Tempelhof internasjonale lufthavn
Tempelhof lufthavn | |||
---|---|---|---|
IATA: THF – ICAO: EDDI | |||
Basisdata | |||
Flyplasstype | Sivil | ||
Betjener | Berlin | ||
Plassering | Neukölln, Tempelhof, Tempelhofparken | ||
Beliggenhet | Neukölln, Tempelhof-Schöneberg | ||
Åpnet | 1923 | ||
52°28′25″N 13°24′6″Ø | |||
Tempelhof internasjonale lufthavn 52°28′23″N 13°24′14″Ø | |||
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer |
Tempelhof lufthavn (også Berlin Tempelhof, tysk Flughafen Tempelhof) var en lufthavn i Berlin, beskrevet av Norman Foster som «alle lufthavners mor».[trenger referanse] Flyplassen ble lagt ned i 2008 og er et av Berlins registrerte kulturminner.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Området hvor lufthavnen ligger ble brukt til militærparader fra 1720 til begynnelsen av første verdenskrig. Franskmannen Armand Zipfel foretok den første flyoppvisningen ved Tempelhof i 1909, fulgt av Orville Wright senere samme år. Tempelhof lufthavn ble etablert av Transportministeriet i oktober 1923, og var verdens første lufthavn med en underjordisk jernbanestasjon. I 1926 ble Lufthansa etablert der. Tempelhof var frem til stengningen en av verdens eldste fortsatt operative lufthavner.
Tempelhof var den ene av Europas tre ikoniske lufthavner fra før andre verdenskrig, sammen med Londons nå stengte Croydon Airport og Aéroport de Paris - Le Bourget. Den opprinnelige terminalbygningen ble oppført i 1927, men som ledd i Albert Speers ombyggingsplaner for Berlin ble den erstattet av en ny terminal, bygget i granitt i neoklassisistisk stil mellom 1936 og 1941 og er et typisk eksempel på nasjonalsosialistisk arkitektur med Ernst Sagebiel som arkitekt. Denne bygningen på 300 000 m² fordelt på åtte etasjer over bakken og tre under var lenge en av verdens største bygninger. På 1930-tallet mottok Tempelhof et stort antall prominente tilreisende til Berlin. Weserwerke startet senere krigsproduksjon i den nye bygningen for å montere Junkers Ju 87 bombere og senere Focke-Wulf Fw 190 jagere.
Etter annen verdenskrig havnet Tempelhof i den amerikanske sektoren av Berlin, og kommersiell flyvning startet igjen da American Overseas Airlines åpnet en rute fra Berlin til New York 18. mai 1946. Virkelig berømt ble Tempelhof under Berlinblokaden mellom 26. juni 1948 og 12. mai 1949, da Sovjetunionen forsøkte å sulte ut Vest-Berlins befolkning ved å blokkere all trafikk på vei og jernbane. Tempelhof var flyplassen hvor en stor del av de allierte forsyningene ble fløyet inn. Boeing demonstrerte sin prototype 727, det første jettransportflyet, her i 1964, og den amerikanske hærens C-5 Galaxy landet på flyplassen i 1971 som første «storromfly» (wide-body aircraft). Pan Am og British Airways flyttet sin virksomhet til den nye Berlin-Tegel-lufthavnen 1. september 1975. Etter den tyske gjenforeningen forlot amerikanerne Berlin, og president Bill Clinton døpte det nye Boeing-flyet C17A Globemaster III 96-0006 «Spirit of Berlin» i Tempelhof 14. mai 1998.
Stengingen av flyplassen
[rediger | rediger kilde]Flyplassen mottok de siste årene bare en meget begrenset passasjertrafikk, og i juni 2004 ble det kjent at tyske luftfartsmyndigheter hadde gitt tillatelse til å stanse driften ved Tempelhof, som egentlig har for korte rullebaner og derfor ikke er dimensjonert for moderne forhold. Flyselskapene satte seg imidlertid imot stengningen av den tradisjonsrike lufthavnen, og viste til at den hadde åpenbare konkurransefordeler med sin sentrale beliggenhet midt i Berlin, bare seks kilometer fra Riksdagen.
Det ble gjennomført en folkeavstemning i Berlin om stengningen av flyplassen. Over 200 000 berlinere skrev under på kravet om folkeavstemning. Folkeavstemningen ble gjennomført 27. april 2008. Selv om over 60 % stemte for å beholde flyplassen, lå valgdeltagelsen på bare 36,1 %. For at avstemningen skulle bli tatt til følge måtte minst 25 % av alle stemmeberettigede stemt for, og denne andelen lå på 21,7 %.
Lufthavnen ble stengt 30. oktober 2008. I forbindelse med stengningen skrev Berlins største avis BZ:
- Tempelhof vil alltid være et symbol for motstanden mot undertrykkelse. Uten den frihetskampen som amerikanerne og innbyggerne i Berlin førte, ville vi i dag leve i en annen og skrekkelig verden.
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Inngang
-
Takkonstruksjonen fra 30-tallet lar flyene taxe inn i bygningen og holder til moderne jetfly
-
Brussels Airlines Avro RJ100
-
Underjordisk anlegg med skinnegang
-
Sikkerhetssone midt i storbyen
-
Modell
De siste årenes brukere
[rediger | rediger kilde]Følgende selskaper opererte ruter til Tempelhof pr. 2005:
- Cirrus Airlines
- Hahn Airlines
- InterSky
- LGW Luftfahrtges. Walter
- Luxair
- OLT
- SkyEurope
- SN Brussels Airlines
- Swiss International Air Lines
- Widerøe
I tillegg til følgende småselskaper som brukte flyplassen for private flyvninger (taxiflyvninger)
- AAF Aviona Air
- Air Service Berlin
- AIRSHIP Air Service
- Bizair Fluggesellschaft
- Business Air Charter
- Heli Unionair
- Jet Club Deutschland Chartermanagement
- Private Wings
- Rotorflug
- TAG Aviation
- Windrose Air
- Deutsche Lufthansa Berlin-Stiftung Rundflyvninger med Ju 52
Tempelhofer Freiheit
[rediger | rediger kilde]Berlins regjering fremla 5. mars 2008 planer for en fremtidig utnyttelse av hele flyplassområdet under prosjekttittelen Tempelhofer Freiheit.[2] Prosjektet skal omfatte rullebanene, terminalbygningene og det øvrige areal. Fra 8. mai 2010 er rullebanene tilgjengelige for publikum og området er kalt Tempelhofparken.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oppføring på Berlins liste over kulturminner Arkivert 18. januar 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 8. august 2012
- ^ Pressemelding Besøkt 11. august 2012
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Berlin-Tempelhof Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Flughafen Berlin-Tempelhof – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Verdens eldste flyplass stenges i kveld», Aftenposten 30. oktober 2008
- Flyplassen som tok av, artikkel og bildekavalkade, Aftenposten 26. april 2013