K-pop
K-pop er en forkortelse for Korean pop, dvs. popmusikk med sterk tilknytning til Sør-Korea. Begrepet er diffust, for selv om majoriteten av musikkproduksjonen foregår i Sør-Korea, og de fleste artistene har et koreansk opphav, produseres mye av de største artistenes musikk utenfor landet.[1] I tillegg er store deler av kjernepublikumet ikke-koreanske. De store underholdningsselskapene anerkjenner dette og produserer derfor noen av de samme K-pop-låtene på andre språk, inkludert japansk, mandarin og engelsk.
Etter at sjangeren fikk et kraftig oppsving fra 1992, har den også blitt kjent og meget populær i Kina, Japan, Taiwan, Hongkong og Sørøst-Asia.
K-pop har også blitt veldig populær i andre deler av verden. USA har nok mest fans, men mange andre steder i verden som Norden har sjangeren fått en kraftig vekst i fans. I april 2013 opptrådte Super Junior inkludert Henry og Zhou Mi i fire latinamerikanske land, hvor det viste seg at de hadde mange tusener av fans.
Artister
[rediger | rediger kilde]Sjangeren har mange utøvere, som Psy, EXO, TVXQ, Got7, NCT, Stray Kids, Super Junior, Fin.K.L, Shinhwa, Rain, Girls' Generation/SNSD, BTS, Big Bang, 2NE1 og Se7en, Beast, f(x), 2PM, 2AM, Wonder Girls, SHINee, MBLAQ, U-KISS, CN Blue, 4Minute, Kara, Blackpink, T-ara, After School, Super Junior, H.O.T, Co-ed, 8eight, G.NA, Miss A, ss501, Sistar, The TRAX, K.Will, ZE:A, Outsider, Son Dam Bi, Sori, Boa, Apink, TXT osv.
Flesteparten av disse er enten rene gutte-, eller jentegrupper. For en typisk gruppe synger samtlige av medlemmene, og noen har spesialiserte ferdigheter innen rap, språk, eller dans. Antallet medlemmer varierer, men har i ett tilfelle nådd hele 21 som i gruppa Double B21 (senere Apeace). Soloartister er også vanlige.
Sangeren Psy fikk et internasjonalt gjennombrudd i 2013 med musikkvideoen "Gangnam Style." Videoen ble den første til å få mer enn en milliard treff på YouTube.[2]
Agenturer
[rediger | rediger kilde]De tre største musikkselskapene i Sørkorea er S.M. Entertainment, YG Entertainment og JYP Entertainment, ofte kalt «Den store treer». Innen k-pop fungerer disse selskapene også som agenturer for artistene. Dette tok til mot slutten av 1990-årene. Selskapene verver, finansierer, trener og publiserer nye artister, og håndterer deres aktiviteter og PR.
Etter markedsdekning er (2013) S.M. Entertainment det største selskapet. Deres artister startet «hallyubølgen» innen k-pop og klarte å slå gjennom i Japan. «Den store treer» samarbeider til tider.
Norskprodusert K-pop
[rediger | rediger kilde]I Norge er det særlig tre aktører som er sentrale i produksjonen av K-pop: Dsign music, DeepFrost, og Ingrid Margrethe Skretting/Jan Lysdal. Av disse har Dsign Music produsert klart flest låter, har høyest salg, og de har også har vunnet flere priser.[3] Sistnevnte har skrevet låter for artister som Girls' Generation, EXO, og Super Junior.
I 2002 produserte låtskriverne Håvid Engmark, Alf Gunnar Nilsen, og Bjørnar Løberg det som kan klassifiseres som den første norskproduserte K-pop-låta – uten å selv være klar over det på det tidspunktet. De hadde skrevet "Perfect Tragedy" for Don Ramage og den norske finalen i Melodi Grand Prix, men etter å ha kommet nest sist ble låta plukket opp i Sør-Korea og nyinnspilt av gruppa TVXQ. Den nye versjonen ble sluppet i 2005 med tittelen "Hi Ya Ya on a Summer's Day."[1]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kim Yoon-mi: K-POP: A New Force in Pop Music: Korean Culture and Information Service, 2011. ISBN 978-89-7375-166-2
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Rånes, Brian Christer Nebb (2014). Chocolate, Mustard and a Fox: Norwegian K-Pop, Its Production and Performance (PDF). Trondheim: NTNU. s. xii–xiii.
- ^ Anthony Wing Kosner (21. desember 2012). «Out Of This World! Gangnam Style Hits One Billion Views And Now Even NASA's In PSY's Orbit». Forbes. Besøkt 21. desember 2012.
- ^ Dsign Music. «Awards». Besøkt 12.05.2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) K-pop – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- K-POP Official YouTube Channel
- Hitliste Billboard Korea K-Pop Hot 100 Arkivert 9. oktober 2014 hos Wayback Machine.