Bergljot Hobæk Haff
Bergljot Hobæk Haff | |||
---|---|---|---|
Født | 1. mai 1925 Botne | ||
Død | 12. feb. 2016[1] (90 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skribent, romanforfatter | ||
Utdannet ved | Høgskolen i Oslo | ||
Far | Lars Hobæk | ||
Barn | Marianne Hobæk Haff | ||
Nasjonalitet | Norge[2] | ||
Språk | Norsk[3] | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Doblougprisen (1985)
Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1996) (for verk: Skammen) Amalie Skram-prisen (1995) Aschehougprisen (1989) Thorleif Dahls pris (1988) Riksmålsforbundets litteraturpris (1996) Gyldendals legat (1962) Gyldendals legat (1974) Kritikerprisen (1962) Kritikerprisen (1996) |
Bergljot Hobæk Haff (1925–2016)[4] var en norsk forfatter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Haff var datter av overlærer Lars Hobæk (1883–1938) og lærer Martha Aarvold (1895–1987). Hun tok examen artium ved Sandefjord gymnas i 1943, og ble utdannet lærer i Oslo og København. Etter lærerutdanning i Oslo bodde hun 24 år i Danmark.
Forfatter
[rediger | rediger kilde]Haff fikk gjennom hele sitt forfatterskap kritikernes anerkjennelse for sine romaner, som gjennomgående har vært historiske romaner med originale synsvinkler. Det var først med to hovedbøker i bokklubb i 1983 og 1989 at hun ble et kjent navn for allmennheten, og Skammen som utkom i forfatterens 71. år, ble en publikumssuksess med sin skildring av et NS-barns liv gjennom 60 år. Suksessen ble senere fulgt opp med en dramatisering av Skammen på Nationaltheatret i 1999, med Anne Krigsvoll i hovedrolle som Idun Hov.[5]
Haffs bøker er oversatt til engelsk, fransk, nederlandsk, spansk, italiensk og latvisk.[4]
Bergljot Hobæk Haff var mor til Marianne Hobæk Haff som er professor i fransk lingvistikk.[4]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Raset – roman (1956)
- Liv – roman (1958)
- Du finner ham aldri – roman (1960)
- Bålet – roman (1962)
- Skjøgens bok – roman (1965)
- Den sorte kappe – roman (1969)
- Sønnen – roman (1971)
- Heksen – roman (1974)
- Gudsmoren. En menneskelig komedie – roman (1977)
- Jeg, Bakunin – roman (1983)
- Den guddommelige tragedie – roman (1989)
- Renhetens pris – roman (1992)
- Skammen – roman (1996)
- Sigbrits bålferd – roman (1999)
- Den evige jøde – roman (2002)
- Attentatet – roman (2004)
Priser
[rediger | rediger kilde]- Gyldendals legat 1962
- Kritikerprisen 1962, for Bålet
- Gyldendals legat 1974
- Dobloug-prisen 1985
- Det Norske Akademis Pris 1988
- Aschehougprisen 1989
- Amalie Skram-prisen 1995
- Brageprisen 1996 Skammen
- Kritikerprisen 1996, for Skammen
- Riksmålsforbundets litteraturpris 1996
- Anders Jahres kulturpris 1998
- To ganger nominert til Nordisk råds litteraturpris, for Den guddommelige tragedie og for Renhetens pris.
Litteratur om Haff
[rediger | rediger kilde]- Zagar, Monika. «Bergljot Hobæk Haff: Skammen. Å tale med og for far» I: Norsk litterær årbok 2000
- Bliksrud, Liv. «Metafysikk og tvisyn. Nedslag i Bergljot Hobæk Haffs forfatterskap» I: Norsk Litterær Årbok 1990
- Bjørneboe, Therese. «Sør-afrikansk requiem. Intervju med Bergljot Hobæk Haff» I: Vinduet nr 1, 1989
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 12. april 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12320654z; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
- ^ a b c «Bergljot Hobæk Haff er død». Dagbladet. 20. februar 2016.
- ^ «Skammen». sceneweb.no. Besøkt 2. oktober 2016.