Hopp til innhold

Manchester United

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Manchester United
Manchester United Football Club
Stiftet1878
Nettsidewww.manutd.com
Idrettsgren(er)Fotball
SponsorTeamViewer, Tezos, DXC Technology, Chevrolet, Adidas, Cadbury
KallenavnThe Red Devils
Flest kamperRyan Giggs (963)
Flest målWayne Rooney (250)
HjemmebaneOld Trafford
Kapasitet74 140
LigaPremier League (2024/2025)
GrunnleggerLancashire and Yorkshire Railway
KjenningsmelodiGlory Glory
UtmerkelserBBC Sports Personality Team of the Year Award, BBC Sports Personality Team of the Year Award, Laureus World Team of the Year
LandStorbritannia
StedManchester
EierManchester United Limited, Ineos
Annet8.-plass i Premier League 2023/24
Administrasjon
StyrelederUSAs flagg Joel og Avram Glazer
Adm. direktørEnglands flagg Richard Arnold
SportsdirektørEnglands flagg Dan Ashworth
HovedtrenerPortugals flagg Rúben Amorim
Ass. trenerEnglands flagg Steve McClaren
Skottlands flagg Darren Fletcher
Sveriges flagg Andreas Georgson
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
14. november 2024

Manchester United Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet i 1878, under navnet Newton Heath LYR Football Club, og ble valgt inn i The Football League i 1892.[1] I 1902 fikk klubben sitt nåværende navn.[2] «The Red Devils», som er kallenavnet til Manchester United, har siden 1910 spilt hjemmekampene sine på Old Trafford i Manchester.

Manchester United er en av de mestvinnende klubbene i England, med i alt 67 trofeer. De har flest ligamesterskap i den engelske ligaen med 20 titler. De har vunnet FA-cupen 12 ganger, ligacupen seks ganger og de har også rekorden for vunnede FA Community Shield med 21 seire, inkludert delinger. Klubben har vunnet Mesterligaen tre ganger, kun slått av Liverpool FC i England og av seks øvrige europeiske lag. I tillegg har de vunnet Europaligaen, Cupvinnercupen, UEFA Super Cup, Intercontinental Cup og VM i fotball for klubblag en gang. I 1999 ble Manchester United den første engelske klubben som vant The Treble – Premier League, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong.

I 1958 krevde München-ulykken livet av åtte av Manchester Uniteds spillere. I 1968 ble klubben, under manager Matt Busbys ledelse, den første engelske fotballklubben til å vinne Serievinnercupen. Manageren fra november 1986 til juli 2013, Alex Ferguson, vant 38 titler med klubben.[3][4] Klubben ble under Alex Fergusons managertid et av Englands mestvinnende fotballag.

Manchester United er en av de rikeste og mest populære klubbene i verden.[5][6][7][8] Klubben ble i juli 2011 rangert av Forbes som verdens mest verdifulle sportsklubb, med en estimert verdi på 1,86 milliarder USD (10,88 milliarder NOK).[9] Klubben kom på tredje plass i Forbes oversikt for klubbinntekter i 2018 med en inntekt på 6,5 milliarder kroner.[10] Klubben ble introdusert på London Stock Exchange i 1991, men ble kjøpt opp av Malcolm Glazer i mai 2005 i en handel som verdsatte klubben til nesten 800 millioner GBP (7,29 milliarder NOK).

For 2017-18 sesongen hadde Manchester United Europas høyeste totale tilskuertall på hjemmekamper i ligaen med 1 424 544. Gjennomsnittlig kom 74 976 på hver hjemmekamp; det tredje høyeste snittet i Europa bak Borussia Dortmund og Bayern München.[11]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt er United en av de største klubbene i England, og laget har hatt tre suksessrike perioder, under Ernest Mangnall i 1900-årene, i 1950- og 1960-årene under Matt Busby, og i 1990-årene var det Alex Ferguson.[12] Bortsett fra disse suksessene, er den mest betydningsfulle hendelsen i klubbens historie flyulykken i München, hvor åtte av klubbens spillere døde og flere havnet på sykehus over lengre tid.[13]

Ferguson var manager fra 1986 til sommeren 2013, og klubben dominerte engelsk fotball fra 1990 til 2013 med tretten seriemesterskap, fem FA-cupmesterskap, fire ligacupmesterskap og to Mesterliga-seiere i 1999 og i 2008.[14] Klubbens mest suksessrike sesong var 1998/99, da de ble det første og eneste laget som har vunnet The Treble, som vil si å vinne FA Premier League, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong, takket være Ole Gunnar Solskjær og Teddy Sheringham som sikret seier mot Bayern München på overtid på Camp Nou [15]

I 2005 kvalifiserte Manchester United seg for gruppespill i Mesterligaen for tiende år på rad, og slo dermed rekorden som Rosenborg fra Norge tidligere holdt.[16] Klubben har vært i finaler i de viktige europeiske turneringene fem ganger – i Serievinnercupen i 1968, Cupvinnercupen i 1991 og Mesterligaen i 1999, 2008, 2009 og 2011.[14]

Tidlige år (1878–1945)

[rediger | rediger kilde]
Statistikk over Uniteds ligaplasseringer fra 1893 til stede

Utdypende artikkel: Manchester Uniteds historie (før 1945)

Klubben ble dannet som Newton Heath Lancashire & Yorkshire Railway Football Club (forkortet Newton Heath LYR FC) av en gruppe jernbanearbeidere i Manchester i 1878. Navnet ble snart forkortet til Newton Heath. De var grunnleggende medlemmer av Football Alliance i 1889 og sluttet seg til The Football League i 1892 da den slo seg sammen med Football Alliance.[2]

Klubben stod overfor konkurs i 1902, men ble reddet av John Henry Davies, som betalte klubbens gjeld. Samtidig forandret han klubbens farger fra gult og grønt til rødt og hvitt. 28. april 1902 omdøpte de nye eierne klubben til Manchester United Football Club, og Davies ble klubbpresident.

United vant ligaen i 1908 og 1911, samt FA-cupen i 1909, og med finansiell assistanse fra Davies flyttet de til et nytt stadion på Old Trafford i 1910.

Laget slet i mellomkrigstiden, og da andre verdenskrig begynte, hadde de 70 000 pund i gjeld.

Busby-årene (1945–1969)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Manchester Uniteds historie (1945–1969)

Minnesmerket over de som døde i flyulykken i München 6. februar 1958.

Matt Busby ble utnevnt til manager i 1945 og tok da en helt ny innfallsvinkel til sin jobb. Han sluttet seg til spillerne på treningene i tillegg til å utføre administrative oppgaver. Han hadde umiddelbar suksess, da klubben endte på andreplass i ligaen i 1947 og vant FA-cupfinalen i 1948. Dette ble starten på en periode da laget holdt et stabilt, høyt nivå. Etter fire andreplasser og en fjerdeplass vant laget ligaen i 1951/52-sesongen, for første gang på 41 år.

Busby innførte en politikk som gikk ut på å hente inn spillere fra ungdomslaget så ofte som mulig, og laget vant ligaen i 1956 med en gjennomsnittsalder på bare 22.[17] Det unge laget fikk kallenavnet Busby Babes, og året etter vant de ligaen igjen og nådde FA-cupfinalen, der de tapte for Aston Villa.[17] De ble også det første engelske laget som deltok i Europacupen, der de kom til semifinalen.[17]

En tragedie knuste laget sesongen etterpå, da flyet som transporterte laget hjem fra en europacupkamp krasjet ved avgang etter å ha fylt drivstoff i München.[18] Flyulykken i München 6. februar 1958 krevde livet til åtte spillere og femten andre passasjerer. Der var snakk om at klubben skulle trekke seg fra sesongens turneringer, men assistentmanager Jimmy Murphy tok over som manager mens Matt Busby ble behandlet for skadene han hadde fått i ulykken, og klubben fortsatte å spille med sitt reservelag.[18] De nådde FA-cupfinalen igjen, hvor de tapte for Bolton Wanderers.

Busby bygget opp et nytt lag på begynnelsen av 1960-årene og hentet inn spillere som Denis Law og Pat Crerand. Laget vant FA-cupfinalen i 1963, og vant så ligaen i 1965 og 1967 og Europacupen i 1968. Dette laget var kjent for å inneholde tre fotballspillere som har blitt kåret til årets fotballspiller i Europa – Bobby Charlton, George Best, og Denis Law. Busby trakk seg som manager i 1969, og ble erstattet av reservelagstrener og tidligere United-spiller Wilf McGuinness.[17]

1969–1986

[rediger | rediger kilde]
En samling av Uniteds trøyer opp gjennom årene.

Utdypende artikkel: Manchester Uniteds historie (1969–1986)

United slet med å erstatte Busby, og laget hadde problemer under Wilf McGuiness[19] og Frank O'Farrell[20] før Tommy Docherty ble manager på slutten av 1972. Docherty, eller «the Doc», reddet United fra nedrykk den sesongen, men klubben rykket ned i 1974. De rykket imidlertid opp igjen på første forsøk, og nådde FA-cupfinalen i 1976, men ble slått av Southampton. De kom til finalen igjen i 1977 og slo Liverpool, og hindret sine motstandere fra å fullføre en «treble», som United klarte i 1999 som første engelske klubb. Til tross for denne suksessen, og hans popularitet blant supporterne, ble Docherty sparket kort tid etter finalen da det ble kjent at han hadde hatt en affære med fysioterapeutens kone.[21]

Dave Sexton erstattet Docherty som manager sommeren 1977, og fikk laget til å spille i en mer defensiv formasjon. Denne stilen var upopulær blant fansen, som var vant med angrepsfotballen som ble foretrukket av Docherty og Busby. Etter å ha mislykkes i å vinne ett eneste trofé, fikk Sexton sparken i 1981.[22]

Han ble erstattet av Ron Atkinson, som umiddelbart brøt den britiske overgangsrekorden ved å hente inn Bryan Robson fra West Bromwich Albion. Atkinson bygget et spennende lag med nye spillere som Jesper Olsen og Gordon Strachan, som spilte sammen med egne juniorspillere som Norman Whiteside og Mark Hughes. United vant FA-cupen i 1983 og 1985, og var store favoritter til å vinne ligaen i 1985/86-sesongen etter å ha vunnet sine ti første kamper. De ledet med ti poeng over sine rivaler så tidlig som i oktober. Laget kollapset imidlertid, og United endte på fjerdeplass. Den dårlige formen fortsatte inn i den neste sesongen, og med United på kanten av nedrykk fra toppdivisjonen, fikk Atkinson sparken.[23]

Alex Ferguson-epoken (1986–2013)

[rediger | rediger kilde]

1986–1999

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Manchester Uniteds historie (1986–1999)

Old Trafford
Foto: André Zahn
Utsiden av Old Trafford på kampdag (før quadrantene ble bygget)
Foto: Øyvind Vik
Uniteds spillere varmer opp før trening på The Cliff i 1992.
Foto: Øyvind Vik

Alex Ferguson erstattet Atkinson og ledet klubben til en 11.-plass i sin første sesong. Den påfølgende sesongen (1987/88), endte United på andreplass, da Brian McClair ble den første United-spilleren siden George Best til å score 20 ligamål i en sesong.

Men ting var i ferd med å gå forferdelig galt. Mange av Fergusons nye spillere nådde ikke forventningene til fansen, i tillegg til at Ferguson kvittet seg med populære spillere som Paul McGrath og Gordon Strachan, og United slet skikkelig gjennom 1989. Det ble spekulert i om at Ferguson ville få sparken i begynnelsen av 1990, men en seier i tredje runde i FA-cupen holdt sesongen i live og United gikk videre og vant hele turneringen, uten å spille en eneste hjemmekamp.[24]

United vant Cupvinnercupen i 1990/91, da de slo de spanske seriemesterne Barcelona i finalen. Den følgende sesongen var en skuffelse for United, da en svak avslutning gjorde at de tapte seriemesterskapet til Leeds United.

Ankomsten til Eric Cantona i november 1992 gav klubben en viktig vitamininnsprøytning, og de fullførte 1992/93-sesongen som mestere for første gang siden 1967. De vant «The Double» (ligaen og FA-cupen samme sesong) for første gang sesongen etterpå. Ligaen ble vunnet overlegent, med 92 poeng etter 42 kamper, mens Chelsea ble beseiret 4-0 i finalen i FA-cupen Den legendariske manageren og klubbpresidenten, Matt Busby, døde samme sesong, 20. januar 1994.

I 1994-95 fikk Cantona åtte måneders suspensjon for å ha sparket en tilskuer,[25] og da de tapte sine to siste kamper, endte United på andreplass i ligaen,og de tapte også finalen i FA-cupen, 0-1 mot Everton. Ferguson gjorde så mange supportere rasende ved å selge nøkkelspillere som Paul Ince, Mark Hughes og Andrej Kantsjelskis og erstatte dem med spillere fra klubbens ungdomslag, de såkalte Fergies fledglings. De nye spillerne – deriblant fremtidige storspillere som David Beckham, Gary Neville, Paul Scholes og Nicky Butt – gjorde det overraskende godt, og den tidligere Liverpool-spilleren Alan Hansen måtte bite i seg kommentarene om at «man vinner ingenting med barn» da United vant «The Double» igjen i 1995/96. Serien ble vunnet med en grei margin etter at laget på et øyeblikk lå 12 poeng bak Newcastle United, som avsluttet sesongen på andreplass. Liverpool ble beseiret 1-0 i finalen i FA-cupen, etter et sent vinnermål av Eric Cantona.

United vant ligaen igjen i 1997, men Cantona sjokkerte igjen fansen ved å gi seg med fotball i en alder av 31 år, flere år tidligere enn spillere flest.[26] De startet den følgende sesongen godt, men resultatene var preget av en rekke skader, og de endte sesongen på andreplass, ett poeng bak mestrene Arsenal. Mesterligaen gikk heller ikke så bra, og de røk ut i kvartfinalen mot AS Monaco fra Frankrike.

1998/99 var den mest suksessrike sesongen i klubbens historie, da United ble den første engelske klubben til å vinne «The Treble» – ligaen, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong. Finalen var spesiell da United lå under 1–0 med ett minutt igjen å spille, men to mål i tilleggstiden, inkludert seiersmålet av Ole Gunnar Solskjær, gav dem seieren over Bayern München.[27] Solskjærs mål markerte høydepunktet i Uniteds historie. Ferguson ble adlet for sitt bidrag til britisk fotball etter dette.[28]

Etter «The Treble» (1999–)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Manchester Uniteds historie (1999–)

United vant Champions League i 1999 og 2008
Foto: Øyvind Vik

Manchester United vant ligaen med stor margin i 2000 og 2001, men pressen så disse sesongene som mislykkede da de ikke klarte å vinne europacupen. Ferguson adopterte mer defensive taktikker for å gjøre United vanskeligere å slå i Europa, men det var ikke vellykket, og United endte sesongen på tredjeplass i 2002. De vant ligaen igjen den etterfølgende sesongen (2002/03), og startet den følgende sesongen godt, men formen falt dramatisk da Rio Ferdinand fikk en åtte måneders suspensjon for å ha latt være å møte på en dopingkontroll.

Til tross for at klubben brukte millioner av pund på spissene Alan Smith, Wayne Rooney og Louis Saha, ble 2004/05-sesongen kjennetegnet av måltørke. En rekke 0–0-kamper etterlot tidlig United bak Arsenal og Chelsea, og de endte sesongen på tredjeplass. Skuffelsen ble enda større da United ble det første laget som har tapt en FA-cupfinale på straffespark, da Arsenal vant etter at kampen endte 0–0. At United nærmest utspilte Arsenal i hele kampen, gjorde tapet enda bitrere. Utenfor banen var saken det var mest snakk om, muligheten for at klubben kunne bli overtatt av amerikaneren Malcolm Glazer.[29]

2005/06-sesongen skulle bli nok en sesong hvor håpet om ligagull tidlig ble knust. En rekke dårlige opptredener på høsten førte til at Chelsea fikk et stort forsprang, og dette klarte United aldri å ta igjen. Laget tok seg riktig nok til finalen i Ligacupen, hvor Wigan ble slått 4-0. Midtveis i sesongen ble Nemanja Vidic og Patrice Evra kjøpt inn, men begge hadde tilpasningsproblemer. De skulle imidlertid snart vise seg å være gode investeringer. Slutten av sesongen huskes kanskje best for et stadig dårligere forhold mellom Ferguson og Ruud van Nistelrooy, som kulminerte med at sistnevnte ble solgt til Real Madrid sommeren 2006.

Etter salget av Ruud van Nistelrooy og kun Michael Carrick inn døra på Old Trafford, var det ikke mange som hadde trodd at Chelsea, med nyervervelsene Andrij Sjevtsjenko og Michael Ballack, skulle fravristes ligatittelen i 2006/2007 heller. United hadde imidlertid andre tanker, og viste gjennom stort sett hele sesongen glitrende form. Spesielt Cristiano Ronaldo utmerket som den største helten og drev mang et forsvar til vanvidd med sine finter, mål og målgivende pasninger. Sesongen kulminerte med ligagull, og en rekke minneverdige kamper. 7-1-seieren mot Roma i kvartfinalen i Mesterligaen vil for alltid stå som et skoleeksempel på hvordan United ønsker å spille fotball. Forøvrig tapte United FA-cupfinalen mot Chelsea etter ekstraomganger, mens AC Milan ble for sterke i semifinalen i Mesterligaen.

Manchester United var et av de ledende lagene i Europa i 2008. United vant Premier League i siste serierunde, og deretter Mesterligaen etter en forrykende 1-1 kamp mot Chelsea. Edwin van der Sar ble helten da han reddet Nicolas Anelkas skudd i straffesparkkonkurransen. En stor del av æren for den flotte sesongen skal Uniteds portugisiske diamant, Cristiano Ronaldo, ha. Dessuten var forsvaret til United nærmest prikkfritt denne sesongen, noe som har gjorde at United var den klubben som slapp inn færrest mål i ligaen.[30]

Sesongen 2008/2009 startet noe vaklende, men nok en gang skulle Uniteds forsvar, og ikke minst keeper Van der Sar utgjøre den største forskjellen mellom topplagene. VM i fotball for klubblag ble vunnet i desember etter 1-0 seier mot LDU Quito fra Ecuador, og i ligaen holdt United buret rent i elleve kamper på rad, noe som er ny rekord i engelsk fotball. Til tross for at United tapte mange poeng mot de sterkeste utfordrerne, kunne ligaseier nummer 18 feires før siste kamp. Liverpool var sterke utfordrere, men spilte for mange uavgjorte kamper mot antatt svakere lag. Uniteds «reservelag» vant ligacupen, noe som gir håp om at det kan komme flere unge talenter opp fra egne rekker om ikke lenge. På slutten av sesongen kom 17-årige Federico Macheda i fokus da han ble matchvinner i to nøkkelkamper i ligaen mot Aston Villa og Sunderland. Cristiano Ronaldo var ikke like strålende som i sesongen før, og etterhvert ble det synlige gnisninger mellom portugiseren og manager Ferguson. I hjemmekampen mot Manchester City viste Ronaldo seg frem fra sin minst sympatiske side da han tydelig gestikulerte og ristet på hodet i protest mot at Ferguson byttet ham ut. Samtidig satte dette fart i ryktene om at Ronaldo allerede var på god vei til Real Madrid. I Mesterligaen tok United seg til finalen i Roma, men spilte adskillige hakk under pari og tapte fortjent mot Barcelona, som stilte med en Lionel Messi i storform.

Overtakelsen til Malcolm Glazer

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Malcolm Glazers oppkjøp av Manchester United

14. juni 2005 øket Malcolm Glazer sin aksjeandel i klubben til 97,3 %, nok til full kontroll i tillegg til å ta den av børsen. 22. juni 2005 tok han klubben formelt av børsen. Klubben var regnet som den mest finansielt suksessrike i England, før deres nye amerikanske eier overførte enorm gjeld på klubben. 7. juni utnevnte han sine sønner Joel Glazer og Avram Glazer som ikke-utøvende direktører, samtidig som Roy Gardner trakk seg fra formannskapet. Hans sønner er forventet å bli involvert i driften av klubben.[31]

Grupper av United-fans har flere ganger protestert mot overtakelsen. En gruppe supportere har dannet en ny klubb kalt FC United of Manchester,[32] som vil spille i North West Counties Leagues andre divisjon i 2005/06-sesongen. Shareholders United har valgt en annen strategi, og ønsker å danne et Phoenix-fond, der en samler midler for å overta klubben på et senere tidspunkt. De frykter at Glazer kun ønsker å tjene penger på klubben.[33]

Alex Ferguson ga seg som manager i 2013, etter at klubben hadde vunnet sitt 20. seriegull. Etter det gikk klubben gjennom en tyngre periode, med færre titler og hyppigere managerskifter. Louis van Gaal ble klubbens første utenlandske manager men måtte gå i 2016, tidligere Chelsea-trener José Mourinho ledet klubben til Europaliga-tittelen 2017, og Ole Gunnar Solskjær ble ansatt som midlertidig manager etter at Jose Mourinho ble sparket 19. desember 2018.

Meritter

[rediger | rediger kilde]

Manchester United har vunnet totalt 68 trofeer[34] og har rekorden for flest vunnede engelske ligamesterskap med 20.[35]

Trofé Antall År
Engelske turneringer 000000Engelsk ligamester
0Football League-pokalen 1. divisjon (1888/89–1991/92)

Premier League-pokalen Premier League (1992/93–) 		20

1907–08, 1910–11, 1951–52, 1955–56, 1956–57, 1964–65, 1966–67



1992–93, 1993–94, 1995–96, 1996–97, 1998–99, 1999–2000,
2000–01,2002–03, 2006–07, 2007–08, 2008–09, 2010–11, 2012–13
FA-cup-pokalen FA-cupen 13 1909, 1948, 1963, 1977, 1983, 1985, 1990, 1994, 1996, 1999, 2004, 2016, 2024
Ligacup-pokalen Ligacupen 6 1992, 2006, 2009, 2010, 2017, 2023
Community Shield-trofeet FA Community Shield 21
(4 delt) 		1908, 1911, 1952, 1956, 1957, 1965*, 1967*, 1977*, 1983, 1990*, 1993,
1994, 1996, 1997, 2003, 2007, 2008, 2010, 2011, 2013, 201600(* delt)
Europeiske turneringer Mesterliga-pokalen Serievinnercupen / Mesterligaen 3 1967–68, 1998–99, 2007–08
Europaliga-pokalen UEFA-cupen / Europaligaen 1 2016–17
Cupvinnercup-pokalen Cupvinnercupen 1 1990–91
0Supercup-pokalen UEFA Super Cup 1 1991
Verdensmesterskap 0Intercontinental Cup-pokalen Intercontinental Cup 1 1999
0Klubblag-VM-pokalen VM i fotball for klubblag 1 2008
Totalt 68

Kjente spillere

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over spillere i Manchester United FC

Norske spillere for Manchester United

[rediger | rediger kilde]

Resultater, rekorder og kapteiner

[rediger | rediger kilde]

Resultater sesongene 1990/91–2023/24

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Manchester Uniteds resultater

Sesong Divisjon Ligaen FA-cup Ligacup Europa Manager Toppscorer Mål
1990/91 1 6 5. runde 4. runde CC: Vinner Alex Ferguson B. McClair/S. Bruce 13
1991/92 1 2 4. runde Vinner CC: 2. runde Alex Ferguson Brian McClair 18
1992/93 PrL Vinner 5. runde 3. runde UC: 1. runde Alex Ferguson Mark Hughes 15
1993/94 PrL Vinner Vinner Finale CL: 2. runde Alex Ferguson Eric Cantona 18
1994/95 PrL 2 Finale 3. runde CL: Gruppespill Alex Ferguson Andrej Kanchelskis 14
1995/96 PrL Vinner Vinner 2. runde UC: 1. runde Alex Ferguson Eric Cantona 14
1996/97 PrL Vinner 4. runde 4. runde CL: Semifinale Alex Ferguson Ole Gunnar Solskjær 18
1997/98 PrL 2 5. runde 3. runde CL: Kvartfinale Alex Ferguson Andy Cole 18
1998/99 PrL Vinner Vinner 5. runde CL: Vinner Alex Ferguson Dwight Yorke 18
1999/00 PrL Vinner deltok ikke 3. runde CL: Kvartfinale Alex Ferguson Dwight Yorke 20
2000/01 PrL Vinner 4. runde 4. runde CL: Kvartfinale Alex Ferguson Teddy Sheringham 15
2001/02 PrL 3 4. runde 3. runde CL: Semifinale Alex Ferguson Ruud van Nistelrooy 23
2002/03 PrL Vinner 5. runde Finale CL: Kvartfinale Alex Ferguson Ruud van Nistelrooy 25
2003/04 PrL 3 Vinner 4. runde CL: 8-delsfinale Alex Ferguson Ruud van Nistelrooy 20
2004/05 PrL 3 Finale Semifinale CL: 8-delsfinale Alex Ferguson Wayne Rooney 11
2005/06 PrL 2 5. runde Vinner CL: Gruppespill Alex Ferguson Ruud van Nistelrooy 21
2006/07 PrL Vinner Finale 4. runde CL: Semifinale Alex Ferguson Cristiano Ronaldo 17
2007/08 PrL Vinner Kvartfinale 3. runde CL: Vinner Alex Ferguson Cristiano Ronaldo 31
2008/09 PrL Vinner Semifinale Vinner CL: Finale Alex Ferguson Cristiano Ronaldo 18
2009/10 PrL 2 3. runde Vinner CL: Kvartfinale Alex Ferguson Wayne Rooney 26
2010/11 PrL Vinner Semifinale 4. runde CL: Finale Alex Ferguson Dimitar Berbatov 20
2011/12 PrL 2 4. runde 5. runde CL: Gruppespill*
EL: 8-delsfinale 		Alex Ferguson Wayne Rooney 27
2012/13 PrL Vinner 6. runde 4. runde CL:8-delsfinale Alex Ferguson Robin van Persie 26
2013/14 PrL 7 3. runde Semifinale CL:Kvartfinale D. Moyes/R. Giggs Wayne Rooney 17
2014/15 PrL 4 6. runde 2. runde Louis van Gaal Wayne Rooney 12
2015/16 PrL 5 Vinner 4. runde CL: Gruppespill* Louis van Gaal Anthony Martial 11
2016/17 PrL 6 6. runde Vinner EL:Vinner José Mourinho Zlatan Ibrahimovic 17
2017/18 PrL 2 Finale Kvartfinale CL: 8-delsfinale José Mourinho Romelu Lukaku 16
2018/19 PrL 6 Kvartfinale 3. runde CL: Kvartfinale J.Mourinho/O.G.Solskjær Paul Pogba 13
2019/20 PrL 3 Semifinale Semifinale EL: Semifinale Ole Gunnar Solskjær Anthony Martial/Marcus Rashford 17
2020/21 PrL 2 Kvartfinale Semifinale EL: Finale Ole Gunnar Solskjær Bruno Fernandes 18
2021/22 PrL 6 4. runde 3. runde CL: 8-delsfinale O.G.Solskjær/M.Carrick/R.Rangnick Cristiano Ronaldo 24
2022/23 PrL 3 Finale Vinner EL: Kvartfinale Erik ten Hag Marcus Rashford 30
2023/24 PrL 8 Vinner 4. runde CL: Gruppespill Erik ten Hag Rasmus Højlund 16

Manchester Uniteds managere

[rediger | rediger kilde]

Oppdatert per 28. oktober 2024. Kun obligatoriske kamper.[36]

Overskriftsforklaring - tabell
  • Nasjonalitet
  • Fra – Første år som Manchester United-manager.
  • Til – Siste år som Manchester United-manager.
  • K – Antall kamper som Manchester United-manager.
  • S – Antall seire som Manchester United-manager.
  • U – Antall uavgjorte kamper som Manchester United-manager.
  • T – Antall tap som Manchester United-manager.
  • MF – Antall mål for Manchester United med manageren.
  • MM – Antall mål mot Manchester United med manageren.
  • Seier% – Seiersprosent for Manchester United med manageren.
  • Trofeer – Trofeer vunnet av Manchester United med manageren.
Forkortelser
  • (n/a) = Informasjon ikke tilgjengelig
Liste over Manchester Uniteds managere
Navn Nasjonalitet Fra Til K S U T MF MM Seier%[nb 1] Trofeer Noter
Albut, A.H.A.H. Albut Englands flagg England 1892-01-011892 1900-01-011900 5000000000000000000(n/a) 5000000000000000000(n/a) 5000000000000000000(n/a) 5000000000000000000(n/a) 5000000000000000000(n/a) 5000000000000000000(n/a) 5000000000000000000(n/a) [nb 2][nb 3]
West, JamesJames West Englands flagg England 1900-01-011900 1903-09-01september 1903 113 46 20 47 159 147 40,71 [nb 2][37]
Mangnall, ErnestErnest Mangnall Englands flagg England 1903-10-1010. oktober 1903 1912-09-099. september 1912 373 202 76 95 700 476 54,16 99972 Ligatitler
1 FA-cup-tittel
2 Charity Shield-seiere 		[nb 2][38]
Wallworth, T.J.T.J. Wallworth (midlertidig) Englands flagg England[39] 1912-09-099. september 1912 1912-10-2020. oktober 1912 6 3 2 1 11 7 50,00 [nb 4]
Bentley, John J.John J. Bentley Englands flagg England 1912-10-2828. oktober 1912 1914-12-2828. desember 1914 82 36 16 30 127 110 43,90 [nb 2][40]
Robson, JohnJohn Robson Englands flagg England 1914-12-2828. desember 1914 1921-10-3131. oktober 1921 139 41 42 56 183 207 29,50 [41]
Chapman, JohnJohn Chapman Skottlands flagg Skottland 1921-10-3131. oktober 1921 1926-10-088. oktober 1926 221 86 58 77 287 274 38,91 [42]
Hilditch, ClarenceClarence Hilditch (spillende manager)[nb 5] Englands flagg England 1926-10-088. oktober 1926 1927-04-1313. april 1927 33 10 10 13 38 47 30,30 [43]
Bamlett, HerbertHerbert Bamlett Englands flagg England 1927-04-1313. april 1927 1931-11-099. november 1931 183 57 42 84 280 374 31,15 [44]
Crickmer, WalterWalter Crickmer Englands flagg England 1931-11-099. november 1931 1932-07-1313. juli 1932 43 17 8 18 72 76 39,53 [45]
Duncan, ScottScott Duncan Skottlands flagg Skottland 1932-07-1313. juli 1932 1937-11-077. november 1937 235 92 53 90 371 362 39,15 99951 Vinner av 2. divisjon [46]
Crickmer, WalterWalter Crickmer Englands flagg England 1937-11-099. november 1937 1945-02-1515. februar 1945 76 30 24 22 131 112 39,47 [45]
Busby, MattMatt Busby Skottlands flagg Skottland 1945-10-011. oktober 1945 1969-06-044. juni 1969 1 120 565 263 292 2 286 1 536 50,45 99985 Ligatitler
2 FA-cup-titler
5 Charity Shield-seiere (inkl. 2 delte)
1 Serievinnercup-tittel 		[47]
Murphy, JimmyJimmy Murphy (midlertidig)[nb 6] Wales’ flagg Wales 1958-02-01februar 1958 1958-06-01juni 1958 22 5 7 10 27 42 22,73 [nb 7][48]
McGuinness, WilfWilf McGuinness Englands flagg England 1969-06-044. juni 1969 1970-12-2929. desember 1970 87 32 32 23 127 111 36,78 [49]
Busby, MattMatt Busby Skottlands flagg Skottland 1970-12-2929. desember 1970 1971-06-088. juni 1971 21 11 3 7 38 30 52,38 [47]
O'Farrell, FrankFrank O'Farrell Irlands flagg Irland 1971-06-088. juni 1971 1972-12-1919. desember 1972 81 30 24 27 115 111 37,04 [50]
Docherty, TommyTommy Docherty Skottlands flagg Skottland 1972-12-2222. desember 1972 1977-07-044. juli 1977 228 107 56 65 333 252 46,93 99951 FA-cup-tittel
1 Vinner av 2. divisjon 		[51]
Sexton, DaveDave Sexton Englands flagg England 1977-07-1414. juli 1977 1981-04-3030. april 1981 201 81 64 56 290 240 40,30 99941 Charity Shield-seier (delt) [52]
Atkinson, RonRon Atkinson Englands flagg England 1981-06-099. juni 1981 1986-11-066. november 1986 292 146 79 67 461 266 50,00 99962 FA-cup-titler
1 Charity Shield-seier 		[53]
Ferguson, AlexAlex Ferguson Skottlands flagg Skottland 1986-11-066. november 1986 2013-05-1919. mai 2013 1 500 895 338 267 2 769 1 365 59,67 999913 Premier League-titler
5 FA-cup-titler
4 Ligacup-titler
10 Community Shield-seiere (inkl. 1 delt)[nb 8]
2 Mesterligaen-titler
1 Cupvinnercup-tittel
1 UEFA Super Cup-tittel
1 Intercontinental Cup-tittel
1 FIFA Club World Cup-tittel 		[54]
Moyes, DavidDavid Moyes Skottlands flagg Skottland 2013-07-011. juli 2013 2014-04-2222. april 2014 51 27 9 15 86 54 52,94 1 Community Shield-seier [55]
Giggs, RyanRyan Giggs (midlertidig)[nb 5][nb 6] Wales’ flagg Wales 2014-04-2222. april 2014 2014-05-1111. mai 2014 4 2 1 1 8 3 50,00 [56]
Gaal, Louis vanLouis van Gaal Nederlands flagg Nederland 2014-07-1616. juli 2014 2016-05-2323. mai 2016 103 54 25 24 158 98 52,43 1 FA-cup-tittel [57]
Mourinho, JoséJosé Mourinho Portugals flagg Portugal 2016-05-2727. mai 2016 2018-12-1818. desember 2018 144 84 32 28 244 120 58,33 1 Europaligatittel
1 Ligacup-tittel
1 Community Shield-seier 		[58]

[59]

Solskjær, Ole GunnarOle Gunnar Solskjær[nb 9] Norges flagg Norge 2018-12-1919. desember 2018

2021-11-2121. november 2021

146 83 32 31 273 142 56,85 [60][61]
Carrick, MichaelMichael Carrick (midlertidig)[nb 6] Englands flagg England 2021-11-2121. november 2021

2021-12-022. desember 2021

3 2 1 0 6 3 66,67 [62]
Rangnick, RalfRalf Rangnick (midlertidig) Tysklands flagg Tyskland 2021-12-033. desember 2021

2022-05-2222. mai 2022

29 11 10 8 37 37 37,93 [63]
ten Hag, ErikErik ten Hag Nederlands flagg Nederland 2022-05-2323. mai 2022

2024-10-2828. oktober 2024

128 70 23 35 217 165 54,69 1 FA-cup-tittel
1 Ligacup-tittel 		[64]
Nistelrooy, Ruud vanRuud van Nistelrooy (midlertidig) Nederlands flagg Nederland 2024-10-2828. oktober 2024 0 0 0 0 0 0 !—
Noter
  1. ^ Seier% er rundet av til nærmeste to desimaler.
  2. ^ a b c d Sekretær i laguttakskomiteen.
  3. ^ Informasjon om A.H. Albuts statistikk er ikke tilgjengelig da eksakte datoer for når han var klubbsekretær ikke er kjent.
  4. ^ Wallworth var kun fungerende klubbsekretær, og figurerer derfor ikke på noen offisielle lister over Manchester Uniteds managere.
  5. ^ a b Spillende manager
  6. ^ a b c Midlertidig
  7. ^ Murphy var midlertidig manager mens Busby var på sykehuset etter München-ulykken.
  8. ^ Fem av Fergusons Community Shield-seiere ble vunnet mens den fremdeles het FA Charity Shield.
  9. ^ Midlertidig ansatt 19. desember 2018, permanent ansatt 28. mars 2019


Assisterende managere

[rediger | rediger kilde]
Navn Fra Til Manager Ny jobb etterpå
Mike Phelan 2019 2021 Ole Gunnar Solskjær –
Rui Faria 2016 2018 José Mourinho Manager i Al-Duhail
Ryan Giggs 2014 2016 Louis van Gaal –
Nicky Butt
Paul Scholes 		04/2014 05/2014 Ryan Giggs –
Steve Round 2013 2014 David Moyes –
Mike Phelan 2008 2013 Alex Ferguson Manager i Hull City
Carlos Queiroz 2004 2008 Alex Ferguson Trener for Portugal
Walter Smith 03/2004 06/2004 Alex Ferguson Landslagsmanager for Skottland
Carlos Queiroz 2002 2003 Alex Ferguson Manager i Real Madrid
Steve McClaren 02/1999 06/2001 Alex Ferguson Manager i Middlesbrough så England fra 2006
Brian Kidd 04/1991 01/1999 Alex Ferguson Manager i Blackburn Rovers
Archie Knox 11/1986 04/1991 Alex Ferguson Ass. manager i Rangers for Walter Smith
Mick Brown 06/1981 10/1986 Ron Atkinson Ass. manager i Bolton for Phil Neal
Tommy Cavanagh 07/1977 05/1981 Dave Sexton Trener i Rosenborg (1983)
Tommy Cavanagh 12/1972 06/1976 Tommy Docherty Ass. manager i samme klubb
Pat Crerand 12/1972 06/1976 Tommy Docherty Manager i Northampton Town 1976-77
Jimmy Murphy 1945 1971 Matt Busby

Spillerstall

[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 14. september 2024 [65]

Nr. Posisjon Spiller
1 Tyrkias flagg K Altay Bayındır
2 Sveriges flagg F Victor Lindelöf
3 Marokkos flagg F Noussair Mazraoui
4 Nederlands flagg F Matthijs de Ligt
5 Englands flagg F Harry Maguire
6 Argentinas flagg F Lisandro Martínez
7 Englands flagg MB Mason Mount
8 Portugals flagg MB Bruno Fernandes
9 Danmarks flagg A Rasmus Højlund
10 Englands flagg A Marcus Rashford
11 Nederlands flagg A Joshua Zirkzee
12 Nederlands flagg F Tyrell Malacia
14 Danmarks flagg MB Christian Eriksen
15 Frankrikes flagg F Leny Yoro
16 Elfenbenskystens flagg A Amad Diallo
Nr. Posisjon Spiller
17 Argentinas flagg A Alejandro Garnacho
18 Brasils flagg MB Casemiro
20 Portugals flagg F Diogo Dalot
21 Brasils flagg A Antony
22 Englands flagg K Tom Heaton
23 Englands flagg F Luke Shaw
24 Kameruns flagg K André Onana
25 Uruguays flagg MB Manuel Ugarte
35 Nord-Irlands flagg F Jonny Evans
36 Englands flagg A Ethan Wheatley
37 Englands flagg MB Kobbie Mainoo
41 Englands flagg F Harry Amass
43 Englands flagg MB Toby Collyer
44 Englands flagg MB Dan Gore


Utlånte spillere

[rediger | rediger kilde]
Nr. Posisjon Spiller
25 Englands flagg A Jadon Sancho (hos Chelsea til 13. juni 2025)
Tsjekkias flagg K Radek Vítek (hos Blau-Weiß Linz til 30. juni 2025)
Englands flagg K Elyh Harrison (hos Chester til 13. juni 2025)
Nr. Posisjon Spiller
Englands flagg F Sonny Aljofree (hos Accrington Stanley til 13. juni 2025)
Englands flagg F Rhys Bennett (hos Fleetwood til 13. juni 2025)
Englands flagg A Joe Hugill (hos Wigan til 13. juni 2025)


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Premierleague.com historikk om Manchester United Premier Leagues offisielle hjemmeside Arkivert 6. juni 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b Premierleague.com med historikk om Manchester United Premier Leagues offisielle hjemmeside Arkivert 6. juni 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ Stewart, Rob (1. oktober 2009). «Sir Alex Ferguson successful because he was given time, says Steve Bruce». The Daily Telegraph. London: Telegraph Media Group. Besøkt 11. mai 2011. 
  4. ^ Northcroft, Jonathan (5. november 2006). «20 glorious years, 20 key decisions». The Sunday Times. London: Times Newspapers. Arkivert fra originalen 9. mars 2007. Besøkt 24. juni 2010. 
  5. ^ Gibson, Owen (2. mars 2010). «Manchester United fall behind Barcelona on Deloitte rich list». The Guardian. London: Guardian News and Media. Besøkt 6. april 2010. 
  6. ^ Hamil (2008), s. 126.
  7. ^ Cass, Bob (15. desember 2007). «United moving down south as fanbase reaches 333 million». Daily Mail. London: Associated Newspapers. Besøkt 20. juni 2010. 
  8. ^ Schwartz, Peter J. (18. mai 2010). «The Most Valuable Sports Team Brands». Forbes Magazine. Besøkt 20. juni 2010. 
  9. ^ Patriots, Red Sox land on Forbes most valuable list The Boston Globe
  10. ^ Vipper Manchester United ned fra fotballens pengetrone www.dn.no Lest 24. januar 2019
  11. ^ The European Club Footballing Landscape (pdf side 37) www.uefa.com Lest 24. januar 2019
  12. ^ Premierleague.com med historikk og statistikk om Manchester Uniteds meritter Premier Leagues offisielle hjemmeside Arkivert 6. juni 2011 hos Wayback Machine.
  13. ^ Historiekanalen UKTV har en artikkel om München-ulykken UKTVs spesial om München-ulykken
  14. ^ a b Premierleague.com med statistikk over Manchester Uniteds meritter Premier Leagues offisielle hjemmeside Arkivert 6. juni 2011 hos Wayback Machine.
  15. ^ BBCs nyhetsrapport fra finalen BBCs hjemmeside
  16. ^ Statistikk over klubber med flest deltagelser i Mesterligaen Soccerlens.com Arkivert 24. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  17. ^ a b c d Manutd.com med historikk og statistikk over Busbys år som manager for Manchester United Manchester Uniteds offisielle hjemmeside - Matt Busby
  18. ^ a b Historiekanalen UKTV har en artikkel om München-ulykken uktv.com
  19. ^ United.no med artikkel om Wilf McGuinness' tid som manager for Manchester United United.no – artikkel om Wilf McGuinness Arkivert 5. mai 2008 hos Wayback Machine.
  20. ^ United.no med artikkel om Frank O' Farrells tid som manager for Manchester United United.no – artikkel om Frank O' Farrell Arkivert 5. mai 2008 hos Wayback Machine.
  21. ^ United.no med artikkel om Tommy Dochertys tid som manager for Manchester United United.no – artikkel om Tommy Docherty Arkivert 5. mai 2008 hos Wayback Machine.
  22. ^ United.no med artikkel om Dave Sextons tid som manager for Manchester United United.no – artikkel om Dave Sexton Arkivert 5. mai 2008 hos Wayback Machine.
  23. ^ United.no med artikkel om Ron Atkinsons tid som manager for Manchester United United.no – artikkel om Ron Atkinson Arkivert 5. mai 2008 hos Wayback Machine.
  24. ^ 4thegame.com med henvisning til spekulasjonene om Alex Ferguson skulle sparkes 4thegame.com – Profil om Alex Ferguson Arkivert 1. november 2008 hos Wayback Machine.
  25. ^ BBC.co.uk med en nyhetsartikkel om Eric Cantonas "Kung-Fu"-spark BBCs hjemmeside
  26. ^ Telegraph.co.uk med nyhetsartikkel om Eric Cantonas annonsering om å legge opp Daily Telegraph - Cantona hangs up his boots Arkivert 13. mars 2005 hos Wayback Machine.
  27. ^ BBC.co.uk med nyhetsrapport fra finalen BBCs hjemmeside
  28. ^ BBC.co.uk med nyhetsartikkel om adlingen av Alex Ferguson BBC.co.uk
  29. ^ Dagbladet.no Magasinets artikkel "«Skogalven» vil kjøpe United" fra 10.02.2005 Dagbladet.no Magasinet
  30. ^ Soccerbot.com med tabellen for sesongen 2007/2008 Soccerbot.com – Barclays Premier League tabell for 2007/2008
  31. ^ Aftenbladet.no med nyhetsartikkel «Ingen fete dollarglis for Malcolm Glazer» fra 25. november 2006 Aftenbladet.no – nyhetsartikkel om overtagelsen
  32. ^ Nettavisen.no nyhetsartikkel om dannelsen av FC United Nettavisen.no om FC United[død lenke]
  33. ^ Nettavisen.no med nyhetsartikkel om Shareholders United Nettavisen.no om Shareholders United Arkivert 8. februar 2005 hos Wayback Machine.
  34. ^ «Man Utd Trophy Room». Manchester United. Besøkt 28. oktober 2024. 
  35. ^ «Premier League all-time winners 2024». Statista (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2024. 
  36. ^ «Newton Heath & Manchester United Manager History». mufcinfo.com. Besøkt 28. oktober 2024. 
  37. ^ «UNITED under James WEST». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  38. ^ «UNITED under Ernest MANGNALL». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  39. ^ T.J Wallworth hos mufcinfo.com
  40. ^ «UNITED under J J BENTLEY». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  41. ^ «UNITED under John ROBSON». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  42. ^ «UNITED under John CHAPMAN». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  43. ^ «UNITED under Clarence HILDITCH». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  44. ^ «UNITED under Herbert BAMLETT». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  45. ^ a b «UNITED under Walter CRICKMER». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  46. ^ «UNITED under Scott DUNCAN». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  47. ^ a b «UNITED under Sir Matt BUSBY». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  48. ^ «UNITED under Jimmy MURPHY». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  49. ^ «UNITED under Wilf McGUINNESS». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  50. ^ «UNITED under Frank O'FARRELL». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  51. ^ «UNITED under Tommy DOCHERTY». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  52. ^ «UNITED under Dave SEXTON». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  53. ^ «UNITED under Ron ATKINSON». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  54. ^ «UNITED under Sir Alex FERGUSON». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  55. ^ «UNITED under David MOYES». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  56. ^ «UNITED under Ryan GIGGS». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  57. ^ «UNITED under Louis van GAAL». StretfordEnd.co.uk. Besøkt 25. august 2017. 
  58. ^ «UNITED under José MOURINHO» (på engelsk). StretfordEnd.co.uk. Besøkt 18. desember 2018. 
  59. ^ «José Mourinho» (på engelsk). transfermarkt.com. Besøkt 18. desember 2018. 
  60. ^ «Ole Gunnar Solskjaer named Man Utd caretaker manager until end of season» (på engelsk). BBC. Besøkt 19. desember 2018. 
  61. ^ «Ole Gunnar Solskjaer appointed Manchester United manager» (på engelsk). BBC. Besøkt 28. mars 2019. 
  62. ^ «Carrick leder United inntil videre» (på norsk). Nettavisen. Besøkt 31. januar 2022. 
  63. ^ «Ralf Rangnick Profile & MUFC Managerial Record». MUFCinfo.com. Arkivert fra originalen 2. september 2022. 
  64. ^ «Erik ten Hag Profile & MUFC Managerial Record». MUFCinfo.com. Arkivert fra originalen 19. februar 2023. 
  65. ^ First Team

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Offisielle

[rediger | rediger kilde]

Uavhengige medialenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Manchester_United&oldid=24813710»