Tårnseiler
| Tårnseiler | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Apus apus (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| tårnseiler/tårnsegler, tårnsvale | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Infraklasse | Moderne nåtidsfugler | ||
| Hyperorden | Moderne fugler | ||
| Orden | Seilerfugler | ||
| Familie | Seilerfamilien | ||
| Slekt | Apus | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hekker i trær og bygninger | ||
| Utbredelse: | Namdapha National Park (endemisk) | ||
 overvintringsområdene er merket med gult | |||
Tårnseiler eller tårnsegler[2] (Apus apus) er en art i seilerfamilien og regnes som en langdistansetrekkfugl. Den har svært korte lemmer, og det vitenskapelige navnet, som er beslektet med gresk, betyr faktisk «uten bein».
Før i tiden ble den kalt «Djevelens fugl».[3]
Noen har hevdet at arten kan holde seg på vingene i opptil tre år, uten å lande, men dette har aldri blitt dokumentert. Det er derimot nå bevist at den kan holde seg på vingene i opp mot ti måneder i strekk.[4] Ifølge noen kilder kan det dreie seg til og med fra to til tre år.[3] Tårnseileren spiser, sover og parer seg på vingene, og lander kun for egglegging eller kortere hvile.[3] Nominatformen hekker blant annet i Norge, hovedsakelig på Sørvest- og Nordvestlandet, Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag.[5]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Tårnseileren blir rundt 16–18 cm lang og veier typisk 31–52 g.[6] Vingespennet utgjør cirka på 40–50 cm. Arten ble tidligere kalt tårnsvale, men siden den ikke er i slekt med svalene fikk den nytt navn.[7] I motsetning til svalene er tårnseileren mørk i buken. Den brunsvarte fargen brer seg over hele fuglens fjærdrakt, bortsett fra på strupen, der den har en lys flekk, og undersiden av vingene og stjerten, som er lysere. Stjerten som sådan er kløftet.
De sigdformede vingene er svært lange og spisse, og de undre ekstremitetene svært korte. Det gjør at fuglene ikke kan ta av fra flater, og derfor aldri lander i flatt terreng. Når den lander er det som regel på en grein, kraftledninger og andre steder der den kan gripe fast med de korte lemmene, uten at vingene når ned i underlaget.[8] Tårnseilerne er raske flygere som kaster seg fram og tilbake på insektjakt, eller på flytur med artsfrender. Lyden er et karakteristisk skrikende og gjentatt "sriii".
Inndeling og utbredelse
[rediger | rediger kilde]Tårnseiler eksisterer i kraft av to underarter.[6]
- Apus apus, tårnseiler
- A. a. apus (vesttårnseiler), nominatformen er utbredt i Nordvest-Afrika og Europa og østover til Bajkalsjøen og Iran; overvintrer i Afrika (hovedsakelig i DDR Kongo, Tanzania, Zimbabwe og Mosambik)[6]
- A. a. pekinensis (østtårnseiler), er utbredt fra Iran og Kaspihavet og østover til Afghanistan, Himalaya, Nepal, Mongolia og det nordlige Kina: overvintrer i Afrika (hovedsakelig i Namibia og Botswana)[6]
Fugler i Sørvest-Asia har av og til blitt klassifisert som en egen underart (A. a. marwitzi), men en slik inndeling savner generell aksept.[6] Den israelske populasjonen er en intermediatform mellom nominatformen og A. a. pekinensis.[6]
Atferd
[rediger | rediger kilde]
Tårnseileren lever av små flygende insekter og edderkopper, såkalt luftplankton. I hekketiden samler de opp insektene i små baller på ca. 1 gram som de mater ungene med. Disse ballene som oppbevares i strupen kan enkeltvis inneholde mer enn 1000 insekter og edderkopper.
Det er kun i hekketiden tårnseilerne jevnlig lander for å hvile, ruge eller mate ungene. Ellers er de normalt på vingene. De kan sove mens de flyr, ofte i høyder på opp til 3 000 moh. A. a. pekinensis i Himalaya oppholder seg typisk i høyder på 1 500–3 300 moh og de jakter føde helt opp mot 4 000 moh. I Ladakh er underarten observert helt opp til 5 700 moh, under trekk.[6]
Tårnseilere kan hekke enkeltvis eller i kolonier. Reirplassen legger den til hulrom i bygninger, under takpanner, i fuglekasser og hakkespetthull som passer, samt i klippevegger. Reiret lages med gresstrå, blader, riskvister, ull, knoppskall, frø, tråder, hår, fjær, tekstil- og papirfiber og lignende. Reiret danner en rotete, flat skål med en fordypning midt på, og bindes sammen med klissete spytt, som raskt herder til en armering. Reiret festes til murer, tårn, gamle bygninger, klipper eller hull i trær. Et reir gjenbrukes vanligvis i mange hekkeperioder etter hverandre, de bygges ut og forsterkes med mer materiale og spytt. Gjennomsnittlig diameter for et slikt reir kan øke fra 9 til 15 cm. Ofte består reiret av andre fuglers gamle reir, eksisterende reir fra f.eks. stær, gråspurv eller svartrødstjert overtas ibland med vold og bygges om, iblant også når reiret allerede inneholder egg eller unger.[trenger referanse]
Tårnseilerne kan altså iblant hekke i fuglekasser og er lite sky. Fuglekassene bør være omtrent 30×20 cm og 15 cm høye. 2-3 hvite egg ruges i tre uker før ungene klekker. Ungenes reirtid er på 5 til 8 uker, avhengig av værforhold og tilgjengelige byttedyr eller luftplankton. Ungene kan ligge i reiret i flere dager uten å få mat. Vektreduksjonen kan være enorm, noen ganger på nærmere 60%, noe som er en fysiologisk tilpasning til varierende næringstilgang. Ungen er forlatt av foreldrene etter at de forlater reiret.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av tårnseiler Apus apus som NT for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
- ^ https://ordbokene.no/bm/search?q=t%C3%A5rnseiler&scope=ei
- ^ a b c Macdonald, Helen (29. juli 2020). «The Mysterious Life of Birds Who Never Come Down». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. august 2020.
- ^ Hedenström, A., Norevik, G., Warfvinge, K., Andersson, A., Bäckman, J. & Åkesson, S. (2016) Annual 10-month aerial life phase in the Common Swift Apus apus. Current Biology DOI: 10.1016/j.cub.2016.09.014
- ^ Tor Ålbu (1994). Tårnseiler Apus apus. Norske fugler s. 292–293, Norsk Ornitologisk Forening, 1994. Besøkt 2016-10-31
- ^ a b c d e f g Chantler, P., Boesman, P. & Kirwan, G.M. (2016). Common Swift (Apus apus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
- ^ Hans Petter Kristoffersen (2013). Ukens fugl: Tårnseiler Arkivert 2013-09-17, hos Wayback Machine.. Forskning.no, 22. juni 2013. Besøkt 2016-10-31
- ^ Ed Yong (2016). These Birds Fly Almost a Year Without Landing. National Geographic, Not Exactly Rocket Science, Oct. 27 2016. Besøkt 2016-10-31
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) tårnseiler – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) tårnseiler i Global Biodiversity Information Facility
- (no) tårnseiler hos Artsdatabanken
- (sv) tårnseiler hos Dyntaxa
- (en) tårnseiler hos Fauna Europaea
- (en) tårnseiler hos Fossilworks
- (en) tårnseiler hos ITIS
- (en) tårnseiler hos NCBI
- (en) Kategori:Apus apus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Apus apus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Apus apus – detaljert informasjon på Wikispecies
- The Common Swift (nettside)
- International forum about Swallows, Martins and Swifts
