmål blir Eirik og Bjoertvedt, med Estland og Estlands økonomi, premie er langhelg i Tallinn (reise tur/retur Oslo og hotellopphold, torsdag til søndag, for to personer).

Vinner av beste utvidede artikkel blir Frokor på nynorsk og Orzada og Harald Hansen på bokmål/riksmål, med Estlands historie og Estlands forsvar, premie er bok om Estland.

Vinner av beste nye bidragsyter blir Egil Arne på nynorsk og Naunet og Fredag25 på bokmål/riksmål, med den estiske sangfestivalen og Erkki-Sven Tüür, premie er bok om Estland.

Vinner av beste samarbeidsartikkel blir Jpfagerback og Orzada, for artikkel om Estlands utenriksrelasjoner, premie er bok om Estland.

Det blir en tilstelning i den estiske ambassaden i Oslo, Parkveien 51A (bak Slottet) torsdag 14, klokken 17, med enkel servering og drikke. For å få en oversikt over hvor mange det blir så er det veldig fint om de av vinnerne som vet de kan komme legger en melding under. Dersom vinnerne som kommer kan skrive ut et eksemplar av vinnerartikkelen som så kan gis ambassadøren er det en fin gest.

Fra styret stiller Philip Gabrielsen og Herman Ferre mens Kjetil r stiller som fotograf, jeg arbeider med å få pressedekning på det. Med vennlig hilsen - Ulf Larsen 12. mai 2009 kl. 07:53 (CEST)

Takk for tildelelsen og anerkjennelsen! Jeg kommer! Mvh, Bjoertvedt 12. mai 2009 kl. 16:27 (CEST)

Gratulerer så mye! – Erik, 13. mai 2009 kl. 22:26 (CEST)

Da er seremoni for premieutdeling avholdt. Det var to vinnere som hadde anledning til å stille, Bjoertvedt og Jpfagerback. Begge presenterte utskrifter av sine artikler til ambassadør Arti Hilpus og Bjoertvedt ble som vinner av hovedpremien overrakt et diplom (designet av Finn Bjørklid) og en bok om Estland (Estlands historie av Mart Laar), mens Jpfagerback fikk en bok om Tallinns historie. De andre vinnerne vil få tilsendt sine premier i løpet av neste uke.

Selv om jeg er partisk, så fikk jeg det bestemte inntrykk at ambassadøren var svært fornøyd med konkurransen og resultatet.

I tillegg til de to vinnerne og ambassadøren så var førstesekretær Leena Prozes tilstede, samme var Finn Bjørklid som representerte Wikimedia Norge, Kjetil r var fotograf (regner med at noen bilder lastes opp i løpet av dagen) mens undertegnede som vanlig representerte seg selv.

Etter samlingen på ambassaden (som tok ca. 3 kvarter) tok vi en samling på Lorry's hvor det ble mye Wikiprat og mange ideer ble luftet. Selv om mye kan gjøres via nett så er det utvilsomt gunstig også å møtes ansikt til ansikt. mvh - Ulf Larsen 15. mai 2009 kl. 08:53 (CEST)

Flott at noen kunne stille! Jeg var på HV-øvelse, og så først resultatet i dag. Harald Hansen 15. mai 2009 kl. 10:41 (CEST)

Det er fremdeles flere av vinnerne som ikke har fått sine bokpremier, dersom de [[[Bruker:Ulflarsen|tar kontakt med meg]] så ordner jeg det. Send meg en e-post via min brukerside med navn og adresse så kommer bok i posten! mvh - Ulf Larsen 20. mai 2009 kl. 20:16 (CEST)

«En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov»

Setningen i overskriften står nederst i stubbartiklene våre, men hva betyr den egentlig? Kan ikke alle stubbmerkinger fjernes når det er behov for å fjerne dem? Jeg foreslår at setningen redigeres slik at den eventuelle hensikten fremtrer klarere. Jeg ser muligheten for at det bare er jeg som går glipp av poenget, men ber i så fall om at noen opplyser meg. Guaca 19. mai 2009 kl. 14:15 (CEST)

Enig at denne setningen høres noe rar ut. Man oppgir jo ikke grunn når man setter en stubbmerking, grunnen er jo at det er en kort artikkel. KEN 19. mai 2009 kl. 14:27 (CEST)

Hvor ofte har denne stubbmerkingen noen hensikt? Som jeg har hevdet før så syns jeg denne merkingen er utgått på dato. Jeg holder øye med enkelte typer artikler og disse blir ikke utvidet selv om de er stubbmerket. Jeg har imidlertid sett en tendens til fortsatt å omstubbe dem og tiden det tar kunne heller vært brukt på artikkelskriving. Nina 19. mai 2009 kl. 14:36 (CEST)

Den har ofte hatt nytte for meg i alle fall, både i veiledning av nye brukere - og når jeg ikke har visst helt hva jeg skulle finne på på wiki. Selv om det har irritert meg å rydde opp etter botartikler som har blitt slengt inn for å nå mål (blant annet på nl-wiki) har det også vært et ok sted å starte. De gir også en forklaring for tilfeldige lesere på hvorfor en del artikler er så utrolig magre og dårlige. De ser nok flotte ut med maler og litt av hvert, men selve innholdet... Tja. Dersom folk hadde gjort seg litt mer flid med det de la inn, hadde vi ikke trengt den, nei. noorse 19. mai 2009 kl. 15:07 (CEST)

Selv bruker jeg den ikke for å fortelle at «denne artikkelen er kort», men for å si at «denne artikkelen er mangelfull» – den mangler noe som absolutt burde være med (og da mener jeg ikke kategorier og interwiki-lenker). Og jeg spesifiserer gjerne, med mindre den mangler «litt av alt». Og nei, det er slett ikke alltid jeg er i stand til å fylle inn noe, selv om jeg vet det mangler. Hvis en biografi stopper noen tiår for tidlig, f.eks ... — the Sidhekin (d) 19. mai 2009 kl. 16:59 (CEST)

Jeg vil i første rekke be om at denne setningen settes inn i malen igjen for f. eks. Mal:Biografistubb (hvor den, av en eller annen grunn, havner nedenfor). Jeg har ingen innvendinger mot å fjerne stubbmalene eller evt. den foreslåtte setningen. – Erik, 19. mai 2009 kl. 15:14 (CEST)

Da har jeg fjernet den omtalte setningen. Guaca 20. mai 2009 kl. 08:22 (CEST)

Krav til redigeringer ved nominasjoner som administrator, patroller og autopatroller

Kravene til antall bidrag ved nominasjoner som administrator, patroller og autopatroller ble formulert på et tidspunkt da bidrag hovedsakelig kom ved manuelle redigeringer. I det siste er det dukket opp flere halv- og helautomatiske verktøy som gjør det svært enkelt å tilfredsstille kravet til antall bidrag. Det stemmes nå over en kandidat som har en vesentlig andel bidrag via slike verktøy, samtidig som antall bidrag ikke er særlig høyt. På den andre siden har vedkommende en lengre fartstid så antakelig har han fanget opp det mest vesentlige, selv om jeg nok hadde sett at han hadde noe mer ikke-automatiserte bidrag. Spørsmålet mitt er om vi kan reformulere kravet slik at det kommer tydeligere frem hva som er intensjonen. — Jeblad 19. mai 2009 kl. 07:42 (CEST)

Aktivitetskrav for administratorer

Da bør vi også forandre kravene til aktivitetsnivået for administratorer også. Harry Wad 19. mai 2009 kl. 10:13 (CEST)

Dette er om automatiske redigeringer og krav til aktivitetsnivå på kandidater, ikke om aktivitetskrav til administratorer. Start en annen tråd om du er misfornøyd med dette. 87.248.5.234 19. mai 2009 kl. 19:38 (CEST)

Nei dette er to sider av samme sak, vi bør ikke kreve mer fra de som skal nomineres pga at ting utvikler seg uten at vi samtidig ser på kravene til arbeidet etter de blir admin. Kravene etter man blir admin må selvfølgelig gjenspeile kravene før man kan nomineres. Vi kan jo ikke bare skjerpe kravene til de som kan nomineres uten at vi også skjerper kravene til hva vi forlanger av aktivitetsnivå for de som er valgt. Harry Wad 20. mai 2009 kl. 11:24 (CEST)

Er ikke helt enig med deg her, takket være automatiserte redskap er det nå en god del enklere å komme opp i nødvendig antall bidrag. Rene tilbakestillinger gir ikke at du vet hvordan wikien fungerer, med retningslinjer og andre ting. Der du tidligere brukte mer tid, og dermed fikk mer sjanse til å sette deg bedre inn i akkurat det, mister du dermed den muligheten. Dette er sett fra mitt hjørne av wikien viktig kunnskap for en admin, ting som hva som finnes hvor, hvordan det omgås med ulike temaer / områder osv. Om vi ikke holder regning med dette, vil nye admins lett ha en (alt?) for smal bakgrunn i wikien innen de blir admins. Det er neppe godt for wikien og oss som bruker den. noorse 20. mai 2009 kl. 11:31 (CEST)

Nettopp med slike automatiserte redskap bør det være enklere også for nåværende administratorer å ha høyere aktivitetsnivå. Men jeg ser dine "betenkeligheter" i at man kan bruke slik automatikk uten at man faktisk vet hvordan no.wp fungerer. Men jeg mener også at dette er like viktig for de som allerede er admin, har du bare 2-300 redigeringer på et år eller to så vet man heller ikke hvordan no.wp fungerer. Dermed mener jeg det er en helt grei løsning at vi øker kravene til både de som skal nomineres og de som allerede er admin, no.wp utvikler seg raskt og ting er i forandring hele tiden. Jeg har ellers ingen motforestilling mot innskjerping av kravene til nominasjon så lenge det også kreves mer av gammel admin, disse tingene går hånd i hånd. De kravene vi har i dag er fra en tid det vi ikke hadde samme aktiviteten som i dag, en bruker med 2000 redigeringer var stort, i dag er det helt normalt. Reglene forandret seg jo heller ikke så mye at man måtte være så aktiv som admin. (Innskjerping er på tide, men ikke urimlig)Harry Wad 20. mai 2009 kl. 14:06 (CEST)

Det ville være veldig fint om du klarte å forholde deg til et tema om gangen. Jeg er klar over at for deg er det vanskelig å ikke trekke inn enkelte tema, men gjør i det minste et lite forsøk slik at vi kan klare å oppnå enighet uten å havne opp i den samme kjedeidentifikasjonen hver bidige gang. — Jeblad 20. mai 2009 kl. 17:03 (CEST)

Som jeg tidligere i denne diskusjonen har presisert så mener jeg det er to sider av samme sak, men det bør ikke forhindre at det blir enighet i denne saken. Et råd er om du selv ikke "peser" det jeg mener, men selv kommer med konkrete forslag til løsninger/krav ved nominasjonen av nye admin. Fokuser altså på det du mener er temaet og viktig, så kan du jo bare overse det som du mener ikke er viktig i saken. Hva er altså ditt konkrete forslag til nye krav for nominasjon av admin? Harry Wad 20. mai 2009 kl. 17:16 (CEST)

Det er to forskjellige ting som dette dreier seg om. Det ene er at å velge noen som ikke har deltatt i prosjektet er å velge noen man ikke har mulighet til å vurdere. Det andre kravet vil ikke virke like godt. Jeg mener at ofte er den beste måten å bruke knappene på, ikke å gjøre det. Det er imidlertid en handling som ikke logges. En annen oppgave som ikke registreres er når det etter en klage på en sletting, sjekkes og finnes at det var en helt ok sletting. Dette bidrar til at ren telling av bruk av knapper etc. vil kunne virke mot sin hensikt. Sett at jeg manglet EN administratoroppgave i forhold til kravet. Ville da det å blokkere fx. Bruker Harrywad for å oppnå antallet, gjøre meg til en bedre eller dårligere administrator? Haros 21. mai 2009 kl. 00:03 (CEST)

Dette er litt tullete Haros, i dag har vi ingen krav til at en administrator skal bruke sine knapper, om du ikke bruker dine knapper på to år så får du heller blokkere meg om det ble et krav. Dette ville jo bevise at du ikke var skikket til den oppgaven uansett. Her drar du strikken så langt at det grenser til det useriøse, vi skal altså ha krav til at noen kjenner no.wp før de kan nomineres, men ikke kreve at de opprettholder den kunnskapen etterpå? La meg også sette saken litt på spissen: For at noen skal kunne nomineres til admin så kreves det «Kandidaten må ha en brukerside, og ha minst 1000 redigeringer», det er altså før denne personen blir valgt til admin, etterpå er derimot kravene ikke store, med 50 redigeringer på no.wp i året kan man fortsatt beholde sine knapper. Disse redigeringene kan gjerne være på administratorens egen brukerside, det er ingen krav om at personen skal bruke sine knapper. Med 1000 redigeringer etter at man er valgt til admin kan man teoretisk beholde sine knapper i 20 år uten at man har skrevet et ord i en artikkel eller brukt knappene. Derfor bør kravene for nominasjon gjenspeiles i kravene etter at man er nominert, for det kreves faktisk at man som admin føller med i ting som skjer på no.wp for at man fortsatt skal kunne si at man har nok kunnskap om no.wp til å ha knappene. Øk gjerne kravene til de som blir nominert og presiser at det er manuelle redigeringer vi snakker om, øk også kravene til aktivitetskravene til admin. For om det kreves mer i dag for å kunne bli admin så kreves det også mer for å kunne følle med på utviklingen, da holder det ikke med å forandre sin egen brukerside 50 ganger å året som vi har i dag. Harry Wad 21. mai 2009 kl. 10:29 (CEST)

Harry, det er bedre om vi splitter diskusjonen. Dette virker ikke. Ta én ting av gangen er du snill, skill mellom nye, kommende admins og de/oss som allerede er. Dette blir for lett surr, og vi kommer ikke en mikrometer videre. noorse 21. mai 2009 kl. 12:55 (CEST)

å var dette et svar til Haros som blandet disse sakene, da må jo også jeg blande. Nå er det jo også noen som allerede har splittet diskusjonen, denne ligger nå under «Aktivitetskrav for administratorer». Jeg ser forøvrig at jeg er den eneste som har kommet med konkrete forslag, andre er mer interessert i å diskutere diskusjonsformen og meg. Jeg forventer også at folk kan ha to tanker i hodet samtidig, vi diskuterer en sak, administratorene og kravet til kjennskap til prosjektet her på bo.wp. Jeg sier bare at det må vi også kreve fra de som allerede er admin ikke bare for de som skal velges. Her under «Aktivitetskrav for administratorer» sier jeg altså at vi må øke kravene til aktivitet for "gamle" admin, siden det kreves kjennskap til prosjektet og utviklingen av no.wp. På samme måte som vi kan sette større krav til nye admin av samme grunn, med andre ord samme begrunnelse. Harry Wad 21. mai 2009 kl. 16:21 (CEST)

Blandingen fant sted før Haros' innlegg. Det samme ble gjort tidligere i denne tråden, i innleggene datert 20. mai 2009 kl. 11:24 (CEST) og 20. mai 2009 kl. 14:06 (CEST). Så lenge vi ikke kan ta en sak av gangen, tviler jeg på at fler kommer med konstruktive forslag. Du har sett min mening mht nye administratorer, den står jeg ved. noorse 21. mai 2009 kl. 16:42 (CEST)

Aktivitetskrav for styremedlemmer

For å spore litt av: Jeg ser nå at det blir mindre og mindre tid til å forta redigeringer, tilbakestillinger, slettinger og annet arbeid på wikipedia. Tiden blir brukt på Wikimediarelatert arbeid som det er en del av. Hvordan kan dette innpasses i kravene f. eks. til antall redigeringer for å være stemmeberettiget? Medlemmer i styrer de som svarer på henvendelser etc. har mye kunnskap om Wikipedia, bruker tid på å lese og å holde seg oppdatert, men dette viser ikke i antall redigeringer og om aktiviteten måles ut fra dette så blir det feil. Nina 20. mai 2009 kl. 19:35 (CEST)

Med ditt nåværende aktivitetsnivå har du allikevel ca. 500 editeringer de siste tre månedene, dette er meget bra. Nå er det vel heller ingen menneskerettighet å ha stemmerett, men jeg tror at de fleste greier å oppfylle de kravene vi har der. Nå er det vel heller ingen katastrofe om man ikke kan delta i en avstemning eller to. Harry Wad 20. mai 2009 kl. 21:05 (CEST)

Hvis man sitter i styret eller noe lignende og svarer på henvendelser og har liten tid til Wikipedia, og av den grunn lite med redigerer eller "vaktmester"-arbeid. Etter min mening så trenger man ikke administrator/vaktmester verktøyene og burde trekke seg som administrator. 80.202.211.180 20. mai 2009 kl. 22:18 (CEST)

Tiden brukes til Wikipedia, men den synliggjøres ikke i form av en offentlig logg eller redigeringsteller som økes. En liten digresjon er at kravet er redigeringer, men administrator-oppgavene kan gjøres uten en eneste redigering (man kan blokkere, låse og slette uten å redigere...) Laaknor 20. mai 2009 kl. 22:24 (CEST)

Enkelte roboter har seks- og sjusifrede antall adminoperasjoner uten at de dermed gjør så mye vettugt. Det er tankearbeidet som ligger bak avgjørelser som sier noe om hvor egnet en er som administrator. — Jeblad 20. mai 2009 kl. 22:34 (CEST)

Den er god, IPer! Styret velges blant våre fremste administratorer, som så skal frasi seg grunnen til at de ble valgt? Hvis der er en god grunn bak dette, falt jeg av lasset. Jeg ser Ninas grunner for å ikke helt følge opp den siden av saken for en periode, men det blir vel litt søkt å forvente at det skal medføre at en blir å betrakte som så sløvet at en ikke kan administrere. Bjørn som tegner 20. mai 2009 kl. 22:45 (CEST)

Jeg er generelt for strengere krav til aktivitet for administratorer, men det bør absolutt være rom for skjønn. At Nina, og andre som sitter i WM-styret, skulle falle under aktivitetskravet pga styrearbeidet, ser jeg ikke på som noe problem da de gjør aktiviteter som ikke vises på redigeringstelleren, men er fremdeles aktive. Om disse da skulle falle under kravene og dermed ikke ha stemmerett ved enkelte avsteminger, er jeg mer enn villig til å gi "amnesti" for styret. MVH 3s 20. mai 2009 kl. 22:54 (CEST)

Styret velges ikke blandt våre fremste administratorer, men blandt de mest aktive i samfunnet (noe man egentlig ikke er nødt til å gjøre engang, men det er nå vanlig at man er kjent i systemet før man blir valgt til et foreningsstyre). Saken er derimot større enn bare styrearbeid. Det er også mye arbeid som brukes i kulissene, f.eks. med OTRS, arbeid på andre wikier i WMF-systemet (spesielt synlig i forhold til autopatrol-tildelinger), å være pressekontakt eller ting som å lage og holde kurs i Wikipedia (som vi forhåpentligvis får gjort mer av etterhvert). Ingen av disse tingene gjør at man har direkte redigeringer eller bruker admin-rettighetene, og de kan ta såpass mye tid til tider at det kan gå lenge uten å få gjort noe som er synlig for «alle», men de som jobber sammen med personene som gjør slike ting, vil legge merke til at personen gjør det... Jeg syns vi bør ha høyere krav til aktivitet blandt administratorene, men kriteriene må skrives slik at det er åpent for skjønn og ikke en bokstavelig og automatisk tolkning av kriterier. Laaknor 20. mai 2009 kl. 23:11 (CEST)

Som en av de som ønsker strengere krav til aktivitet for administratorer mener jeg også at man må kunne bruke hodet i slike situasjoner. MEN det egentlig ikke et problem, de som er meget aktive med andre jobber for wikipedia vet vi alle om. Når det gjelder hvem som er stemmeberettigede må vi ha helt firkantede regler, der er dagens regler helt greit. De få som sitter i styret eller slike som arbeider som Ulf er udiskutabelt aktive i wikipedia-arbeid, men oppfyller de ikke det lave kravet til editeringer så får de heller la være å stemme. Kravene er uansett meget lave. Nina påstår jo at hun ikke er så aktiv, men har dobbelt så mange editeringer på tre måneder som en annen "aktiv" admin har på to år. Når en admin heller ikke bruker sine "knapper" på et år eller to så har han vel også bevist at han ikke trenger disse knappene? La oss diskutere de faktiske forholdene, ikke hvisom atte om noen blir syk eller skal reise jorden rundt. Harry Wad 20. mai 2009 kl. 23:47 (CEST)

Et styremedlem har ikke nødvendigvis forbindelse til bokmålswp i det hele tatt (selv om det nok vil være slik i enda noen år) og kravet til stemmerett er ganske lavt, så jeg mener vi verken trenger eller bør ha egne regler for styremedlemmers stemmerett. Btd 21. mai 2009 kl. 16:49 (CEST)

Resultat av avstemmingen om relisensiering av innhold på Foundations prosjekter

Resultatet av avstemmingen ble (Licensing update vote result)

• "Yes, I am in favor of this change" : 13242 (75.8%)
• "No, I am opposed to this change" : 1829 (10.5%)
• "I do not have an opinion on this change" : 2391 (13.7%)

Det er senere kommet en Licensing resolution fra Michael Snow hvor han sier «The Board of Trustees hereby instructs the Executive Director to have all Wikimedia licensing terms updated and terms of use implemented consistent with the proposal at m:Licensing update.» Nyheten har også nådd forsiden til Creative Commons Norge. — Jeblad 22. mai 2009 kl. 12:39 (CEST)

Lenker til årstall og land o.l.

På wikipedia har vi uendelig mange lenker til årstall og til land (og lignende enheter). Det er typisk i innledningen i biografiartikler at det lenkes slik: XXX er en [[Norge|norsk]] [[forfatter]] e.l. Jeg mener de færreste som leser en slik artikkel er interessert i å komme til en artikkel om Norge eller en definisjon av hva en forfatter er. Unntaket er for små og ukjente land, hvor folk kanskje vil vite hvor dette landet ligger. Jeg mener det ville være mere hensiktsmessig om det ble lenket til Norges litteratur eller Liste over norske forfattere e.l., altså f. eks. XXX er en [[Norges litteratur|norsk forfatter]]. Dette er bare et eksempel, men jeg mener det er uendelig mange slike tilfeller, hvor lenkene ikke leder dit hvor en typisk leser ville ønske å lese videre. Lignende gjelder for årstall, hvor jeg ikke kan tenke meg at lesere ønsker å komme til årstallartiklene med alt mulig av relevant og irrelevant informasjon. Dette gjelder spesielt i tabeller over diverse vinnere (av sportsturneringer/eurovision/nobelpris osv). Her mener jeg årstallene bør lenke til artikler av typen Nobels fredspris 1987 eller ikke lenke i det hele tatt, hvis det er helt uaktuelt at en slik artikkel noen gang opprettes. Dette vil selvfølgelig føre til flere røde lenker, men jeg mener dette er bedre enn utallige lenker uten noen praktisk funksjon for leserne. Et skritt i riktig retning mener jeg er de nylig opprettede artiklene av typen Litteraturåret 1957 og jeg mener det bør lenkes til denne typen artikler oftere enn til de rene årstallsartiklene. Det generelle poenget er altså at det lenkes til det mest mulig spesifikke, gjerne ved at flere ord inngår i en lenke, i stedet for at det lenkes direkte til grunnenhetene. Altså bør artikler som nevner engelsk fotball lenke til engelsk fotball og ikke til England og fotball. Leserne som evt. måtte ønske å komme til en av de to siste, vil uansett kun være et ekstra klikk unna, da artikler av typen engelsk fotball stort sett vil ha lenker til England og fotball i innledningen. Wikijens 19. mai 2009 kl. 14:25 (CEST)

Det er mye enklere å skrive om "Norge" og "litteratur" enn "Norges litteratur". Artikler ala "Norges litteratur i 1957" er enda vanskeligere. Bruker:Jeblad 19. mai 2009 kl. 19:34 (CEST)

Er mye enig i det du skriver. Selv lager jeg aldri lenke av opplagte og velkjente ord som «forfatter», «film» osv. Jeg synes en artikkel fremstår som forsøplet hvis det er for mye lenker, og de mest trivielle og velkjente ordene bør man unngå å lenke.Ezzex 19. mai 2009 kl. 23:47 (CEST)

Jeg har tenkt lignede tanker, og er helt enig i det du skriver. Jeg har så smått forsøkt å begynne å lenke som [[Engelsk fotball|engelsk fotballspiller]] og så videre, men gamle (u)vaner er vonde å vende. Jeg skal prøve å huske på dette fremover. —Kjetil_r 19. mai 2009 kl. 20:19 (CEST)

Jeg har tidligere kommentert det samme. Fikk masse motbør om at det var veldig viktig å lenker f.eks. årstall. Årstall lenkes mye mindre på en: Etter mitt syn er dette som oftest støy i artikkelen. Personlig har jeg aldri fulgt en årstall-lenke ut over å se hvor det førte meg hen. Resultatet er normalt helt irrelevant i forhold til den artikkelen en leser. Ser at enkelte har fjernet endel lenker ut fra en betraktning om at en ikke skal blåmerke uvesentligheter. Det er en innfallsvinkel jeg støtter. Lenker er både greie, men også forstyrrende. Derfor bør en velge dem med omtanke. (men det er selvfølgelig ikke lett og entydig.) Dersom årstall og datoer er viktige, så burde det finnes søkemetoder som finner og sorterer. KjellG 19. mai 2009 kl. 22:48 (CEST)

Jeg ser et lite problem her. Når man har vært (for?) lenge på WP som bidragsyter er man knapt noen «typisk» bruker/leser lengre. Det blir litt som å huske egen barndom. Jeg er enig i at ubegrunnet overlenking ikke er bra, men har innbilt meg at «noen» på en eller annen måte ville ha nytte av i hvertfall steder og årstall. Men jeg kan for lite om sortering og spesifiserte søk til å vite om det stemmer. Men tankene er gode de - skal prøve å dempe meg. Bjørn som tegner 19. mai 2009 kl. 23:40 (CEST)

Jeg har ikke vær her så lenge så jeg husker egen "barndom"; "hvorfor lenkes alle disse årstallene" ?? Dette er selvfølgelig en vrien balansegang uten klare svar. Selv forsøker jeg å lenke det jeg tror leseren vil være ukjent med eller nysgjerrig på, men det blir selvfølgelig litt subjektivt. KjellG 20. mai 2009 kl. 00:12 (CEST)

Har tenkt mye av det samme, men ikke satt ord på det. Jeg skal også ta med meg dette i det videre arbeidet. - Mr. Hill 20. mai 2009 kl. 00:24 (CEST)

Til Bjørn. Jeg tror også folk har nytte av lenker til steder generelt og kanskje til årstall i enkelte tilfeller. I mange tilfeller vil det i en artikkel uansett være gode anledninger til å lenke til et land, kanskje i infoboksen, kanskje et annet sted, uten at dette trenger å være i forbindelsen norsk/tysk/fransk forfatter/komponist/filosof. Her mener jeg som sagt lenkene til landene er noe malplassert og at det ville være nyttigere med lenker til artikler som omhandler bestemte temaer innen landets historie eller kultur. Denne typen artikler er vel for øvrig noe som er for tynt dekket på wikipedia etter hva jeg husker fra sammenligningen mellom Store Norske Leksikon og Wikipedia (der tror jeg det ble brukt eksemplet finske forfattere, hvor det ble påpekt at vi dekker flere enkeltforfattere, men mangler en artikkel som trekker de store linjene i finsk litteratur). Kanksje vi kunne få på plass en form for rødliste over slike temaartikler som mangler og at vi forsøker å lenke til slike selv om artiklene foreløbig mangler? Røde lenker er vel ofte en motivasjon til at artikler skrives.

Angående årstall, kunne det kanskje være en hovedregel at ting som nevnes i årstallsartiklene under hendelser også har lenke tilbake til årstallet? Altså behøver f. eks. ikke alle enkeltdeltakerne i årets Eurovision å ha lenke til 2009 (de kan ha til artikkelen Eurovision Song Contest 2009), men selve artikkelen Eurovision Song Contest 2009 er det naturlig at har lenke til 2009.

Det er mulig jeg har for store visjoner om alt denne wikipediaen skal inneholde, vi er tross alt ganske få som arbeider med den, men jeg liker generelt at vi bygger opp en grunnstruktur basert på hva den ideelt burde inneholde, selv om det er langt frem. Måten kategorisystemet er bygd opp illustrerer ganske godt hvordan jeg ser for meg at også lenkingen i artikler som hovedregel bør fungere, altså med små skritt frem og tilbake mellom det mere generelle og det mere spesifikke, selv om internlenkene selvfølgelig også kan gjøre store sprang både på langs og på tvers der hvor det er naturlig. Wikijens 20. mai 2009 kl. 08:48 (CEST)

Lenking på årstall og oversikter over hva som har skjedd de enkelte årene er mye viktigere enn en skulle tro. For å ta noen eksempler; over en uke for noen dager siden hadde 1989 267 treff, 1990 288 treff og 1991 342 treff. Tilsvarende tall fra 1800-tallet; 89, 75 og 56. Tall for 2008 var 617 treff. Lenking på land er enda viktigere; tilsvarende tall for Tyskland er 3590 treff og for Sverige 2981 treff. Det er en grunn for at vi lenker til slike artikler, og grunnen er at de er viktige og brukes mye. — Jeblad 20. mai 2009 kl. 09:14 (CEST)

Mer interessant enn antall treff på årstall hadde det vært med en oversikt over hvor lenge lesere er på årstallsidene. Jeg vil gjette på at en del lesere gjør som KjellG skriver over; klikker på årstallet for å se hvor man føres videre til. Jeg finner de generelle årstallenkene mer forstyrrende enn nyttige (og har gjort det siden jeg var «nyfødt»), men årstallenker som fører til noe mer spesifikt er bra. I andre tilfeller av lenker synes jeg av og til at det er for få. En typisk Utmerket Artikkel er så lang at det blir veldig tungvint at sentrale begreper kun lenkes en gang – ofte scroller man jo ned/bruker innholdsfortegnelsen og misser lenken. Videre er lenker fra bildetekster/beskrivelser ofte veldig nyttige da bildene fanger oppmerksomheten – da er det enklere å kunne klikke seg videre derfra istedet for å finne lenken i teksten. Mvh Prillen 20. mai 2009 kl. 09:45 (CEST)

Statistikk på hvordan sider brukes er ekstremt vanskelig å kvalitetsssikre, og bare unntaksvis kan det gjøres på live nettsteder. Utfra tidligere diskusjoner her inne tviler jeg på at det er mulig å få aksept for å sette opp noe slikt. Når det gjelder lenking i store artikler så er dette en separat debatt. I utgangspunktet lenkes artikler der begrepene beskrives i teksten for å få nærhet mellom problemdefinisjon og problemløsning. Andre wikier har valgt alternative løsninger for å lage relaterte oversikter i artiklene, ofte ved å bruke dynamiske lister i forskjellige konfigurasjoner. Blant annet brukes slike på Wikinews. — Jeblad 20. mai 2009 kl. 09:58 (CEST)

Når en anbefaler å kun lenke første gang et begrep dukker opp i artikkelen, så tar jeg det som et eksempel på at en ønsker å redusere unødvendig og forstyrrende lenking. Så er det selvfølgelig individuelt hva som oppleves som "for mye" og "for lite" og det kan bli lnat opp til der en finner temaet lenket. Ville følgende modell vært ønskelig: Legg musepekeren på et (hvilket som helst) ord du ikke forstår og få opp en infoboks fra ordboka og ev artikkelnavn om det finnes en artikkel om emnet. Dette ikke ment som en erstatnig for dagens rød/blå, men som en kombinert "taggedemper" og hjelp?

Til Jeblad: Hvorfor ser det ut til at årstallslenker er mindre viktige på en enn på no?
Wikijens skriver: "men selve artikkelen Eurovision Song Contest 2009 er det naturlig at har lenke til 2009." NEI det er det ikke! Så langt jeg kan se så står det ikke noe på 2009 om Eurovision Song Contest 2009. Dette blir da et eksempel på en meningsløs lenke. Når Jeblad nevner at det er mange søk mot årstalllenker, ja, men de er også kanskje de lenkene med høyest forekomst, så hvis "sannsynligheten for at en hvilken som helst blå lenke blir valgt = 0,000001 * masse lenker", så? KjellG 20. mai 2009 kl. 11:55 (CEST)

Enig med Wikijens, lenkene bør være relevante og det lenkes altfor mye til årstall. Hvorfor noen skulle ha interesse av å klikke på en masse årstall er ukjent for meg, det bør holde at man f.eks i biografier lenker til født/død. Ulf Larsen 20. mai 2009 kl. 12:00 (CEST)

Da må det samtidig være et krav at biografipersonens født/død er omtalt på årstallsartikkelen, jfr manglende omtale av MGP på 2009. KjellG 20. mai 2009 kl. 12:07 (CEST)

Til KjellG. Jeg er i prinsippet enig med deg, så det var et dårlig valg av eksempel med Eurovision Song Contest 2009, ettersom det ikke står nevnt i artikkelen 2009. Jeg foreslår altså som en tommelfingerregel at det som er interessant nok til å nevnes i årstallsartikklene også har lenker tilbake til årstallene. Wikijens 20. mai 2009 kl. 12:58 (CEST)

Eurovision Song Contest 2009 kunne da evt. lenke til Musikkåret 2009 eller TV-året 2009. Wikijens 20. mai 2009 kl. 13:02 (CEST)

Wikijens: Prøv å skrive leksikalske artikler om Musikkåret 2009 eller TV-året 2009 – og husk artikler, ikke lister. Det virker enkelt helt til du prøver, da vil du finne at det er svært lite som skiller slike artikler fra foregående år.

KjellG: Antall sidevisninger er hovedsakelig en funksjon av traff på søkemotorer, men antall treff kan påvirkes ved å sørge for bedre lenking slik at de ranker bedre. Planløs klikking på lenker, som er det jeg tror du argumenterer for at gir trafikken, er nokså uvanlig. Derimot er det kjent at årstallsoversikter brukes nokså hyppig i avisredaksjoner. — Jeblad 20. mai 2009 kl. 20:04 (CEST)

Jeg kan ærlig talt ikke skjønne at dagens system er så veldig «forstyrrende». Har muligens noe med at man er så vant til det. – Erik, 20. mai 2009 kl. 15:39 (CEST)

Siste 24 timer har 21. mai blitt fremvist 550 ganger. Oversikten 20. mai er på retur (readers exercise; hvorfor er den det?) og er nå på bare 284 sidevisninger siste 24 timer. Det sier noe om hvor mye slike oversikter brukes. — Jeblad 21. mai 2009 kl. 11:38 (CEST)

Tallenes tale er grei, men tolkningen? Var dette kun nysgjerrighet (og det finnes så mange dato/årstall-lenker), eller fant brukeren noe av verdi? Er et mulig mål på nytteverdien hvor mange lenker brukeren fulgte UT igjen fra en dato/årstall-artikkel? "Hei! det skjedde noe den 7. februar som jeg vil vite mere om". KjellG 21. mai 2009 kl. 12:04 (CEST)

En leser er innom 2.5-3.5 artikler per sesjon, og det er kjent at de aller fleste kommer inn via Google. De har søkt på en artikkel, de går inn på artikkelen, og klikker seg videre fra denne to ganger. — Jeblad 21. mai 2009 kl. 12:14 (CEST)

Til Jeblad: Når vi har teppebombet artiklene våre med interne lenker til datoer så ville det være svært merkelig om ikke en eller annen trykket på de. At noen har gjort det beviser ikke noe annet at lenken var der og den ble trykket på - om leseren fikk hva hun/han forventet vet vi ikke noe om. Min påstand, som er like god som din, er at datolenker har vi alt for mye av og de bør kraftig reduseres.

Skal vi få noe sikre data på dette så må vi observere brukere når de benytter Wikipedia. Samtidig så er det slik at «på seg selv kjenner man andre», og jeg tror knapt jeg har klikket på en datolenke. Ulf Larsen 21. mai 2009 kl. 13:06 (CEST)

Jeg gjorde et eksperiment, valgte året 1949 og klikket på funksjonen "Hva lenker hit". Håpet var at listen over artikler skulle kunne si meg noe om dette året. Det gjorde det ikke, fordi de forskjellige ariklenes pekere til årstallet ikke hadde noe særlig felles. Riktignok forekommer fødsels- og dødsår hyppig, men alt mulig annet også. Jeg valgte en artikkel helt tilfeldig (ikke HELT tilfeldig riktignok, den forekom tidlig i listen), og fant i artikkelen basketball at nærmest ethvert årstall var lenket opp helt ukritisk. Se på en tilfeldig valgt setning her : «Den første gangen basketball var med i de olympiske leker var i Berlin i 1936».

Nå var ikke Berlin lenket opp, men det var sikkert ikke i artikkelen om byen Berlin folk ville se etter opplysninger heller. Etter min mening SKAL lenkene peke til De olympiske sommerleker i Berlin 1936, kjent som Sommer-OL 1936. Kikk mer i artikkelen om basketball og se hvor mye glede du har av de 60 årstallpekerne artikkelen inneholder.

Hva med nytteverdien i følgende lenker : «I 1964, 1965, 1967 og 1968 vant Real Madrid gullet»?

TorSch 21. mai 2009 kl. 13:09 (CEST)

(Justert innrykkc

Skalerer dette? Eks: 250000 artikler, av disse er 10%=25000 biografier. Hver biografi = 3 datoer: født, død, oppdaget. Hver dato-artikkel bør derved ha minst: 25000*3/365 = ca. 200 oppføringer. Tilsvarende for årstall. Det ser ikke slik ut pt. KjellG 21. mai 2009 kl. 13:13 (CEST))

Årstallslenker/datolenker kan være nyttig for noen, f.eks. om man vil lese om ANDRE ting som skjedde i 1968, år 29 eller 27. april. Jeg ser ikke problemet med at mange årstall og datoer er lenket, linkene spiser da ingen mat...? Bedre å lenke en gang for mye enn en gang for lite, internlenkene er en styrke for wikipedia. (Men neida, man trenger dem ikke overalt - men som Bjørn sier: folk som har vært her en stund er ikke nødvendgvis typiske wikipedia-lesere mer.) Sindre Skrede 21. mai 2009 kl. 16:33 (CEST)

Helt enig med TorSch. For meg handler det ikke så mye om at datolenkene direkte plager meg, men at lenkene kunne ha vært mye nyttigere hvis de pekte til noe relevant, noe ditt eksempel med Berlin 1936 illustrerer ypperlig. Wikijens 21. mai 2009 kl. 18:59 (CEST)

Det er vel strengt tatt et skrekkeksempel, og ikke noe som representerer dato- og årstallslenking i sin helhet på Wikipedia. Selv skriver jeg endel politikerbiografier, og hvis jeg referer til f. eks. et år for innvalg i f. eks. et parlament, så lenker jeg heller til det spesifikke valget heller enn året. Det samme mellom idrettsutøvere og idrettsarrangementer som f. eks. OL. Det er noe vi alle kan bli flinkere på, men det er ikke det samme som at man skal bruke mye tid på å vurdere om man skal lenke et årstall eller en dato, evt. fjerne eksisterende, heller enn å faktisk skrive. – Erik, 21. mai 2009 kl. 20:44 (CEST)

Ingen bestrider at artikler om årstall og datoer er viktige. Spørsmålet er om internlenkene til slike artikler er fornuftige eller ikke. For min egen del kan jeg si at slike internlenker gjorde meg oppmerksom på at årstalls- og datoartikler finnes. Etter den tid har jeg aldri klikket på en slik lenke, men har ofte søkt opp slike artikler direkte. Hildekd 23. mai 2009 kl. 17:45 (CEST)

PDF-generator

På svensk wikipedia er det nå lagt inn en PDF generator som jeg synes gir fine utskrifter, mye finere enn de vi kan tilby her. Noe å tenke på? ( Eksempel ) Hogne 24. apr 2009 kl. 12:53 (CEST)

LEKKERT! Slik må vi også ha! KEN 24. apr 2009 kl. 13:03 (CEST)

Enig, - hvem kan få til dette? - Mr. Hill 24. apr 2009 kl. 13:47 (CEST)

Det er bare å bli enige om at vi ønsker oss det, så må noen gå på bugzilla og be om det aktiveres med henvisning til diskusjonen her... Laaknor 24. apr 2009 kl. 16:08 (CEST)

Hvilke argumenter finnes det mot å aktivere funksjonaliteten? Hogne 24. apr 2009 kl. 17:13 (CEST)

Det er flere slike løsninger som er prøvd ut. Noen av de er gode på små artikler, noen på større artikler, noen på samlinger av artikler og atter andre kan brukes for å generere trykte bøker. Felles for alle løsninger som produserer PDF-filer er at de generer kjørbar kode og kan medføre en sikkerhetsrisiko. — Jeblad 24. apr 2009 kl. 18:11 (CEST)

Det kan medføre en sikkerhetsrisiko å gi noen administrator-tilgang på Wikipedia også (tilgang til å skrive javascript-kode i MediaWiki-navnerommet som kjører på alle brukere), så det punktet er i mine øyne ikke helt relevant. Brion og Tim har stålkontroll på all kode som legges inn i Wikimedia-produksjon, og utviklingen der er som alt annet i MediaWiki-sammenheng åpent og tilgjengelig. Forøvrig er det flere PDF-løsninger som er testet ut, og nå har noen bedømt det til at et av dem er klare for produksjon, så i mine øyne er det helt greit å aktivere dette. Laaknor 24. apr 2009 kl. 19:12 (CEST)

Javascript skal i utgangspunktet kjøre i en sandkasse og har ikke tilgang til filsystemet utover mer eller mindre veldefinerte høl, så sammenligningen halter litt. Uansett er det ikke det som var mitt poeng; det finnes flere løsninger og de kan medføre en sikkerhetsrisiko. Vi velger hva vi vil bruke, og det er ikke gitt at vi skal velge hverken det ene eller det andre – eller at vi skal la en begrenset sikkerhetsrisiko være en showstopper. Selv har jeg satt opp noen slike løsninger og det jeg fant var at de nesten ikke ble brukt. En mulig årsak var at de ikke ga noen merverdi, det var ingen grunn for folk til å bruke dem. Det jeg tror er at de kun brukes i de tilfellene hvor noen planlegger å bruke artikler i en off-line situasjon, og det er noe som sjelden planlegges. Det eneste jeg kan komme på i farten er eksamener, og da må «jukselapper» forberedes. Den ene PDF-utvidelsen bruker kategorier som utgangspunkt, mens en annen lar brukeren plukke sammen samlinger på egenhånd. — Jeblad 24. apr 2009 kl. 20:15 (CEST)

Det er framleis mange ute i den vide verda som likar å lære ting ved å lese det på papir. Dersom det er eit større fagfelt så ynskjer nokre å kunne notere litt i margen på ein annan måte enn ein kan gjere på den skjermen eg sit å arbeider med no. Dersom det finst fleire løsningar så kan det vere verdt å prøve fleire av dei, kanskje? Uansett meiner eg at den versjonen dei har på tysk og svensk wikipedia er mykje betre enn utskrift-alternativet her.

Tryggingsrisikoen ser for meg ikkje ut til å vere blokkerande. (For meg er det tillitsvekkjande når tysk wikipedia har godtatt det.) Laaknor seier det er rimeleg enkelt å få det implementert.

Eg foreslår at vi i ein prøveperiode installerer funksjonaliteten, så kan vi deretter vurdere om vi vil ha det her permanent. Hogne 27. apr 2009 kl. 15:38 (CEST)

Jeg støtter det, jeg har flere ganger skrevet ut Wikipedia-artikler for å lese dem for eksempel på reiser, og har hver gang irritert meg over hvor stygge utskriftene blir. Haakon K 28. apr 2009 kl. 02:31 (CEST)

OK, Jeblad, kan vi då stadfeste at vi har konsensus om dette og at ein administrator kan opprette ein bug slik som 16178?

Veldig fint om vi kan få fikset dette. Harry Wad 28. apr 2009 kl. 10:50 (CEST)

Har nå rapportert inn ønske 18618 om å aktivere tilleggsmodulen Collections Laaknor 28. apr 2009 kl. 23:03 (CEST)

Nei det er ingen konsensus på å legge inn denne utvidelsen, men det er ikke sikkert at det trengs noen konsensus på det her. Antakelig vil ikke denne utvidelsen bety noe som helst fordi ytterst få skriver ut sider, det er min erfaring fra andre tilsvarende nettsteder. Spesielt formaterte sider som kun brukes for utskrift og som må aksesseres via egne lenker brukes i størrelsesorden en av 1000 til en av 10 000 sidevisninger. De lavere anslagene er nok mer sannsynlig enn de høyere. En spesialfunksjon som medfører at brukeren må lære noe vil bli brukt enda mindre. Personlig er det andre utvidelser jeg ser på som langt mer essensielle, for eksempel dynamiske lister. — Jeblad 1. mai 2009 kl. 00:23 (CEST)

Etter litt nattlig brainstorming så kom det opp to idéer som er aktuelle, og de er knyttet til faktapakker for to anvendelser. Det ene er turisme, det andre er undervisning. Skal de være aktuelle så må det legges en god del arbeid i å finne frem til hva som gjør dem tilstrekkelig aktuelle.

For den første gruppen finnes det faste turistruter som jeg antar er aktuelle, men mange selskaper gjør sine egne variasjoner. En kan da tenke seg standardruter som er aktuelle for de fleste, og så kan guider lage sine egne variasjoner. Typisk vil disse følge ruter som vi kan få fra Visit Norway, gjerne faktapakker som følger de nasjonale turistveiene.

Den andre gruppen faktapakker vil være for undervisning i skoleverket. Det er kjent at disse sliter med å få tak i kompendier av tilstrekkelig kvalitet i bestemte fag. Her kan dette gi et kosteffektivt alternativ. Hvis vi skal klare å «selge inn» dette ovenfor skoler så trenger de imidlertid noe som er av høy kvalitet, og spørsmålet er hva dette skulle være. Her holder det ikke at noen artikler er av bra kvalitet, alle må være av bra kvalitet. Vi bør også ha slike faktapakker for mer enn ett enkelt fag, det bør være såvidt mange at lærerne vet at dette er et reelt alternativ. — Jeblad 1. mai 2009 kl. 03:08 (CEST)

Hva har det med PDF-generator å gjøre ? KEN 1. mai 2009 kl. 12:08 (CEST)

En pdf-generator skriver ut til bøker eller faktapakker. Skal en slik generator være nyttig, bør vi også ha et produkt den kan skrive ut. Slike produkter kan være turistrute-bøker eller ekstrabøker for skoleverket. Jeg gleder meg over de mange idevekkende innspill som kommer for hvordan wikipedia kan bli mer aktuelt og anvendbart. Mvh Harald Haugland 1. mai 2009 kl. 14:39 (CEST)

KEN: slike innlegg som det over her gjør man best i å bare overse. —Kjetil_r 1. mai 2009 kl. 15:44 (CEST)

Wikipedia på svensk har nå både støtte for PDF og bøker, tror begge deler er gunstig å ha her også. Når vi får dette på plass så bør vi teste ut endel vanskelige sider, f.eks Karplanter som idag fungerer dårlig i utskrift. mvh - Ulf Larsen 1. mai 2009 kl. 20:37 (CEST)

Det er mye som er fint og flott, og når noen vil ha det så skal jo alle applaudere – må vite. Problemet er at det ikke er gitt at det blir brukt eller medfører trafikk. Et «ja» er ofte minste problemet, de fleste har imidlertid skjønt at fint og flott som oftest medfører jævlig mye arbeid. Utvidelsen er en av flere som lager pdf-filer, og også odf-filer og trykte bøker, men det viktige er ikke å ha den, men å ha noe å bruke den til. Dette noe medfører arbeid. Utvidelsen er ikke en quick-fix for å få pene utskrifter av karplanter eller andre enkeltartikler, det er et verktøy for å lage faktapakker slik som Norske rovdyr som da tar for seg vanlig ulv (canis lupus lupus), brunbjørn (ursus arctos), eurasisk gaupe (lynx lynx), jerv (gulo gulo), rødrev (vulpes vulpes) og fjellrev (Alopex lagopus). Men selvfølgelig, vi kan jo legge den til som «kjekt å ha». — Jeblad 2. mai 2009 kl. 11:38 (CEST)

Dette er veldig bra for å få til fine utskrifter av feks. artikkelen om [karplanter]]. Bep 3. mai 2009 kl. 00:14 (CEST)

Dette er en heller dårlig løsning for utskrift av enkeltartikler, det er hovedsakelig en løsning for å samle flere artikkler i et større hele. — Jeblad 6. mai 2009 kl. 23:25 (CEST)

Det kan være at du har en bedre løsning for utskrifter av web-sider enn jeg har, for meg er dette et fremskritt -- Hogne 6. mai 2009 kl. 23:35 (CEST)

Det finnes mange utvidelser som er bedre for enkeltartikler. Denne utvidelsen er lagd for å lage samlinger av artikler, gjerne slike som består av titalls eller hundretalls artikler, og da gjerne slike samlinger som brukes for e-bøker og trykte bøker. — Jeblad 6. mai 2009 kl. 23:58 (CEST)

Da har jeg testet Karplanter og det gikk dårlig, her trengs det mer arbeide desverre, artikkelen er kraftig barbert i forhold til den på nett. Ulf Larsen 7. mai 2009 kl. 00:19 (CEST)

Det ser ut som om det er et gammelt problem som har gjenoppstått. Når en bruker en mal som argument til en annen mal så blir den innerste malen feiltolket om den har en navngitt parameter. Da blir den innerste malens innledning slukt og alt går i ball. Ved å fjerne {{samleboks}} forsvinner problemet, men egentlig er ikke malen problemet, det kommer fra parseren som brukes av utvidelsen.

Det er også problemer med {{clade}} som ikke skalerer på en forutsigelig måte. (Se seksjonen «Karplantenes fylogeni».) I dette tilfellet er det ikke gitt hvordan den skal skalere og det er ikke enkelt å løse problemet, den er en tabell og denne reskalerer når den mangler plass inne i tabellen. For meg ser det ut som om felt ute til høyre presses ned, med det resultat at tabellen blir lavere og veldig bred. Antakelig vil dette skje med alle tabeller som bruker den her typen formatering. — Jeblad 7. mai 2009 kl. 01:13 (CEST)

• Infobokser kommer i full bredde, se for eksempel Europavei 16 (Norge).
• Artikkelen Urnes stavkirke gikk rett på ryggen, her er det noe seriøst galt.
• Malverk som bruker JavaScript for å bli presentable må skrives om slik at de fungerer tilfredstillende uten at kode kjører, se Bergensbanen

Ang. Urnes stavkirke - Sjekket Tingelstad kirke, og Gjøvik. Kom fram til at hvis du bruker E(i stedet for Ø) for øst i malen [[Mal::koordinater]], så fungerer ikke PDF-generatoren. WTF? Underligste feilen jeg har vært borti på lenge. — Kagee 7. mai 2009 kl. 15:46 (CEST)

Ser for meg mange skrudde feil! Vel, vi får bare gå på og prøve å fikse alle feilene. Det første er vel å få opp en liste over kjente feil og hvordan de kan fikses. — Jeblad 7. mai 2009 kl. 16:10 (CEST)

• Kjempebra! Dette er noe jeg har savnet lenge! Mvh Fredrik Ookubi 7. mai 2009 kl. 19:03 (CEST)

---

Då har me hatt tilgang til PDF-versjon ei stund og kan vurdere den. Slik eg ser det kan dette i mange tilfelle vere eit godt hjelpemiddel og det er verdt å ha med vidare. Likevel er det slik at det er manglar ved verktøyet og ei vidareutvikling er påkrevd. Eg foreslår at me difor opprettar ei side (til dømes Wikipedia:PDF-versjon#Feil og endringsønsker) der ein kan melde feil og dokumentere saker som ligg i bugzilla. Eit anna alternativ er å fjerne verktøyet til det har blitt betre. Hogne 15. mai 2009 kl. 15:30 (CEST)

Ingen som meiner noko her? Skal eg forsøke samle inn problemområda og leggje dei i Wikipedia:PDF-versjon#Feil og endringsønsker ?? Hogne 24. mai 2009 kl. 20:07 (CEST)

Det var vel litt mange som trodde produktet fungerte noe bedre enn det faktisk gjør. Fordi få har prøvd ut løsningen, og prøvd å løse problemene, er det nok få som har innspill. Etter hva jeg har forstått er løsningen nå på relativt få prosjekter. De få som har den bør antakelig bruke muligheten til å påvise feil og mangler slik at de kan løses. Hvis du vil bruke tid på å systematisere en feiloversikt så tror jeg det er lurt, men det kan som sagt bli vanskelig å få med folk på et slikt prosjekt. — Jeblad 24. mai 2009 kl. 20:19 (CEST)