Thames Barrier

Thames Barrier er et flomvern over Themsen i det østlige London. Flomvernet ligger om lag tre kilometer øst for Isle of Dogs. På nordsiden ligger Silvertown i Newham bydel, mens på sørsiden ligger New Charlton i Greenwich bydel. Thames Barrier ble satt i drift i 1982, men historien starter i 1953.

Bakgrunn

I januar 1953 ble østkysten av England rammet av en av de verste flomkatastrofene i nyere tid. En kombinasjon av flere ekstreme værforhold skapte en flodbølge som rammet Essex, Norfolk, Suffolk, Kent og den ytre delen av Themsens utløp. Havnivået steg tre meter over normalt nivå. 307 mennesker omkom, 24 000 hjem ble ødelagt eller skadet og over 30 000 mennesker ble evakuert. Flommen viste at daværende flomsikringer ikke var gode nok til å håndtere en flom av denne størrelsen.

Thames Barrier sett mot sørøst.

Flommen i 1953 førte til en radikal endring i synet på hvordan Londons flomvern måtte være, og året etter ble det oppnevnt en kommisjon (Waverley committee) som skulle undersøke framtidig flomfare og gi anbefalinger på området. Kommisjonen fullførte sitt arbeid samme år, og anbefalte å bygge et bevegelig flomvern (barrier) og ikke en demning (barrage). Tanken var at et bevegelig flomvern kan brukes til å stanse vannet, samtidig som skipstrafikk kan passere vernet. En demning ville sperre for skipstrafikk. Kommisjonen slo også fast at mer forskning var nødvendig og at et forbedret varslingssystem burde etableres.

Etter fremleggelse av en rapport av sir Herman Bondi i 1966 ble det besluttet at den beste løsningen var forbedrete elvebredder og et flomvern med bevegelige porter tvers over Themsen. Bondis rapport førte til at Thames Barrier fikk sin geografiske plassering. Etter at kostnadene var godkjent fikk Greater London Council i 1968 i oppdrag å utrede byggingen av et bevegelig flomvern. I 1972 kom The Thames Barrier and Flood Prevention Act, som ga klarsignal til å bygge Thames Barrier og Greater London Council fullmakt til å fortsette prosjektet.

Byggeprosessen

Thames Barrier ble gitt form av Charles Draper, som fikk ideen til de hevbare portene fra en bensinkran (gas tap). Ingeniørfirmaet Rendal Palmer and Tritton konstruerte Thames Barrier og hadde det overordnete ansvaret for byggingen. Greater London Council hadde det formelle ansvaret for byggingen. Byggingen startet i 1974, og var fullført i oktober 1982. I februar 1983 ble flomvernet brukt for første gang. 8. mai 1984 ble Thames Barrier offisielt åpnet av dronning Elizabeth 2. Sluttkostnadene ble 535 millioner pund. 75 prosent av kostnadene ble dekket av staten, mens de resterende 25 prosentene ble dekket av lokale myndigheter. Ingen private midler ble brukt.

Konstruksjon

Thames Barrier er et av de største bevegelige flomvern i verden. Konstruksjonen er 520 meter lang, og beskytter 125 kvadratkilometer av det sentrale London mot flom. Fem hovedpirer på midten og to mindre pirer på hver side nærmere land danner til sammen fire brede seilbare kanaler, to smale seilbare kanaler og fire ikke-seilbare kanaler. Alle ti kanalene kan stenges med løftbare stålporter. De fire største portene er 61,5 meter brede og veier 3 700 tonn, mens de to nest største portene er 31 meter brede. Når de er oppreist er den flate siden, som vender vestover, til de seks portene 20 meter høy, hvorav fire meter under vann. Siden som vender østover er konveks. Røde og grønne lyssignal viser om den enkelte kanal er åpen for seiling eller ikke. En enkelt port kan stenges i løpet av 10 til 15 minutter, men å stenge hele flomvernet tar om lag en time. Dette gir nok tid til å kontrollere utstyret og til å unngå å forårsake en bølge (reflective wave). Portene stenges parvis fra ytterst til innerst. Ideelt tidspunkt å stenge portene på er rett etter lavvann.

Hver hovedpir er totalt 50 meter høy, 11 meter bred og 65 meter lang. Hvert hus inneholder blant annet maskinrom, trapper, heis, kontrollrom og en kran for vedlikehold. Hustakene er laget av tre, og dekket av et beskyttende lag rustfrie stålplater. Husene har form som båter som står på høykant, delvis nedsenket i vann. Denne formen er ideell for utstyret inne i husene, i tillegg til at den aerodynamiske formen reduserer vindmotstand.

Eierforhold og drift

Environmental Agency er ansvarlig for drift og vedlikehold av Thames Barrier, som koster om lag 8 millioner pund i året å drifte. Hver måned stenges Thames Barrier for vedlikehold og testing. En gang i året blir flomvernet testet ved høyvann, vanligvis i september eller oktober. Thames Barrier har blitt stengt 119 ganger (pr. oktober 2011) for å beskytte London mot flom. Den 100. stengningen skjedde 18. mars 2007.

Fremtiden

I 2005 sa en talsmann for myndighetene at Thames Barrier var i starten på sin levetid. Bruken var ventet å øke etter hvert som klimaendringer skjer. I 2007 ble det antydet at det var behov for ytterligere et flomvern, lenger øst for Thames Barrier. Thames Barrier er en mekanisk struktur plassert i et saltvannsmiljø. Over tid vil konstruksjonen brytes ned, uavhengig av vannivå eller klimaendringer. Enhver økning i vannivå eller antall stormer vil påvirke graden av beskyttelse Thames Barrier kan gi, og dette nødvendiggjør forbedringer eller utskiftninger. Firmaet Halcrow, som har i oppdrag å vedlikeholde Thames Barrier, uttalte i 2011 at etter hvert som strukturen nærmer seg halvveis i sin levetid på 50 år, var det deres jobb å bidra til å forlenge levetiden fra 2030 til 2100. Ansvarlige myndigheter peker på at Thames Barrier ikke en gang har nådd halvveis i sin levetid. Konstruksjonen sto ferdig i 1982 og er bygget for å beskytte London mot flom til 2030. Graden av beskyttelse Thames Barrier gir vil gradvis reduseres etter 2030. Undersøkelser tyder på at med nødvendige forbedringer vil Thames Barrier kunne beskytte London mot økende sjønivå til minst 2070.

Eksterne lenker

• 1953-flommen hos Environemental Agency (engelsk)
• Omfattende beskrivelse av 1953-flommen og følgene (engelsk)
• Thames Barrier hos Environmental Agency (engelsk)