Rhodopis
| Rhodopis | |||
|---|---|---|---|
 Den vakre Rhodope, forelsket i Æsop; gravering av Bartolozzi, 1782, etter original av Kauffman. | |||
| Født | 6. århundre f.Kr. | ||
| Død | 6. århundre f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Hetære | ||
Rhodopis (gresk ροδωπις, virkelige navn er muligens «Dorikha») var en berømt gresk hetære (prostituert) på 500-tallet f.Kr. av trakisk opprinnelse.[1] Hun er den ene av kun to hetærer som historikeren Herodotos nevnte med navn i sin omtale av disses profesjon (den andre var den senere Archidike)[2]
I henhold til Herodotos (og blir senere gjengitt av Strabon, Athenaios, Ovid og det bysantinske leksikonet Suda) var hun en samtidig slave sammen med eventyrfortelleren Æsop, begge tilhørte en herre ved navn Iadmon fra Samos, en øy i Egeerhavet. Hun ble deretter eiendommen til Xanthes, også fra Samos, og som tok henne til den greske byen Naukratis i Egypt. Dette skjedde i løpet av regimet til farao Amasis II. I Egypt fortsatte hun å arbeide som en hetære til fordel for sin herre. Dette førte til at hun møtte Kharaksos, den eldste broren til den kjente poeten Sapfo fra øya Lesbos. Han hadde kommet til Naukratis som handelsmann og ble såpass forelsket i henne at han kjøpte henne fri for «en meget stor sum» penger. Sapfo skrev senere et dikt hvor hun anklaget Rhodopis for å lurt Kharaksos for hans formue.[3]
Kharaksos etterpå dro tilbake til byen Mytilini på Lesbos. Sapfo ga ham overhaling på vers, og den greske historikeren og geografen Strabon (ca. 63 f.Kr. – ca. 24 e.Kr.), som skrev rundt 400 år senere, nevner at Kharaksos handlet i vin fra Lesbos og at Sapfo kalte Rhodopis for «Dorikha». Den greske retorikeren Athenaios fra Naukratis (slutten av 100-tallet og begynnelsen av 200-tallet e.Kr.) kalte hetæren for «Dorikha» og fastholder at Herodotos forvekslet henne med en helt annen kvinne som også het Rhodopis.[4] Han siterte også et epigram av Poseidippos (ca. 310 f.Kr. – 240 f.Kr.), en gresk poet fra Makedonia, som viser til både Dorikha og Sapfo. Ettersom «rhodopis» betyr «rosekinn» kan det like gjerne ha vært et profesjonelt pseudonym.[5] Det er uklart om «Doricha» var Rhodopis' virkelige navn eller ikke.
Rhodopis fortsatte å leve i Naukratis etter at hun var blitt frikjøpt fra slaveriet og hun satte opp et hus med «kvinner av dårlig rykte», bygget seg en driftig forretning og skaffet seg en liten formue. Som en mål for hennes takknemlighet fikk hun bestilt et kostbart offer til gudene, en tiendedel av hennes inntekter gikk til et tempel i Delfi hvor ti jernspidd ble dedikert hennes navn. Herodotos bevitner om at han hadde sett disse.[6]
Det vandret en historie rundt i Hellas om at Rhodopis skal ha bygget den tredje pyramiden i Egypt. Herodot går til store anstrengelser for å hvis hvor absurd denne historien er[1], men historien hadde likevel godt fotfeste og blir gjenfortalt av den romerske forfatteren Plinius den eldre (død 79 e.Kr.) som et ubestridt faktum.[7] Opprinnelsen til denne vandrefortellingen, som er udiskutabel falsk og urimelig, har blitt forklart med stor sannsynlighet av Georg Zoega og Christian Charles Josias Bunsen: Som en konsekvens av navnet Rhodopis ble hun blandet sammen og forvekslet med Nitokris, den egyptiske dronningen og en heltinne i mange egyptiske legender, og som av den romerske taleren Sextus Julius Africanus og av biskop Eusebius av Cæsarea (død 340) blir bekreftet for å ha bygget den tredje pyramide[1]. Selv om dette er mer sannsynlig er det likevel ikke riktig. Den tredje pyramide ble bygget av farao Menkaura (gresk Mykerinos), og kalles derfor også «Menkauras pyramide».
En annen fortelling om Rhodopis, som blir nevnt av Stabon og Claudius Aelianus, gjør henne til dronning av Egypt, noe som i og for seg gjør den felles identiteten hennes med Nitokris mer sannsynlig. Det er sagt at Rhodopis en dag badet (eller vasket klær) i elven ved Naukratis da en ørn stjal den ene av hennes sandaler eller tøfler, fløy avgårde med den og slapp den senere ned i fanget på den egyptiske kongen da han administrerte rettferdighet i Memfis. Tiltrukket av den merkelige hendelsen (ørnen er guden Horus’ symbol) og at sandalen var kostbar hvilte han ikke før han funnet eieren til den vakre sandalen. Så snart han fant henne gjorde han henne til sin dronning[1].
At en farao ville ha giftet seg med slavepike er dog usannsynlig da det var langt under hans stand. Tradisjon tro giftet farao seg med sine søstre, slik tilfellet var med farao Ahmose. Det er dog ikke utenkelig at farao hadde flere slavepiker som elskerinner. Denne varianten av fortellingen om Rhodopis blir betraktet som et eventyr ved at den er til forveksling lik eventyret om Askepott, og betraktes således som en av de eldste opprinnelseshistorie for Askepott. Den er ikke i seg selv den aller eldste Askepott-fortellingen. I Kina er det dokumentert en enda eldre fortelling.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d William Smith, red. (1870): «Rhodopis» i Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, bind. 1, side 268.
- ^ McClure, Laura (2003): Courtesans at Table: Gender and Greek Literary Culture in Athenaus. London, s. 12
- ^ Campbell, s. 187.
- ^ Campbell, s. 15.
- ^ Garland, Robert (2006): Celebrity in Antiquity. London: Duckworth, s. 164 (note 4).
- ^ Herodotos: The Histories 2,135
- ^ Smith, refererer til Plinius den eldres Naturalis Historia, xxxvi. 12. § 17
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Campbell, D. A., red. (1982): Greek Lyric 1: Sappho and Alcaeus, Harvard University Press, Cambridge, Mass., ISBN 0-674-99157-5 (Inneholder fullstendig gresk tekst og engelsk oversettelse, inkludert referanser til Sapfo av antikke forfattere)