Hopp til innhold

ALGOL 58

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
ALGOL 58
ParadigmeMulti-paradigme: Prosedyrisk programmering, imperativ programmering, strukturert programmering
Designet og utviklet avFriedrich Ludwig Bauer, Heinz Rutishauser, Klaus Samelson, John Backus, Charles Katz, Alan Perlis
Typetildeling statisk, sterk
Påvirket av
Fortran, Plankalkül

ALGOL 58, opprinnelig var betegnelsen IAL foreslått, er et programmeringsspråk i familien ALGOL. Det ble utviklet etter et initiativ i oktober 1955 og ble presentert 1958.[1] Språket introduserte begrepet sammensatte utsagn, men begrenset dette til flytkontroll.

Et sammensatt utsagn er en gruppe av utsagn som syntaktisk blir behandlet som ett eneste utsagn, dette gjør programmteksten oversiktligere. I Algol 58 og mange senere programmeringsspråk ble dette gjort ved å samle utsagnene i parentesparet begin og end, forskjellige andre språk som for eksempel C bruker { og }.

begin
    1. utsagn      
    2. utsagn      
    ...      
end 

Etterfølgeren Algol 60 utvidet dette konseptet ved å knytte identifikatorenes gyldighetsområder til blokker (blocks).

En spesiell versjon av Algol 58, JOVIAL, ble lansert 1960 og var spesielt utviklet for innebygde systemer. JOVIAL var i bruk til 2008 eller lenger.[2]

Eksempler på programmering i Algol 58

[rediger | rediger kilde]

Dette programmet regner ut gjennomsnittet av alle elementene i en array, det er skrevet i referanse-Algol. I en konkret implementasjon ville det ha et avvikende utseende. Se det samme eksempelet under Algol 60 til sammenlikning.

 comment    the main program (this is a comment);
  
 begin
 Main:      array (Data[1:1000])
            Read Int(N);
   
     for    i:=1 (1) N
 begin      Read Real(val);
     if     (val<0) Data[i]:= -val
     if     (val≥0) Data[i]:= val
 end
       
     for    i:=1 (1) N
            sum:=sum + Data[i]
 
            avg:=sum/N;
            Print Real(avg)
 
 integer    (N, i)
 end        Main

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «History of ALGOL - Timeline». Computer History Museum. 21. mars 2013. Besøkt 21. mai 2013. 
  2. ^ «Upgrade drags Stealth Bomber IT systems into the 90s». Science (The Register). 11. juli 2008. Besøkt 21. mai 2013. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata