Kjørefelt
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Mangel full og feil navn i teksten. Det finnes ikke vei i Norge som kalles høyhastighetsveier. Har lagt til kilde link til en pdf fil fra Statens veivesen. |
Foto: J. Ådnanes
Kjørefelt eller kjørefil er den delen av kjørebanen som er bestemt for én vognrekke. Alle kjøretøy i et kjørefelt kjører i samme retning.
Merking av kjørefelt i Norge
[rediger | rediger kilde]På veier med veibredde mindre enn 6,0 meter er ikke kjørebanen inndelt i kjørefelt, og har stiplet kantlinje. På smale veier er det ikke alltid plass for at biler kan passere hverandre uhindret. Da må veien tilrettelegges med møteplasser. På smale veier med stor trafikk, er møteplassene skiltet med en hvit «M» på blå bakgrunn.
På veier av god bredde er kjørefelt adskilt med gul midtlinje (mellom felt i motsatt kjøreretning) og hvit linje mellom felt i samme kjøreretning, og veikanten merket med heltrukken hvit linje. Veier som bygges for høye hastigheter skal ha bredere kjørebaner og gode veiskuldre i tilfelle nødstopp. Høyhastighetsveier har midtdeler eller separate kjørefelt på motsatte kjøreretning. Slike midtdelere blir også satt opp på spesielt ulykkesbelastede strekninger såfremt det er mulig uten å få for forsnevrede kjørebaner. Det er en målsetting at de mest trafikkerte hovedveiene skal ha midtdelere.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Søk | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). Besøkt 8. juli 2017.