Joseph Bonaparte
| Joseph Bonaparte | |||
|---|---|---|---|
 Joseph Bonaparte som konge av Spania, malt av François Gérard. | |||
| Født | 7. jan. 1768[1][2][3][4] Corte[4] | ||
| Død | 28. juli 1844[1][2][3][5] (76 år) Firenze[4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, offiser, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Julie Clary (1794–) (bryllupssted: Cuges-les-Pins)[6] | ||
| Partner(e) | María del Pilar Acedo y Sarria Émilie Hémart | ||
| Far | Carlo Buonaparte | ||
| Mor | Letizia Ramolino | ||
| Søsken | 9 oppføringer
Napoléon Bonaparte
Elisa Bonaparte Caroline Bonaparte Pauline Bonaparte Jérôme Bonaparte Lucien Bonaparte Louis Bonaparte Maria Anna Bonaparte Napoleone Buonaparte | ||
| Barn | Zénaïde Bonaparte[7] Charlotte Bonaparte[7] Félix-Joseph-François de Lacoste Júlia Bonaparte[8] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Invalidekirken | ||
| Medlem av | Femhundrerådet Académie des inscriptions et belles-lettres (1803–1844)[9] | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Ridder av Det gyldne skinns orden De to siciliers kongelige orden Serafimerordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Joseph Bonaparte (født 7. januar 1768 i Corte på Korsika, død 28. juli 1844 i Firenze) var konge av Spania fra 1808 til 1813. Han var eldre bror til Napoléon Bonaparte, som gjorde ham til konge av Napoli (1806–1808) og senere konge av Spania.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han ble født Giuseppe Buonaparte i 1768 av Carlo Buonaparte og Maria Letizia Ramolino i Corte i Republikken Korsika. e Korsika ble invadert av Frankrike og beseiret året etter. Hans far var opprinnelig leder for en korsikansk patriotisk bevegelse, men ble senere tilhenger av fransk styre.
Som advokat, politiker og diplomat tjenstgjorde Joseph i Femhundrerådet og var fransk ambassadør i Roma. Den 30. september 1800 undertegnet han som sendemann i USA en avtale om vennskap og handel mellom Frankrike og USA i Morfontaine, sammen med Charles Pierre Claret de Fleurieu og Pierre Louis Roederer.
Ekteskapet og det utenomekteskapelige
[rediger | rediger kilde]Han giftet seg med Marie Julie Clary, datter av François Clary den 1. august 1794 i Cuges-les-Pins Frankrike. De fikk tre døtre:
- Julie Joséphine Bonaparte (29. februar 1796 - 6. juni 1797).
- Zénaïde Laetitia Julie Bonaparte (8. juli 1801 – 1854); gift 1822 med Charles Lucien Bonaparte.
- Charlotte Napoléone Bonaparte (31. oktober 1802 – 2. mars 1839); gift i 1826 med Napoleon Louis Bonaparte.
Mens han var sendemann i USA fikk han to biologiske døtre og to stedøtre med Maria Giulia, grevinne av Atr
- Giulio (1806– )
- Teresa (1808– ).
Joseph hadde to amerikanske døtre, født i Point Breeze, hans eiendom, Bordentown, New Jersey, med sin elskerinne, Annette Savage ("Madame de la Folie"):
- Pauline Anne; døde ung.
- Catherine Charlotte (1822–1890); gift med Col. Zebulon Howell Benton av Jefferson County, New York. Han hadde barna:[10]
- Louis Joseph Benton (1848-1940) som fikk sønnen Frederick Joseph Benton (1901-1967)[11]
I 1795 ble Joseph medlem av Council of Ancients, hvor han brukte sin stilling til å hjelpe sin i 18 brumaire-kuppet mot Directory fire år senere.
Konge av Napoli, og av Spania
[rediger | rediger kilde]Château de Villandry var blitt tatt under den franske revolusjonen; og tidlig på 1800-tallet hadde Josephs bror, keiser Napoleon tatt slottet for ham. I 1806 fikk Joseph den militære kommando over Napoli, og to år senere over Kongedømmet Napoli av Napoleon, for å erstatte sin søsters mann, Joachim Murat. Joseph ble da Konge over Spania i august 1808, kort tid etter den franske invasjonen.
Joseph forlot Napoli, noe uvillig ettersom han der var populær, og kom til Spania hvor han ble meget upopulær. Joseph kom under tungt skyts fra sine motstandere i Spania som forsøkte å sverte hans rykte ved å kalle ham Pepe Botella (Flaske-Joe) for hans påståtte drukkenskap, en beskyldning, senere gjentatt av spanske historikere, tross det faktum at Joseph var avholdsmann. Hans ankomst tente den spanske revolt mot fransk styre, noe som førte til den spanske selvstendighetskrigen. Den britiske forfatteren Alexander M. Thompson (1861-1941) sier at den spanske borgerkrigen var "en reaksjon mot nye institusjoner og idéer, en bevegelse for lojalitet til den arvelig tronen av den mest katolske av alle konger som, hvilket Napoleon, en svoren og utstøtt fiende av Paven hadde satt på hodet til en franskmann; til den katolske kirke, forfulgt av republikanere som hadde ødelagt kirker, myrdet prester og tvunget en "loi des cultes"; og mot lokale og provinsielle rettigheter og privilegier, truet av en effektiv, sentralisert regjering".[12]
Joseph tilbragte tidvis mye tid til avkobling sammen med store deler av den franske armé i det nordlige Spania. Han følte seg selv i en vanskelig stilling. Joseph hadde da foreslått sin egen abedikasjon fra den spanike trone, håpet at Napoleon ville sanksjonere hans retur til den napolitanske trone som han tidligere hadde hatt. Napoleon var totalt uinteressert i hans misbehag og for å støtte de dårlig trente rekrutter som han først hadde allokert til Spania, sendte keiseren tunge franske styrker for å assistere Joseph til å holde sin stilling som Spanias konge. Tross lett gjenerobring av Madrid, og ordinær kontroll av Josephs regjering over mange byer og provinser var Josephs styre over Spania spent, og på sitt beste møtte det alltid konstant motstand fra pro-Bourbon geriljakrigere fikk Joseph og hans støttespillere aldri etablert full kontroll over landet.
Konge uten innflytelse
[rediger | rediger kilde]Kong Josephs spanske støttespillere ble kalt josefinos eller afrancesados (forfranskede). Under hans styre endte Den spanske inkvisisjonen, delvis på grunn av at Napoleon var mot Paven, på den tid Pius VII. Tross slike forsøk på å vinne popularitet, var Josephs utenlandske fødsel samt hans medlemskap i en frimurerlosje en hemsko, [13] og i virkeligheten en garanti for at han aldri ville bli akseptert som legitim konge av storparten av det spanske folk. Under Josephs regjering over Spania ærklærte Venezuela seg, som den første nasjon, uavhengig fra Spania (1810).
Kongen hadde i virkeligheten ingen innflytelse over den retning den pågåene krigen på halvøya tok. Josephs nominale kommando over de franske styrker i Spania var nærmest illusorisk, da de franske kommandanter som i teorien var underordnet kong Joseph, insisterte alltid på å undersøke med Napoleon før de gjennomførte Josephs instruksjoner.
Kong Joseph abdiserte og returnerte til Frankrike etter at hovedparten av de franske styrker var slått av de britiske i slaget ved Vitoria i 1813. Han ble sett på av bonapartene som Frankrikes rette keiser etter Napoleons egen sønn, Napoleon II i 1832, selv om han gjorde lite for å fremme sitt krav.
De forente stater
[rediger | rediger kilde]Joseph bodde primært i USA (hvor han han solgte de juveler han hadde tatt med fra Spania - eller tatt fra Spania) i perioden 1817–1832,[14] mest i New York City og Philadelphia, hvor hans hus ble et senter for franske innvandrere, men senere flyttet han til en eiendom kalt Point Breeze tidligere eid av Stephen Sayre, i Bordentown i New Jersey. Josephs hjem lå nær der hvor elvene Crosswicks Creek og Delaware River flyter sammen. Han utvidet Sayres hjem betydelig og anla storslåtte og pittoreske hager. Da hans første hjem ble ødelagt ved brann i januar 1820 bygde han om stallene til sitt andre storslåtte hus. I Point Breeze ble Joseph underholdt av mange av de ledende av den tids intellektuelle og politiske personligheter.
Det ble sagt at noen revolusjonære mexicanere tilbød ham å bli Mexicos keiser i 1820, men han skal ha avslått dette.[14]
Joseph Bonaparte returnerte til Europa hvor han døde i Firenze, Italia og ble gravlagt i Les Invalides i Paris.[15]
Frimureriet
[rediger | rediger kilde]Joseph Bonaparte ble innvalgt i Marseille's losje la Parfaite Sincérité i1793.[16][17][18] Han be bedt av sin bror Napoleon om å være frimureries Stormester "Grand Master of Grand Orient of France" (1804–1815).[19][20][21][22] Sammen med Cambacérès klarte han å gjeninnføre frimurerorden i Frankrike [19][23][24][25]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Portrett av Jean-Baptiste Wicar, 1808 -
Våpenskjod for Napolis konge -
Våpenskjold for Spanias konge -
Royal Monogram for Spanis konge -
Spansk gullmynt fra 1811
.jpg)
Etterminne
[rediger | rediger kilde]- Joseph Bonaparte Gulf i Australia nordlie territorium bærer hans navn.
- Lake Bonapart i Diana, New York, USA bærer også hans navn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Bonaparte, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sycomore, «Joseph Bonaparte Comte De Survilliers», Sycomore-ID 15883[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Josep Bonaparte, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0034875[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Spansk biografisk leksikon, oppført som José I Bonaparte, Spanish Biographical Dictionary ID 13210/jose-i-bonaparte, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Joseph (Joseph), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id joseph-joseph, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11238.htm#i112380, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500211875, utgitt 30. januar 2018, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Growth of a Century: as Illustrated in the History of Jefferson County
- ^ 1880 and 1910 US CENSUS Pennsylvania population via Ancestry.com
- ^ J. M. Thompson, Napoleon Bonaparte: His Rise and Fall (1951) 244-45
- ^ Ross, Michael The Reluctant King, 1977, pp. 34–35
- ^ a b «Joseph Bonaparte at Point Breeze». Flat Rock. Besøkt 8. juli 2011.
- ^ Kwoh, Leslie (10. juni 2007). «Yes, a Bonaparte feasted here». Star Ledger. Arkivert fra originalen 8. desember 2008. Besøkt 19. februar 2008.
- ^ La franc-maçonnerie Jean Massicot (Desnoël ed.
- ^ Les Francs-maçons et leur religion Jacques Duchenne (Publibook ed.
- ^ Revue d'histoire de Bayonne, du pays basque et du Bas-Adour, Numéro 159, page 176
- ^ a b Franc-maçonnerie et politique au siècle des lumières: Europe-Amérique page 55 – article Le binôme franc-maçonnerie-Révolution – José Ferrer Benimeli (Presses Univ de Bordeaux ed., 2006)
- ^ Histoire de la franc-maçonnerie en France Jean André Faucher and Achille Ricker (Nouvelles éditions latines ed., 1967)
- ^ Histoire du Grand Orient de France page 338, Achille Godefroy Jouaust, (Brissard et Teissier ed. 1865)
- ^ Chronique de la Franc-maçonnerie en Corse: 1772-1920 page 66 - Charles Santoni ( A. Piazzola ed., 1999)
- ^ Les francs-maçons: Des inconditionnels de l'espoir page 22 François Deschatres (L’Harmattan ed. 2012)
- ^ Histoire de la franc-maçonnerie en France – page 231 Jean André Faucher and Achille Ricker
- ^ Essai sur l'origine et l'histoire de la franc-maçonnerie en Guadeloupe - Guy Monduc (G. Monduc ed., 1985)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Schom, Alan (1997). Napoleon Bonaparte: A Life. New York: Harper Collins. ISBN 9780060929589.
- Stroud, Patricia Tyson (2005). The Man who had been King: The American Exile of Napoleon's Brother Joseph. Philadelphia, PA: University of Pennsylvania Press. ISBN 9780812290424. biography: book received the New Jersey Council for the Humanities first place book award in 2006.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Joseph Bonaparte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Joseph Bonaparte at Point Breeze
- Joseph Bonaparte and the Jersey Devil
- Antiguo Régimen: José I Bonaparte (Spanish)
- "Bonaparte, Joseph".Appletons' Cyclopædia of American Biography. 1900.
- Spencer Napoleonica Collection at Newberry Library
- Bonaparte's Retreat Documentary produced by NJTV