Hopp til innhold

Smådøgnfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Baetidae»)
Smådøgnfluer
Nomenklatur
Baetidae
Leach, 1815
Populærnavn
smådøgnfluer,
strømdøgnfluer
bekkedøgnfluer
Hører til
døgnfluer,
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: 900 i verden
15 i Norge
Habitat: i vann og ved vann
Utbredelse: hele verden
Inndelt i
Nymfe eller larve.

Smådøgnfluer, strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer (Baetidae) er en familiegruppe av døgnfluene. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen.

De er utbredt i hele verden, unntatt på de kaldeste stedene som antarktis og arktis. Det er flest arter på den nordlige halvkule.

Flere av døgnfluene er modell for fluefiskere som binder fiskefluer, men artene i familien smådøgnfluer er sjeldnere etterlignet.

Kroppen er fra lys gul-brun, til mørkere brun eller svart på farge og mellom 3 og 14 millimeter lang. Artene i denne gruppen har to haletråder (cerci) som voksne, nymfene har tre haletråder.

Vingene er vanligvis klare uten særlige fargetegninger, men ofte er de noe gule i framkanten. Framvingene er lange, avrundet, men ikke så spiss som hos enkelte andre familiegrupper. Bakvingene er små eller kan være svært reduserte.

Smådøgnfluer lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver eller nymfer. I Norden er utviklingen vanligvis ett år, noen arter har to generasjoner. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. De fleste lever lengre enn ett døgn.

Eggene slippes av hunnen på vannoverflaten, og synker ned på bunnen. Smådøgnfluer har nymfestadiet både i dammer, innsjøer, bekker og større elver. Noen er gode svømmere og svømmer korte stykker. Men enkelte arter kryper på bunnen. De lever av organisk materiale, som alger på steiner og planter.

Smådøgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (Eng.).

Systematisk inndeling med norske arter

[rediger | rediger kilde]

I Norge er det 15 arter. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste[1], med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening [1].

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg døgnfluelarvene.

Nomenklaturen følger Puthz.[2]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Johansen & Lunde, 1993
  2. ^ Puthz 1978.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]