Opprøret i Bahrain i 2011–2012

«Marsjen for lojalitet ovenfor martyrer» 22. februar.

Demonstranter slo leir i Perlerundkjøringen i al Manāmah, som var protestenes senter før den ble revet 18. mars. Bilde fra 4. mars 2011.

Opprøret i Bahrain i 2011–13 (arabisk: الاحتجاجات البحرينية 2011-2013; al-Lāǧtaǧāǧāt al-Baḥrayniyyah 2011-2013), også kalt 14. februar-revolusjonen (ثورة 14 فبراير; Ṯawrah 14 fibrāyir) er en rekke demonstrasjoner som utgjør en vedvarende kampanje med sivil motstand i kongedømmet Bahrain (al-Baḥrayn), som ligger i Den persiske gulf. Opprøret regnes som en del av revolusjonsbølgen som har blitt kjent som den arabiske vår, som begynte med Muḥammad al-Būʿazīzīs selvpåtenning i Tunisia 17. desember 2010. Protestene i Bahrain hadde i utgangspunktet som mål å oppnå større politisk frihet og likhet for majoritetsbefolkningen av sjiamuslimer, men etter hvert som det utviklet seg krevde også protestantene slutten på kong Ḥamad bin ʿĪsā al-Ḫalīfā, etter et blodig raid 17. februar mot protestantene ved Perlerundkjøringen i hovedstaden Manama.

Protestantene i Manama slo leir ved rundkjøringen i flere dager, og den kom til å fungere som protestenes senter. Så mange som 150-300.000 deltok i demonstrasjonene, en betydelig andel av Bahrains estimerte 1,2 millioner innbyggere. Etter én måned, anmodet den baḥraynske regjeringen om at Golfrådet skulle sende tropper og politi, og disse ankom 14. mars. Omtrent en tiendedel av "Halvøysskjoldstyrken" (Gofrådets væpnede gren) ble sendt, og denne inkluderte soldater fra alle de seks medlemsnasjonene i rådet. Dagen etter erklærte kong Ḥamad en tre måneder lang unntakstilstand og militærlov.

Politiresponsen har blitt beskrevet som et "brutalt" angrep på fredelige og uvæpnede demonstranter, inkludert leger og bloggere. Politiet utførte midnattshusraid i sjiamuslimske områder, banket opp folk på sjekkpunkter og nektet medisinsk behandling i en kampanje for å ydmyke demonstrantene. 43 mennesker ble drept, kanskje 1000 såret og mer enn 2929 arrestert, hvorav minst fire døde i fangenskap. En av de første som ble drept i opptøyene, var journalisten Zakariya Rashid Hassan al-Ashiri. Siden har tallet på drepte økt til over 100, med opptil over 5000 sårede.

29. juni opprettet kongen en kommisjon for å granske hendelser under opprøret i februar og mars og konsekvensene av dette. 23. november 2011 rapporterte kommisjonen sine funn. Et år senere har ulike menneskerettighetsorganisasjoner vurdert reformløftene som ble framlagt i BICI. Amnesty International betegner det som "Bahrains brutte løfter"[1].

Demonstrasjonene fortsatte, og regnes fremdeles som pågående i 2013. Ikke minst rundt Bahrains Grand Prix 2012 var det store folkelige protester, etter at løpet året før var blitt avlyst på grunn av demonstrasjonene.

Eksterne lenker

• Bloodied but unbowed – Unwarranted state violence against Bahraini protesters Amnesty International rapport om statlige overgrep under opprøret (engelsk).
• Britisk trente soldater slo ned Bahrain-opprør Den saudiarabiske nasjonalgarden rykket inn i Bahrain - avisartikkel (norsk)
• Bahrains brutte løfter Amnesty Internationals vurdering av BICI-rapporten.