Hopp til innhold

Galway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Galway
Gaillimh (ga)
Fra toppen; venstre til høyre: Katedralen i Galway, Universitetet i Galway, torget Eyre Square, havnen i Galway, Long Walk

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsConnacht
GrevskapGalway
StatusBy (city)
Grunnlagt1124 (Julian)
PostnummerH91
Retningsnummer091
Areal53,43 km²
Befolkning83 456 (2022)
Bef.tetthet1 561,97 innb./km²
Høyde o.h.25 meter
Nettsidewww.galwaycity.ie/
Posisjonskart
Galway ligger i Irland
Galway
Galway
Galway (Irland)
Kart
Galway
53°16′22″N 9°02′30″V
Galway på Commons

Galway (irsk: Gaillimh) er administrasjonsbyen i Galway innenfor provinsen Connacht vest i Irland. Den ligger ved elven Corrib mellom innsjøen Lough Corrib og Galwaybukten, og er den sjette mest folkerike byen på øya Irland og den fjerde mest folkerike i republikken Irland. I henhold til folketellingen i 2022 har den en befolkning på 83 456 innbyggere.[1]

Galway, som lå nær en eldre bosetning, vokste rundt et festningsverk bygget av kongen av Connacht i 1124. Et kommunalt charter i 1484 tillot innbyggerne i den da befestede byen å danne et råd og en borgermesterskap. I stor grad kontrollert av en gruppe handelsfamilier, kalt for «Galways stammer», hovedsakelig av anglo-normannisk opprinnelse,[2] vokste byen til en handelshavn. Etter en periode med nedgang på slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-årene er Galway etablert som et turistmål kjent for festivaler og arrangementer, blant annet kunstfestivalen Galway Arts Festival, grunnlagt i 1978.[3]

Galway ble kåret til Europeisk gastronomiregion i 2018, en tittel som gis en gang årlig av Det internasjonale institutt for gastronomi for stimulere til bedre matopplevelse.[4][5] Byen ble utpekt av UNESCO som europeisk kulturhovedstad i 2020, sammen med Rijeka i Kroatia.[6]

[rediger | rediger kilde]

Byens navn er avledet fra det irske navnet Gaillimh, som i sin tid dannet den vestlige grensen til den eldre bosetningen, Dún Gaillimhe, «Gaillimh-borgen».[7] Mytiske og alternative avledninger av navnet er omtalt i History of Galway. Historisk sett ble navnet anglisert til Galliv eller Gallive,[8] noe som lå nærmere den opprinnelige irske uttalen. Byens navn på latin er Galvia. Innbyggere i byen blir referert til som galwegianere.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Den spanske bue i bymuren
Kaien ved elven Corrib nær den spanske bue en vinterkveld.
Katedralen i Galway.

Festningen Dún Gaillimhe («Borgen ved munningen til Gaillimh»), senere kalt Galway Castle på engelsk, ble fullført i 1124 av Tairrdelbach Ua Conchobair (1088–1156), som var konge av Connacht og overkonge av Irland.[9] Festningen fungerte som en marinebase som flåten hans opererte fra,[10] og en ny bosetning vokste fram rundt den. Under den normanniske invasjonen av Connacht i 1230-årene ble Dún Gaillimhe erobret av Richard Mor de Burgh, som hadde ledet invasjonen. Da den senere familien de Burgh til slutt ble gælisert, presset de mektige kjøpmennene i byen, de såkalte «stammene i Galway», på for større kontroll over den befestede byen.[11]

Det førte til at de fikk full kontroll over byen og at byen fikk status som borgermester av den engelske kronen ved kong Rikard III i desember 1484.[12] Galway tålte vanskelige forhold sammenlignet med sine irske naboer. Et varsel over den vestlige porten til byen, fullført i 1562 av ordfører Thomas Óge Martyn, uttalte «Fra de grusomme O'Flahertys må Gud beskytte oss». En vedtekt forbød de innfødte irene (i motsetning til byens irsk-normanniske borgere) ubegrenset tilgang til Galway, og sa «verken O’ eller Mac skal strutte eller svirre gjennom gatene i Galway» uten tillatelse.[13]

I løpet av middelalderen ble Galway styrt av et oligarki av fjorten handelsfamilier (tolv som hevdet å være av normannisk opprinnelse og to av irsk-normannisk opprinnelse).[14] Dette var «Galways stammer» (irsk: Treibheanna na Gaillimhe). Byen trivdes med internasjonal handel, og i middelalderen var den den viktigste irske havnen for handel med Spania og Frankrike. Den mest kjente påminnelsen fra den tiden er ceann an bhalla («enden av muren») i bymuren, nå kjent som den spanske buen, konstruert under borgermesterskapet til Wylliam Martin (1519–20). I 1477 fikk Galway besøk av Christofer Columbus, muligens et opphold på en reise til Island eller Færøyene. Syv eller åtte år senere bemerket han i margen på sin kopi av Imago Mundi noe uklart:

Menn fra Cathay har kommet fra vest. [av dette] har vi sett mange tegn. Og spesielt i Galway i Irland har en mann og en kvinne, med ekstraordinært utseende, kommet for å lande på to trestammer [eller tømmer? eller en båt laget av slike?] —Christofer Columbus

En forklaringen på disse likene er at de var inuitter som ble feid østover av den nordatlantiske strømmen.[15]

Den befestede byen Galway i 1651.

I løpet av 1500- og 1600-tallet forble Galway for det meste lojal mot den engelske kronen, selv under den irske gjenoppblomstringen, kanskje av hensyn til overlevelse. Imidlertid hadde byen i 1642 alliert seg med det katolske forbundet i Kilkenny under den britiske borgerkrig (også kalt for krigen i de tre kongeriker) i årene 1639 og 1651. Under den resulterende Oliver Cromwells erobringen av Irland, erobret Cromwells styrker byen etter en ni måneder lang beleiring. På slutten av 1600-tallet støttet byen jakobittene i Vilhelmskrigen i Irland og ble erobret av den engelske regjeringshæren etter en svært kort beleiring ikke lenge etter slaget ved Aughrim i 1691. De store familiene i Galway ble ruinert. Byen led senere ytterligere under den store hungersnøden i 1845–1852.[16]

Kommunikasjon

[rediger | rediger kilde]

Tre av de nasjonale hovedveiene går til Galway: N17 fra nord (Tuam, Sligo og Donegal); N6 fra øst (Athlone og Dublin) og N18 fra sør Shannon, Limerick og Cork). Byen har også jernbaneforbindelse med Dublin og andre byer.

Galway Airport har flyvninger til flere destinasjoner på De britiske øyer, og Shannon International Airport ligger omkring 90 minutters kjøring unna.

Elven Corrib renner fra Lough Corrib og ut i havet i Galwaybukten. 16 km vest for byen ligger An Spidéal.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Census of Population 2022 - Preliminary Results, Central Statistics Office. 2022. «Table 2.2 Population by local authority, 2022 [..] Galway City [..] 83,456»
  2. ^ O'Laughlin, Michael (17. desember 2010): «The 14 Tribes of Galway», Irish Central
  3. ^ «Festivals And Events», Thisisgalway.ie
  4. ^ «Galway-West of Ireland 2018» Arkivert 9. juni 2020 hos Wayback Machine., Europeanregionofgastronomy.org
  5. ^ European Region of Gastronomy
  6. ^ Galway 2020 - European Capital of Culture 2020, UNESCO
  7. ^ Quinn, David B. (April 1992): "Columbus and the North: England, Iceland, and Ireland", The William and Mary Quarterly, Third Series, 49(2), s. 278–297
  8. ^ Kavanagh, Mary (2000): Galway-Gaillimh: a bibliography of the city and county. Galway County Council.
  9. ^ Blake-Forster, Charles Ffrench (1872): «The Irish chieftains; or, A struggle for the crown. McGlashan and Gill. Sitat: In 835 the plundering Danes [..] burned the village which then stood on the present site of Galway. In 1124 the village was rebuilt, and [..] a strong castle was erected»
  10. ^ Martyn, Adrian (2016): The tribes of Galway, 1124-1642. ISBN 978-0-9955025-0-5. OCLC 985506115; s. 30–35
  11. ^ Hardiman, James (1820): The History of the Town and County of Galway, Kennys Bookshops and Art Gallerie, s. 59.
  12. ^ «Within the Walls of Medieval Galway», Ouririshheritage.org. Sitat: «In 1484, Richard III granted Galway a charter, permitting its citizens to form a corporation and to elect a mayor»
  13. ^ «Galway», Irish Turism
  14. ^ De hadde navn som Athy, Blake, Bodkin, Browne, Darcy, Deane, Font, Ffrench, Joyce, Kirwin, Lynch, Martyn, Morris, og Skerrett.
  15. ^ Quinn, David B. (April 1992): «Columbus and the North: England, Iceland, and Ireland», The William and Mary Quarterly, Third Series, 49(2), s. 278–297
  16. ^ «The Great Famine in Galway», Galway Advertiser. 16. juni 2011

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Galway&oldid=24770401»