Hopp til innhold

Faseovergang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oversikt over aggregattilstander og faseoverganger.

En faseovergang i fysikken betyr at stoff endrer kvalitative fysiske egenskaper, det vil si at det går fra en fase (aggregattilstand) til en annen. Overganger mellom de vanlige fasene har navn som er utbredte i dagligtalen, som «smelting» (overgang fra faststoff til væske) eller «frysing» alt. «størkning» (overgang fra væske til faststoff.

Eksempler på faser er faststoff, som karakteriseres ved fast volum, væsker som fyller tilgjengelig areal, men ikke hele volumer, og gasser som fyller alt tilgjengelig volum. Tilsvarende kan man også beskrive faser ved hjelp av mikroskopiske egenskaper slik som graden av uorden og hvilke symmetrier stoffet har. I tilfellet vann er is en ordnet fase hvor molekylene sitter i et regulært gitter, mens flytende vann er en uordnet fase.

Faser og faseoverganger trenger ikke ha noe med romlige engenskaper å gjøre, og det finnes et utall av faser med gitte magnetiske, elektriske, og elastiske egenskaper. Eksempel er overgang fra vanlig leder til superleder ved en annenordens faseovergang.

En faseovergang skjer ved at tilstandsvariable som temperatur og trykk, endres. For eksempel kan man få vann til å koke (gå fra væske til gass) ved å øke temperaturen eller ved å redusere trykket. Man kan også få en faseovergang ved å endre de kjemiske egenskapene, for eksempel få is til å smelte ved å tilsette salt.

Fasediagrammer et viktige hjelpemidler til å få oversikt over fasene til stoff. Et fasediagram inneholder tilstandsvariabler langs aksene, og regionen som utgjør hver fase er tegnet inn. Faseovergangen skjer på skillelinjene mellom regionene (som noen ganger er skarpe, andre ganger ikke).

Eksempler på faseoverganger

[rediger | rediger kilde]

Typer av faseoverganger

[rediger | rediger kilde]

Man deler gjerne faseoverganger inn i tre typer.

Andre betydninger

[rediger | rediger kilde]