Verla tresliperi og pappfabrikk

Verla tresliperi og pappfabrikk
UNESCOs verdensarv
Verla. Til venstre det moderne vannkraftsverket med kanalen, i midten den gamle pappfabrikken (dels skjult bak trærne), til høyre hovedhuset
Land		Finland
Sted		Kymmenedalen
Innskrevet		1996
Kriterium		KULTUR IV
Se også		Verdensarvsteder i Norden
Referanse		UNESCO nr. 751
Verla tresliperi og pappfabrikk (Finland)

Verla tresliperi og pappfabrikk ligger i landsbyen med samme navn i Jaala kommune i det sørøstlige Finland, ca. 30 km fra Kouvola og 160 km fra Helsingfors. Verla er idag et komplett museum med gjenstander og utstyr fra den tidlgere driften og gir et fullstendig inntrykk av driften slik den var ved nedleggelsen.

Verla ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1996, med begrunnelse av at Verla tresliperi og pappfabrikk er et unikt og uskadet fabrikkmiljø fra skogindustriens begynnelse både i Finland og på hele den nordlige jordklode. Det fullstendige fabrikkmiljøet kompletteres av arbeiderboliger, kraftverket, inklusive fossmiljøet og den forhistoriske bergkunsten som forteller om bosetninger på området for flere tusen år siden.

1872: Hugo Neuman

Hugo Neuman grunnla tresliperiet i Verla i 1872 på bakgrunn av den gode tilgangen på trevirke. Produksjonen ble for det meste solgt til Russland. Neuman måtte imidlertid legge ned da han ikke hadde midler til å utvide og etter en brann i 1876 stoppet produksjonen.

1882: Nytt tresliperi og pappfabrikk

Østerrikerne Gottlieb Kreidl og Louis Haenel grunnla i 1882 et nytt og større tresliperi og med det også en pappfabrikk. En av hovedaksjonærene var konsul Wilhelm Dippell, en rik forretningsmann fra Viborg. Også denne fabrikken ble bygget i tre, men etter en ny brann i 1892 ble dagens bygninger i tegl ført opp. Disse ble anlagt av arkitekt Eduard Dippel, konsulens bror. Fabrikkbygningene er i rød tegl med spir og tårn og kan minne om kirkebygg.

1906: Aksjeselskap

Da Wilhelm Dippell døde i 1906 ble Verla et aksjeselskap med navnet A.B. Verla Träsliperi och Pappfabrik. Driften fortsatte uforandret fram til 1920, da anlegget ble kjøpt av Kissakoski, et tresliperi og pappfabrikk fra Hirvensalmi.

1922: Kymi overtar

I 1922 ble aksjene overtatt av Kymi (dagens UPM-Kymmene). Anlegget forsatte driften som før i ennå 40 år, selv om produksjonen langsomt ble redusert. Ny dam ble anlagt i 1920-årene og et større vannkraftverk åpnet i 1954.

1964: Slutt

Verla dør en naturlig død, for da de siste arbeiderne går av med pensjon eller flytter fra stedet, slåes anlegget av og forlates intakt 18. juni 1964. Samme dag filmes produksjonslinjene som en dokumentasjon for hvordan produksjonen foregår, og denne filmen gir et levende tidsbilde for hvordan det ble arbeidet ved Verla.

Kraftverket forsyner fortsatt området med elektrisk strøm.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Verla groundwood and board mill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Museets internettsider på engelsk