Hopp til innhold

BCG-vaksine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Japansk BCG-sprøyte og flasker med vaksine og saltoppløsning.

BCG-vaksine er en suspensjon av Bacille Calmette Guérin, som er en svekket versjon av bakterien Mycobacterium bovis, som igjen er en slektning av Mycobacterium tuberculosis, bedre kjent som tuberkulose-bakterien eller tuberkelbakterien. BCG er den eneste godkjente vaksinen mot tuberkulose.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Camille Guérin og Albert Calmette produserte BCG-vaksinen på Pasteur-instituttet i Paris i 1921. BCG-vaksinen ble gitt til spedbarn i Frankrike og flere andre land de neste ti årene og er nå en av verdens mest brukte vaksiner.

Effektivitet

[rediger | rediger kilde]

Det er vist at BCG beskytter de minste barna mot de mest alvorlige formene av tuberkulose, og globalt sett regnes dette som den viktigste effekten av vaksinen. I andre aldersgrupper er vaksine-effekten mer omdiskutert, men studier tyder på at vaksinen har en effekt på å forhindre infeksjon på rundt 20 %, og på å forhindre sykdom på rundt 50 % i vår del av verden. I land nærmere ekvator er effekten av BCG hos større barn og voksne sannsynligvis dårligere. Effekt kan først ventes etter 6 - 8 uker.[1]

BCG-vaksinasjon i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge var BCG-vaksinasjon obligatorisk for alle i aldersgruppen 12–14 fra 1947 til 1995. Fram til 2009 inngikk vaksinen i vaksinasjonsprogrammet for alle ungdommer. Fra 2009 inngår den bare i vaksinasjonsprogrammet for spedbarn med foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose.

Som reisevaksine anbefales BCG-vaksinen for personer som skal være lenge i land med høy forekomst av tuberkulose.

Fram til juni 2018 ble det gitt en generell anbefaling om BCG-vaksine til helsepersonell og studenter i helsefag. Etter juni 2018 anbefales BCG-vaksinen bare for enkelte ansatte med særlig smitterisiko.[1]

Bivirkninger

[rediger | rediger kilde]

Det er normalt at en får en opptil 1 cm stor byll som kan væske. Reaksjonen går tilbake etter 2–3 måneder, og de fleste får et synlig arr. Alvorlige bivirkninger er sjeldne hos personer med normalt immunforsvar.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Tuberkulosevaksinasjon» Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine., Folkehelseinstituttet.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]