Sydnæs Bataljon

Buekorps

Sydnæs Bataljon

7. juni 1863

Sydnæs Bataljon er et buekorps (guttekorps) i Bergen, stiftet i 7. juni 1863.

Buekorpset er et søndagskorps, som betyr at det var et buekorps for allmuen og hadde eksersis på søndager. Sydnæs har eksersis på onsdager og lørdager. Buekorpset ble stiftet i 1863 da noen gutter møttes i Repslager C. Bruns vognremisse i Sydneskleiven.

Området deres på Sydneshaugen var på 1800-tallet mye brukt av byens befolkning og her ble også brent St. Hansbål. Et minne om dette finnes i korpsets emblem som har en bålflamme på toppen. Ellers består det av den norske løve på rød bunn med en kårde, en sabel og to rifler stukket bak. Våpnene representerer tidligere bevæpning brukt i korpset.

Struktur og sammensetning

Korpset er delt inn i 2 kompanier, hvert på 2 pelotonger. Offiserskorpst har følgende sammenslutning: Sjef, 1. kompanisjef, 2. kompanisjef, Fanebærer, 2. løitnant, 4. løitnant, Adjutant, 1. og 2. faneoffiser, Tambur, Tamburmajor (Stokkebærer), 3. og 4. faneoffiser. Korpsets øverste organ er "Styret", og det består av Sjefen, 1. og 2. kompanisjef, fanebæreren, 2. og 4. løitnanten og Tamburen. "Styret" er det samme som i andre buekorps blir kalt for "Rådet". Offisersvalget blir hvert år avholdt på feiringen av stiftelsesdagen, unntagen i jubileumsår da det blir avholdt noe senere. Man velger da inn alle offiserene minus adjutanten som velges av den nye sjefen selv.

Strøket

Korpsets strøk er Sydnes (i de senere år ofte feilaktig omtalt for Nygårdshøyden). Den vanlige eksersisen foregår utenfor Sydneshaugen skole, på Vinjesplass. Korpset har også en sterk tilknytning til Møhlenpris hvor korpset marsjerte og hadde utmarsj i 1881, og man har blant annet den årlige kolonnemarsjen her. Et av byens lørdagskorps, Nygaards Bataljon, holder også til i den sørlige del av Møhlenpris ved Nygårdsparken.

Stiftelsesdagen

Den viktigste dagen i løpet av sesongen er feiringen av stiftelsesdagen. Den blir alltid lagt nærmeste lørdag til 7. juni. Dette er også sesongavslutningen, og her all heder og ære deles ut.

Slagere

Sydnæs har alltid hatt gode slagere, og er det eneste korpset som har vunnet slagerkonkurransen på Buekorpsenes Dag mer enn en gang (De har vunnet den hele 5). De var også de første i Bergen som fikk egne paradetrommer. Disse fikk de på 120-årsjubileèt i 1983.

SSS-alliansen

De har ifra 1978 vært en del av SSS-alliansen sammen med Skansens Bataljon og Sandvikens Bataljon. SSS-alliansen er dermed byens eldste eksisterende allianse av søndagskorps. SSS-alliansen er en fortsettelse av den tidligere SVS-alliansen som besto av Sandvikens Bataljon, Skansens Bataljon og Verftets Kompani (1871–1961) til Verftets ble nedlagt.

Historie

1850-1890-årene: Det landlige Sydnes –fraksjonenes tid

Sydnæs eldste historie er en temmelig komplisert sak. Det dreier seg ikke bare om ett kontinuerlig korps, men om opptil fire ulike korps som vekselvis avløste og/eller tok opp igjen hovedkorpset Sydnæs Bataljon. Dette hadde sammenheng med at det i eldre tider på Sydnes var tre guttelag som hadde vært sitt lokalt geografiske kjerneområde. Dette var Haugeguttene (Sydneshaugen sør for Dragefjellet), Dragefjellsguttene og Kleiveguttene (Sydneskleiven). Sydnes- og Nygårdshøyden var stort sett landlig idyll, med gårder, beitemarker og gressende buskap. Bebyggelsen var stort sett knyttet opp mot Sydneskleiven som utgjorde Bergens vestre hovedinnfartsåre eller til skipsnæring og industri i Jekteviken, Dokken og på Møhlenpris.

Allerede på andre halvdel av 1850-tallet eksisterte det buekorps i Sydnesområdet. Kleivens Buekorps og Fastings Buekorps skal ha vært i gang og sistnevnte drar på landtur med lørdagskorpsene Nordnæs Bataillon, Nygaards Bataljon og Dræggens Buekorps i 1862 men forsvinner etter dette.

En forsommerdag i 1863 ble Sydnæs Bataljon stiftet i en vognremisse i Sydneskleiven. Korpset, som var det første samlingskorpset for hele Sydnesområdet varte først til 1869 da kvartalsånden igjen overtok med lokalkorpsene Haugens og Sydnæskleivens. Hovedkorpset kom tilbake i 1873 og 1876-1878 representerte en første glanstid med god uniformering og stor oppslutning. Fra 1881 overtok Dragefjellsguttene for Kleiveguttene som ledende guttelag i korpset, en posisjon de beholdt fram til 1889. Navnet ble også en kort stund Dragefjeldets Compagnie, og eksersisen ble for en periode flyttet til Dragefjellet.

Årene 1882-1883 representerte en kort storhetstid med tilslutning fra flere tilstøtende bystrøk og korpset sto i både størrelse og anseelse kun etter Nordnæs og Dræggens som det fremste av byens buekorps. Korpset framsto godt også i 1889 til tross politiets kampanje mot buekorpsene i 1886-1889 bl.a. grunnet mange landturer utenfor bygrensene.

1890- 1920-årene: Omorganisering og utbygging av Sydnesområdet

Fra 1889 til ca. 1895 overtok Haugeguttene som ledende guttelag i Sydnæskorpset. I 1892 ble korpset reorganisert til dagens farger (blå/hvit) og soldatbevæpningen endret fra kårder til tregevær. Årene 1892-1929 var en variabel tid med vekselvis glanstider med langt over 100 deltagere til nedleggelser i 1899, 1905-1909 og 1925-1929 – ofte grunnet generasjonskifter blant offiserene bl.a. ved at de dro til sjøs. Denne tid kan trekkes som skillelinje mellom «det gamle, landlige Sydnes med de tre guttelag» til den mer «moderne, ensartede, bebygde bydel» der korpset vokste fram til å høste svært god interesse fra beboende i strøket i perioden.

1930-1940-årene: Byråkratisering, idrettsglede og krigen

I 1929 startet gjenreisingen av korpset som nå byråkratisertes med nyskrevne lover, journaler, kassabøker etc. Forløperen til Eldre Sydnæsgutters Forening ble stiftet i 1931. I 1933 ble tregeværene byttet ut med rifler. 1930-tallet var ellers preget av mye idrett i buekorpssammenheng og mer samarbeid alle buekorpsene mellom. Krigen 1940-1945 satte en midlertidig stopper for buekorpseksersis, men korpset avholdt valg og samlet inn effekter gjennom krigsårene slik at de allerede ved frigjøringen og 17. mai våren 1945 kunne stille mannsterke på linje. Etterkrigstiden 1945-1949 var preget av jevnt over 100 deltagere og Sydnæs var blant de største søndagskorps med en god framtreden.

1950-1980-årene: Fritidsklubb, reiselyst og storhetstid

Utover 1950-tallet sank oppslutningen noe, men samtidig ble Sydnæs Bataljons Fritidsklubb startet i 1954 i de nye lokalene i Welhavensgate 2-4. Fritidsklubben ble viktig i de kommende tre årtier som en samlende effekt som sveiste sammen gutter fra Sydnes, Møhlenpris, Nygård og tilstøtende områder. Fritidsklubben var nok også viktig for at oppslutningen gjennom 1960-årene, hvor flere andre korps måtte legges ned, var god med jevnt over 50-100 deltagere. På 1960-tallet etablertes korpsets drift i de faste rammene og det tradisjonelle mønsteret vi kjenner igjen i dag.

Den vellykkede driften samt flere vellykkede turer til Østlandet på 1970-tallet gjorde at korpset befestet seg som et av byens største og mest veldrevne korps fram til 1990-tallet. I 1973 ble riflene byttet ut med buer, som er dagens bevæpning. I 1978 ble korpset invitert til å bli med i allianse med Sandvikens Bataljon og Skansens Bataljon i det som ble SSS-alliansen. Antallet i korpset i 1970-1985 var mellom 100-160 gutter. Gode trommeslagere ble i denne tiden varemerke for korpset, og ved jubileet i 1983 fikk korpset som det første av byens korps paradetrommer til bruk på store dager.

Omstillinger på midten av 1980-tallet bidro til noe nedgang i antall fra 120 deltagere i 1983 til noe under 100 deltagere i 1986-1990. De aller fleste buekorpsene merket i denne perioden en begynnende rekrutteringssvikt som tiltok utover 1990-tallet, noe som nok også hang mye sammen med tiltagende fraflytting av barnefamilier fra de sentrale strøk og for Sydnæs Bataljon sin del en stadig mer dominerende studentmasse på Nygårdshøyden og Sydnes.

1990-2010 årene: Rekrutteringsproblemer, motgang og ny giv

I 1991 var det blant offiserene enda et generasjonsskifte, og dette er starten på en sammenhengende nedgang i antall medlemmer i korpset fram til 1997 da korpset hadde ca. 35 deltagere på det meste. En kort fremgang oppsto i 1998-1999 med 60-80 deltagere. Likevel var oppturen kortvarig med rekordlavt deltagerantall i 2001. De dårlige sesongene ga næring til nytt engasjement hos offiserene som ville rette på inntrykket. Samtidig møtte guttene en periode motbør i stadige konfrontasjoner (kasting av mat og vann ut vinduer) med buekorpsfiendlige i strøket og negative presseoppslag. Rundt århundreskiftet reorganiserte ESF seg og fikk ny giv i så vel sitt arbeid med å støtte korpset som det sosiale miljøet blant gamlekarene. I 2006 dro korpset på sin første utenlandstur til Göteborg i Sverige.

Antall deltagere mellom 2002 og 2011 har variert mellom 30-50 gutter. De siste par årene etter 2012 har korpset vært nær nedlagt flere ganger grunnet mangel på offiserer. 150-årsjubileet ble markert med stor feiring i 2013, men antall deltagere var kun 29 på det meste. Våren 2016 flyttet korpset fra de kommunale lokalene i Thormøhlens gate 23 til privat leide lokaler i Welhavens gate 66. Korpset satser nå sterkt på økt tilknytning til nærmiljøet og storsatsing på fritidsklubben i de nye lokalene for å gjenreise Sydnæs Bataljon.

Litteratur

Gjerstad, Jo. Buekorpsene i Bergen, Bergen kommune 2005 ISBN 82-7128-383-9 (hefte]
Iversen et al. Sydnæs Bataljons Historie 1863-1963, A.s. Ingvald Nielsens Boktrykkeri 1963
Thorsen et al. Sydnes og Bataljonen - Sydnæs Bataljon 1863-2013, John Grieg AS 2013 ISBN 978-82-7129-287-4

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
Buekorpsene.com Arkivert 19. desember 2005 hos Wayback Machine.