Hopp til innhold

Bibliotheca Alexandrina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bibliotheca Alexandrina
Biblioteket i Alexandria
مكتبة الإسكندرية‎‎
LandEgypt
HovedkontorAlexandria, Egypt
AdresseAl Azaritah WA Ash Shatebi
Opprinnelse16. oktober 2002
NasjonalbibliotekarIsmail Serageldin
Medlemskap
8 oppføringer
Digital Library Federation[1]
World Digital Library[2]
International GLAM Labs Community[3]
Biodiversity Heritage Library[4]
International Federation of Library Associations and Institutions[5]
African Library and Information Associations and Institutions[6]
UNESCO Global Open Science Partnership[7]
International Internet Preservation Consortium[8]
Daglig lederIsmail Serageldin
Nettstedwww.bibalex.org (ar, fr) (2017)
www.bibalex.org (en)
Kart
Bibliotheca Alexandrina
31°12′32″N 29°54′33″Ø

Bibliotheca Alexandrina (norsk: Biblioteket i Alexandria; arabisk: مكتبة الإسكندرية‎‎, Maktabat al-Iskandarīyah) er et betydelig bibliotek, nasjonalbibliotek, galleri, museum, og kultursenter lokalisert ved bredden av Middelhavet i den egyptiske byen Alexandria. Det er både til minne om antikkens kongelige bibliotek i Alexandria, som har gått tapt, og et forsøk på å tenne på nytt den stråleglans som det tidligere senteret for lærdom og forskning representerte. Den storslagne, internasjonalt anerkjente bygningen er tegnet av det norsk arkitekturfirmaet Snøhetta som vant konkurransen om bygget blant 1 400 andre tilbydere. Konstruksjonen begynte i 1995 og var fullført i 2002.[9]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Bibliotheca Alexandrina
Middelhavsfronten av biblioteket.
På innsiden av Bibliotheca Alexandrina

Ideen å gjenopprette det gamle biblioteket går tilbake til 1974 da en komite opprettet av Universitetet i Alexandria valgt ut et landområde for sitt nye bibliotek, et sted mellom strandkanten og universitetets campus, og nært det stedet hvor det gamle biblioteket en gang sto. Forestillingen å gjenskape det gamle biblioteket spredte seg til andre enkeltindivider og organisasjoner. En ledende tilhenger av prosjektet var den tidligere egyptiske president Hosni Mubarak; UNESCO var også raskt til å omfavne konseptet med å skjenke middelhavsregionen med et framragende senter for kultur og vitenskap. En arkitektonisk designtevling ble organisert av UNESCO i 1988 for å få valgt en utforming som var verdig for stedets og dets kulturarv. Tevlingen ble vunnet av Snøhetta, et norsk arkitektfirma, i konkurranse med mer enn 1 400 forslag. De første forsøk for finansiering av prosjektet ble gjort med en konferanse holdt i Aswan i sørlige Egypt i 1990. Det sikret 60 millioner amerikanske dollar, hovedsakelig fra arabiske stater. Byggingen begynte i 1995, og etter at ytterligere rundt 220 millioner USD hadde blitt benyttet, ble komplekset offisielt innviet den 16. oktober 2002.[9][10][11]

Bibliotheca Alexandrina (BA) er trespråklig med litteratur på arabisk, engelsk og fransk. I 2010 mottok biblioteket en donasjon fra det franske nasjonalbibliotek, Bibliothèque nationale de France (BnF). Gaven gjorde Bibliotheca Alexandrina til det sjette største franskspråklige bibliotek i verden. Det er også nå den største lager av franske bøker i den arabiske verden, og har gått forbi bibliotekene i Tunisia, Algerie og Marokko, foruten å bli det fremste franske bibliotek i Afrika.[12]

Bibliotekskomplekset

[rediger | rediger kilde]

Bibliotheca Alexandrina stiger som en sol opp over strandpromenaden Cornichen i Alexandria. Bibliotekets formspråk er gjennomført, og bygger på enkle geometriske former. Det sirkulære taket sender et signal om et moderne, digitalt bibliotek, samtidig som det forholder seg til tid og solsymbolikk. Den store steinveggen som omhyller og beskytter bøkene mot lys og varme, er dekorert med all verdens skrifttegn.[11]

Dimensjonene på prosjektet er enorme: biblioteket har hylleplass for åtte millioner bøker,[13] hovedlesesalen dekker 20 000 km2 på elleve lag. Det er også et konferansesenter; spesialiserte biblioteker for kart, multimedia, for blinde og synshemmede, ung og barn; fire museer;[13] fire kunstgallerier for nye og midlertidige utstillinger; 15 faste utstillinger; et planetarium;[13] og et laboratorium for restaurering av manuskripter. Bibliotekets arkitektur er tilsvarende imponerende. Dets hovedlesesal står under en 32 meter høyt glasstak som skråner mot havet som et solur, og måler rundt 160 meter i diameter. De ytre veggene er gjort av grå granitt fra Aswan, dekorert med dybderelieffer av rundt 120 forskjellige bokstaver og skriftsymboler.[13]

Partnerskap med Internet Archive

[rediger | rediger kilde]

Bibliotheca Alexandrina har inngått et samarbeid med det digitale biblioteket Internet Archive som er basert i San Francisco, USA. Partnerskapet er bygget på målene om å bevare kulturarven for framtidige generasjoner og gi universell tilgang til menneskelig kunnskap. Bibliotheca Alexandrina administrerer kun serverspeil og ekstern sikkerhetskopi av Internet Archive.[14] Internet Archive har donert fem millioner USD til Bibliotheca Alexandrina, inkludert:

  • 10 milliarder nettsider som strekker seg over årene 1996–2001 fra 16 millioner ulike nettsteder;
  • 2000 timer med egyptiske og amerikanske TV-sendinger;
  • 1000 arkivfilmer;
  • 100 terabyte med data lagret på 200 komputere;
  • Utstyr for å skanne lokale bøker;[15]

Bibliotektjenester

[rediger | rediger kilde]

Det nye biblioteket i Alexandria er mer enn kun et tradisjonelt bibliotek. En del av de områder og utstillinger som det utgjør:

Hovedbiblioteket

[rediger | rediger kilde]

Hovedbiblioteket har kapasitet til å oppbevare millioner av bøker og dets tilknyttede bibliotekavdelinger: det franskspråklige bibliotek; oppbevaringsbiblioteket; og kartbiblioteket.[16]

Seks spesialiserte bibliotek

[rediger | rediger kilde]
  • Bibliotek for kunst og multimedia
  • Taha Husseins bibliotek for blinde og synshemmede. Oppkalt etter Taha Hussein, egyptisk professor i arabisk og ledende figur innenfor den arabiske renessanse i litteratur, Al-Nahda, og var selv blind fra treårsalderen.
  • Barnebiblioteket
  • Ungdommens bibliotek
  • Mikrofilmbiblioteket
  • Biblioteket for sjeldne bøker og spesialsamlinger

Kopi av Internet Archive

[rediger | rediger kilde]

Biblioteket gir til å skrive ut bøker, trykk på forespørsel, via Espresso Book Machine (EBM).[17]

Nobelseksjonen

[rediger | rediger kilde]

Nobelseksjonen inneholder boksamlinger av nobelprisvinnere i litteratur fra 1901 og fram til i dag. Nobelseksjonen ble innviet av dronning Silvia av Sverige og dronning Sonja av Norge den 24. april 2002.[18]

Fire museer

[rediger | rediger kilde]

Oldtidsmuseet

[rediger | rediger kilde]

Oldtidsmuseet (engelsk: Antiquities Museum) er det første arkeologiske museum som er lokalisert innenfor et bibliotek.[19] Museets fremste målsetning er å fremme forskning, kreativitet, og kulturell oppmerksomhet. Det huser rundt 1 316 gjenstander, og dets samling gir et glimt inn i egyptisk historie fra faraos tid til Aleksander den stores erobring, fra romersk tid og til islams dominans av landet. Samlingen omfatter oldtidsgjenstander avdekket fra under vannet ved Middelhavets bredder i nærheten av Alexandrias østlige havn og Abukirbukten.[20]

Museet har omtaler av oldtidsgjenstandene på tre språk: engelsk, fransk og arabisk.

Manuskriptmuseet

[rediger | rediger kilde]

Manuskriptmuseet, etablert 2001, gir besøkende og forskere tilgang til sjeldne manuskripter og bøker. Museet er inneholder verdens største samling av digitale manuskripter.[21] Det er en akademisk institusjon som er tilknyttet Bibliotheca Alexandrina, og dets uttalte målsetning er å bevare kulturarven, utvikle personale med ekspertise i konservering og restaurering av manuskripter og fremme en ny generasjon av nye konservatorer.

Manuskriptmuseet drives ved siden av Manuskriptsenteret som gir digital tilgang til mer enn 6 000 sjeldne bøker, kart, og dokumenter innenfor museets samling.[22] Det er tre seksjoner som huses innenfor museet:

  • Sjeldne samlinger: Seksjonen omfatter Bibliotheca Alexandrinas unike gjenstander, slik som originalmanuskripter, tidlig trykt bøker, kart, og antikke mynter.[23]
  • Mikrofilmer: Seksjonen omfatter mikrofilm av rundt 30 000 sjeldne manuskripter og 50 000 dokumenter, foruten også en samling fra British Library på rundt 14 000 arabiske, persiske og tyrkiske manuskripter, og som er betraktet som den største samling i Europa av sitt slag. I tillegg kan besøkende finne et stor arkiv på egyptiske og arabiske avisartikler.
  • Museografisk utstilling: Seksjonen er delt i Utstillingsgalleriet og Reiseutstillingen. Førstnevnte viser Manuskriptsenterets digitale publikasjoner og utvalgte digitale manuskripter. Museografi er en betegnelse for den systematiske beskrivelsen av innholdet i et museum.

Sadatmuseet

[rediger | rediger kilde]

Sadatmuseet er et eget museum for Anwar Al Sadat (1918–1981), Egypts tredje president, inneholder mange av hans personlige eiendeler; hans militærkapper, hans Nobelprismedalje fra 1978, hans kopi av Koranen, noen få av hans håndskrevne brev, bilder av ham selv og hans familie, og den blodflekkede militærkappen han bar den dagen han ble myrdet. Museet inneholder også en innspilling av hans stemme ved opplesning av Koranen, og ulike avisartikler som omhandler ham.[24]

Vitenskapens historie

[rediger | rediger kilde]

Vitenskapens historie er en fast utstilling som belyser høydepunktene innen vitenskapens historie i Egypt i tre hovedperioder: oldtidens Egypt, det hellenistiske Alexandria, og den arabisk-muslimske verden. Museets mål er å gjenopplive vitenskapelige oppdagelser og de store prestasjoner til oldtidens og antikkens lære, og deres oversettere da uten deres skrifter ville kunnskapen ha gått tap.[25]

Faste utstillinger

[rediger | rediger kilde]

Digitale samlinger

[rediger | rediger kilde]
  • Utstillingen Vår digitale verden viser fram en del av bibliotekets digitale prosjekter, inkludert digital arkiv av tidligere presidenter, Vitenskapelig superkurs, og Livets encyklopedi (EOL).[26] I tillegg er det digitale versjoner av verdifulle bøker tilgjengelige, blant annet Description de l'Egypte (1809-1829) og L'Art Arabe.[27]

Personlige samlinger

[rediger | rediger kilde]
  • Utstillingen Shadi Abdel Salams verden inneholder mange verkene og effektene til den egyptiske filmregissøren, manusforfatteren, og kostymetegneren Shadi Abdel Salam (1930-1986) fra Alexandria, donert av hans familie til biblioteket for en fast utstilling. Det omfatter hans personlige bibliotek, en del av hans møbler, flere priser, og mange av hans tegnete og malte filmskisser og kostymer fra flere av hans filmer.[28]
  • Utstillingen Inntrykk av Alexandria er delt i to seksjoner: Alexandria slik den er opplevd av kunstnere og reisende, og Kosmopolitiske Alexandria vist ved fotografiske minner.[29] Den første seksjonen viser kunstnere og reisendes originale litografier, kart, og graveringer som omhandler Alexandria i tidsepoken 1400- til 1800-tallet. Den siste seksjonen viser fotografier fra 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet, og gir oppmerksomhet til kulturverker fra forfattere og kunstnere fra denne tiden.

Culturama

[rediger | rediger kilde]

Culturama-hallen består av en stor 180 graders interaktiv komputerdrevet skjerm med en diameter på 10 meter som er satt sammen av ni adskilte flatskjermer arrangert i en halvsirkel og ni videoprosjektører kontrollert av en enkelt komputer. Culturama har virkeliggjort visning av informasjon som ikke hadde vært mulig ved et ordinært system.[30] Det hele ble utviklet av CULTNAT (Center for Documentation of Cultural and Natural Heritage; «Senter for dokumentasjon av kulturell og naturlig arv») og som patenterte systemet i 2007.

Det viser tre perioder fra Egypts historie:

  • Oldtidens Egypt
  • Høydepunkter fra islamske Egypt
  • Det moderne Egypt

VISTA

[rediger | rediger kilde]

VISTA (Virtual Immersive Science and Technology Applications) benytter seg av kunstig virkelighet-systemer. Det har flere prosjekter, blant annet:

  • BA-modellen: En komplett virtuell gjenskapelse av biblioteket, dens hovedbygning, planetarium, stduierommene, og selv bibliotekets møbler kan bli sett klart og virkelighetsnært i denne demonstrasjonen.
  • Sfinks
  • Sosio-økonomisk datavisualisering: en ny visualiseringsteknikk for flerdimensjonale numeriske data. Dette forsøket benytter data gitt av FN, bestående av helseomsorg, forventet levealder, og graden av lese- og skrivekunnskap over en periode på 25 år i del utvalgte land.

DAR-system

[rediger | rediger kilde]

DAR er en forkortelse for Digital Assets Repository, og kan oversettes i retningen av «Digital lagring av aktivum». Det er et system som er utviklet ved Bibliotheca Alexandrina av International School of Information Science (ISIS) i Alexandria for å opprette og håndtere digitale bibliotekssamlinger og bevare dem for framtidige generasjoner,[31] foruten også å gi fri offentlig tilgang til bibliotekets digitaliserte samlinger via webbasert søk og lesing[31][32] på DARs eget nettsted.[33]

Ledelse

[rediger | rediger kilde]

Bibliotekets nåværende direktør (per mars 2017) er egypteren Ismail Serageldin. Han var med på å opprette biblioteket, og sitter også i bibliotekets styrer for hver av bibliotekets tilknyttede forskningsinstitusjoner og museer. Han har også en professorstilling ved Wageningens universitet og forskningssenter i Nederland.

Postrevolusjonær deltagelse

[rediger | rediger kilde]

Bibliotheca Alexandrina har holdt en rekke forelesninger i 2011 til støtte for det egyptiske samfunnet og med fokus på den egyptiske revolusjonen i 2011, den egyptiske konstitusjonen og hva som kalles demokratiske regjeringer i arabiske nasjoner. Biblioteket viser også et fotogalleri av revolusjonen fra den 25. januar 2011, og arbeider med å dokumentere den i en rekke formater.[34]

Skepsis eller kritikk

[rediger | rediger kilde]

Skepsis eller kritikk mot biblioteket har hovedsakelig kommet fra to synsvinkler. Det har vært hevdet at biblioteket er en «hvit elefant» som er umulig å opprettholde i det moderne egyptiske samfunnet, og at det fungerer som et forfengelighetsprosjekt for den egyptiske regjeringen. Det er frykt for at sensur, som lenge har preget egyptisk akademia, vil også prege bibliotekets samlinger.[35][11]

Også bygningens omfattende arkitektur, som etterligner den stigende sol, blitt kritisert ved at altfor mye penger har blitt benyttet på konstruksjonen framfor bibliotekets faktiske innhold. Grunnet mangel på tilgjengelig økonomiske midler hadde biblioteket kun 500 000 bøker i 2002, noe som er et lavt antall sammenlignet med andre nasjonalbibliotek. Imidlertid har biblioteket mottatt ytterligere rundt 500 000 bøker fra Bibliothèque nationale de France, en håndsrekning fra det franske nasjonalbibliotek. Det har blitt beregnet at det vil ta ytterligere 80 år å fylle opp biblioteket til kapasiteten av dets nåværende finansiering. Biblioteket er derfor avhengig av donasjoner for å anskaffe bøker til sine samlinger.[36]

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Bilder av biblioteket
  • En antikk statue foran biblioteket
    En antikk statue foran biblioteket
  • Bibliotheca Alexandrinas basseng, tilstøtende til dets ytre vegg.
    Bibliotheca Alexandrinas basseng, tilstøtende til dets ytre vegg.
  • Bibliotekets basseng med Middelhavet i bakgrunnen.
    Bibliotekets basseng med Middelhavet i bakgrunnen.
  • Den hvite statue foran biblioteket. Fyrverkeri i bakgrunnen.
    Den hvite statue foran biblioteket. Fyrverkeri i bakgrunnen.
  • Innvendig av biblioteket.
    Innvendig av biblioteket.
  • Oldtidsmuseet
  • Mosaikk fra antikken avdekket ved undersøkelser under det nye biblioteket.
    Mosaikk fra antikken avdekket ved undersøkelser under det nye biblioteket.
  • Sarkofag av Mar Abba I fra 600 f.Kr.
    Sarkofag av Mar Abba I fra 600 f.Kr.
  • Gravobjekter med fjeset til en ape og en sjakal.
    Gravobjekter med fjeset til en ape og en sjakal.
  • En gammel versjon av Koranen.
    En gammel versjon av Koranen.
  • Gammelt vindu med inskripsjoner med navnene til de fire rettledede kaliefer.
    Gammelt vindu med inskripsjoner med navnene til de fire rettledede kaliefer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.clir.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.wdl.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «List of members», besøkt 11. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ about.biodiversitylibrary.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 3. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 5. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ arkiv-URL web.archive.org, en.unesco.org, besøkt 30. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ arkiv-URL web.archive.org, netpreserve.org, besøkt 22. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Davies, Clare: «Archive Map: Egypt» (PDF), Speak Memory. Arkivert fra originalen (PDF) den 6. oktober 2014.
  10. ^ «Bibliotheca Alexandrina - the revival of the Library», Greece.org
  11. ^ a b c «Å bygge en myte», NRK
  12. ^ «A Donation of Half Million Books from France to the BA», Bibliotheca Alexandrina, 1. desember 2009
  13. ^ a b c d «Bibliotheca Alexandrina», Lonely Planet.
  14. ^ «WSIS+10» (PDF). Den arabiske republikken Egypt, Ministeriet for kommunikasjon og informasjonsteknologi, s. 133.
  15. ^ «The Bibliotheca Alexandrina: A Truly Digital Library for the 21st Century», Internet Archive
  16. ^ «Bibliotheca Alexandrina Overview», Bibliotheca Alexandrina
  17. ^ «EBM Locations: List View» Arkivert 15. mars 2023 hos Wayback Machine., OnDemandBooks.com
  18. ^ «Nobel Section», Bibliotheca Alexandrina
  19. ^ «Overview – Antiquities Museum» Arkivert 19. oktober 2014 hos Wayback Machine., Bibliotheca Alexandrina.
  20. ^ «Antiquities Museum – Museums – Bibliotheca Alexandrina» Arkivert 7. oktober 2014 hos Wayback Machine., Bibliotheca Alexandrina.
  21. ^ «Manuscript Museum – Museums» Arkivert 8. oktober 2014 hos Wayback Machine., Bibliotheca Alexandrina.
  22. ^ «Manuscript Center – Academic Research Centers» Arkivert 8. oktober 2014 hos Wayback Machine., Bibliotheca Alexandrina.
  23. ^ «Manuscript Museum (MsM) – Manuscript Center» Arkivert 19. oktober 2014 hos Wayback Machine., Bibliotheca Alexandrina
  24. ^ «Launching the Sadat Museum and Digital Archive» Arkivert 21. februar 2009 hos Wayback Machine., Bibliotheca Alexandrina. 12. februar 2009.
  25. ^ «History of Science Museum», Bibliotheca Alexandrina
  26. ^ «From Printed to Digital – Permanent Exhibitions» Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine., Bibliotheca Alexandrina.
  27. ^ L'Art Arabe Arkivert 19. mars 2017 hos Wayback Machine.; se også L'Art Arabe, BibliOdyssey
  28. ^ «Personal Collections – Permanent Exhibitions» Arkivert 27. september 2014 hos Wayback Machine., Bibliotheca Alexandrina.
  29. ^ «Personal Collections – Permanent Exhibitions» Arkivert 27. september 2014 hos Wayback Machine., Bibliotheca Alexandrina.
  30. ^ «CULTNAT Celebrated CULTURAMA Patent in the Smart Village» Arkivert 12. mars 2012 hos Wayback Machine. (PDF), Forente nasjoner, 11. juli 2008
  31. ^ a b Eberhart, George M. (2013): The Whole Library Handbook 5: Current Data, Professional Advice, and Curiosa, American Library Association, ISBN 978-0-8389-1090-0, s. 59.
  32. ^ Sharma, Ravindra N.; IFLA Headquarters (30. juli 2012): Libraries in the early 21st century, volume 2: An international perspective, Walter de Gruyter, ISBN 978-3-11-029285-5, s. 213–214
  33. ^ «Digital Assets Repository (DAR) Official website» Arkivert 7. mai 2007 hos Wayback Machine., Digital Assets Repository, Bibliotheca Alexandrina.
  34. ^ Landgraf, Greg (2011): «How the Bibliotheca Alexandrina Is Supporting the 2011 Egyptian Revolution» Arkivert 16. oktober 2011 hos Wayback Machine., American Libraries Magazine
  35. ^ Bilboul, Roger (desember 2002): «The Library of Alexandria Reopens», Information Today, 19 (11), s. 26
  36. ^ Watson, Bruce (April 2002): «Rising Sun», Smithsonian. Sitat: «But will scholars come here now just because they once did? Can Egypt, a poor country by any standard, maintain a library worthy of one that housed the wisdom of ancient Greece? And, trickiest of all, can the bibliotheca succeed, given the geopolitical fissures in the region?»

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Bibliotheca Alexandrina – kategori av bilder, video eller lyd på Commons


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bibliotheca_Alexandrina&oldid=24741346»